spontan abort
- Trådstarter Cisamo
- Opprettet
Creams2019
Flørter med forumet
Jeg har gått med blødninger i 3 uker, og hadde en SA nå i helga.. jeg var 9+4, det var ingen som kunne ta imot meg heller. Ingen som gjør noe før du er over 12 uker, var iallefall det jeg fikk beskjed om. Utrolig trist når sånt skjer! Føler med deg [emoji813]️
Får ikke UL med mindre det er mistanke om rester vil jeg tro, noe de først sjekker med hcg. Det er best for kroppen å ordne opp selv, men det er måte på hvor lenge man skal gå å blø om kroppen ikke gjør det selv. Jeg fikk ultralyd i uke 10/11 pga mistanke om at fosteret var dødt.
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Må dessverre ofte vente litt med UL.
Etter 6+0 er UL sikrere enn blodprøver, men samtidig kan man jo se om HCG faller gjennom blodprøver. Mange som ikke forstår at man har behov for å vite og bare gjemmer seg bak at man ikke kan gjøre noe og at det er vanlig...
Lykke til
Etter 6+0 er UL sikrere enn blodprøver, men samtidig kan man jo se om HCG faller gjennom blodprøver. Mange som ikke forstår at man har behov for å vite og bare gjemmer seg bak at man ikke kan gjøre noe og at det er vanlig...
Lykke til
Dårlig at det er så få som får ul 
Tror det kommer an på hvilket sykehus det er snakk om, og hvor forståelsesfulle mennesker man møter.
Jeg fikk ultralyd både før og etter jeg ble satt i gang, jeg var i uke 10 og utviklingen hadde stoppet i uke 5-6.
Fikk også komme rett til sykehuset og være der når aborten foregikk.
Får vondt av å se at alle ikke får like god oppfølgning.
Tror det kommer an på hvilket sykehus det er snakk om, og hvor forståelsesfulle mennesker man møter.
Jeg fikk ultralyd både før og etter jeg ble satt i gang, jeg var i uke 10 og utviklingen hadde stoppet i uke 5-6.
Fikk også komme rett til sykehuset og være der når aborten foregikk.
Får vondt av å se at alle ikke får like god oppfølgning.
Da gynekologen som konstaterte ma så hvordan jeg reagere på beskjeden (måtte ligge i 45min på pauserommet på klinikken da jeg nesten besvimte) sa han at jeg skulle ringe neste gang jeg fikk positiv test for å sette opp time til tul. Så her er det åpenbart store forskjeller i oppfølging ja...
Hvordan gikk det? :-/
Så godt. Jeg fikk også beskjed fra sykehuset om å ta kontakt med legen min med en gang jeg fikk positiv test, så skulle jeg få både hcg-blodprøver og tidlig ul. Det er jo ingen forsikring på at det kommer til å gå bra neste gang, men jeg slipper ihvertfall å gå lenge og tro at alt står bra til. De vet litt av historien min, så de vet vel at jeg trenger det.
Det skulle vært obligatorisk med god oppfølgning alle plasser.
Dumt å gå over en mnd fra fosteret er dødt unødvendig. Neste gang skal jeg høre på magefølelsen min mer... Prøver la være å krisemaksimere...
Ja, føler akkurat det samme. I hvilken uke stoppet utviklingen med deg? Med meg stoppet det i uke 5-6, litt vanskelig å si siden det hadde begynt å gå i oppløsning.
Uke 7/8. For en kropp jeg har, virkelig et eksempel på at man bør få ekstra sjekk. Jeg tok jo cytotec, i uke 10/11 for en uke siden og trodde jeg så et noe nedbrutt fosteranlegg som kom ut. Etter det har jeg hatt et par styrtblødninger med STORE klumper den siste uka. I dag var vi ute i 4 timer, på vei hjem kjente jeg det rant blod og kom ut klumper, og akkurat da jeg kom meg på do hjemme falt det jammen ut noe som så mer ut som et forsteranlegg. Men jeg er jammen ikke sikker ass, på om alt er ute. Blør ikke noe særlig nå så avventer til mandag å ringe å høre om det bør sjekkes om alt er ute... Herlighet. Hadde en mistanke i går da det lukta skikkelig fostervann av bindet, men prøver jo å ikke krisemaksimere. Men vet neimen ikke om jeg tør gå på jobb mandag om det plutselig skjer igjen. Det kommer moderate-smerter og mye blod når jeg er i aktivitet.
Huff, ikke kjekt. Tror du at du kunne fått en ul og sjekket hvis du ringer dem og spør? Jeg blør enda, men kommer bare blod og ikke klumper lengre.
Blødde ikke en dråpe før jeg fikk modningspillen 10 uker på vei. Helt rart, ingen smerter eller blødninger og mange graviditetssymptomer til tross for at utviklingen hadde stoppet for over en mnd siden.
Når jeg fikk cytotec på sykehuset blødde jeg kjempemye og fikk ul etterpå for å sjekke om alt var ute. Det var veldig greit.
Håper at du har fått ut det verste nå slik at du ikke trenger å tenke på at det er mer igjen.
Jeg har ikke blødd noe særlig før eller etter noen av mine sa/ma, bortsette fra denne gangen. Stoppa nesten tvert etter riene stoppa. Spotta en uke kanskje. Hmm, hvordan var hcg før cytotec? Jeg hadde graviditetssymptomer helt til forrige uke, selv om de var mildere enn før fosteret døde. Nå er de borte, unntatt brekningsrefleksen.
Jeg tror rutinen der er å ta hcg først og så ul om ikke hcg har gått ned nok.
Jeg fikk ikke høre akkurat hvor mye hcg jeg hadde, spurte ikke heller i det vakumet jeg var i. Men de tok blodprøve på meg, regner med at det var det de sjekket. Blodprosenten var fin, da! Men jeg hadde ihvertfall heavy symptomer før jeg tok cytotec.. Nå har det avtatt
Litt trist, men er jo et godt tegn.
Jeg fikk ikke høre akkurat hvor mye hcg jeg hadde, spurte ikke heller i det vakumet jeg var i. Men de tok blodprøve på meg, regner med at det var det de sjekket. Blodprosenten var fin, da! Men jeg hadde ihvertfall heavy symptomer før jeg tok cytotec.. Nå har det avtatt
Ja jeg tror jeg skjønner hva du mener. Samboern forstår ikke hvordan jeg har det, han er støttende men han sier han ikke klarer sette seg inn i det for han synes jeg oppfører meg jo som vanlig. Jeg kom frem til at jeg føler meg tom, og tiltaksløs, for i to mnd levde jeg som gravid og strevde med symptomene døgnet rundt, mens nå har jeg plutselig masse fritid jeg ikke vil ha! Samtidig som jeg er urolig for om jeg virkelig har fått ut alle restene. Klarer samle meg for nødvendige ting med barnet mitt men ellers vil jeg bare tiden skal gå, så fordyper meg med ukomplisert hjernetrim og underholdning, særlig på pcn...
Kjenner selv at jeg er litt irritert på mannen faktisk. Han var lei seg der og da under ultralyden, men ser liksom ut som om han har glemt det allerede. Men jeg tror bare ikke han forstår hvordan det er for noen som har båret dette "barnet" (eller fostersekken). Han er snill, og sier støttende ord men er mer bare for å være snill mot meg. Føler det hadde gjort godt at han viste at han var litt lei seg selv. Jeg kjenner meg så godt igjen i tomheten. Jeg føler meg like tom som livmora mi.
Håper vi begge har fått ut alt av rester og at det blir litt bedre snart.
Da samboern min skjønte at jeg følte meg anneledes enn jeg virker hjalp det. Han ble plutselig veldig tålmodig. Jeg tror han har oppfatta meg som sur på han og lat.
Ja, sorg gjør mye. Sorgen snakker liksom for en, og en er ikke helt seg selv. Jeg vet jo at mannen er lei seg (kanskje tilogmed med enn meg), men jeg er liksom bare så sint på alt. Men egentlig er jeg ikke sint på han eller noen andre, jeg er bare sint for det som har skjedd.