Spillavhengig mann

[Sliten mamma]

Nå skal det sies at mannen heldigvis ikke er avhengig av automatspill som involverer pengetap, men han er avhengig av spill, helst dataspill, men også tv-spill. Mer spesifikt er det World of Warcraft som oppsluker han. Han har spilt spillet i 10 år eller mer. Vi har vært sammen i 5 og et halvt år. Da jeg ble gravid med babyen vi har sammen ble vi enige i at han skulle roe ned spillingen litt og han skulle være villig til profesjonell hjelp dersom han setter livet til side.

Nå kommer en ny utvidelsespakke til spillet og han bestemte seg i dag for å legge seg tidlig (kl 18) for så å stå opp kl 2 i natt slik at han får spilt noen timer før jobb. Han nevnte også at han ønsket å ta en sykedag i morgen. Han er i prøvetiden og det er lite lurt å ta slike sykedager nå.

Generelt er jeg lite fornøyd med spillingen hans og det har vært et problem gjennom hele forholdet vårt. Men det i dag gjorde meg forbannet. Jeg føler meg tilsidesatt fordi han prioriterer tiden sin etter jobb på å sove for så å stå opp midt på natten å spille. Jeg får dermed ikke avlastning for babyen som jeg er hjemme med hele dagen og på natten sover jeg dårlig.

Jeg gråter og gråter. Jeg er utslitt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. De eneste gangene jeg er misfornøyd i forholdet er når familien blir tilsidesatt og dette er en slik periode. Det hjelper ikke å snakke med han. Jeg føler jeg blir manipulert til å tenke at det han gjør er ok. Er det bare jeg som er gal? Har han rett?

Beklager rot. Måtte bare få ut en utblåsning og irritasjon.

 

[Sylvanas]

Altså, jeg synes det er greit at han legger seg tidlig for å stå opp til Legion, dette blir spennende for oss alle. Men det er ikke innafor å ta en sykedag i morgen, og det er ikke innafor å ignorere deg og familiens behov. Her får mannen ekstra tid på datan nå, fordi han til vanlig gjør sitt for familien. Ikke så mye som jeg ønsker, og jeg må hele tiden være på hugget, men det er bare sånn han er. Dessverre lett å bli sånn når man ikke har blitt stilt krav til som barn.

Kan du lage en avtale med han?
Hos oss er avtalen at mannen skal rydde og vaske kjøkkenet grundig. Det trengs virkelig. Det skal han gjøre innen onsdag kl 14.00. Mannen var en gamer da vi møttes, og jeg kan ikke endre på det. Dataspill er hans interesse, som fotball er for andre. Så litt må jeg godta. Det kom jo ikke som et sjokk at han fortsatt var sånn etter å ha fått barn. Men med en liten baby i hus så må man sette sine egne interesser til side litt.
Her er regelen vanligvis at det ikke er noe spilling når lillemor er våken.
Å ha baby er en unntakstilstand. Han SKAL ta sin del av ansvaret.

 

[Sliten mamma]

Altså, jeg synes det er greit at han legger seg tidlig for å stå opp til Legion, dette blir spennende for oss alle. Men det er ikke innafor å ta en sykedag i morgen, og det er ikke innafor å ignorere deg og familiens behov. Her får mannen ekstra tid på datan nå, fordi han til vanlig gjør sitt for familien. Ikke så mye som jeg ønsker, og jeg må hele tiden være på hugget, men det er bare sånn han er. Dessverre lett å bli sånn når man ikke har blitt stilt krav til som barn.

Kan du lage en avtale med han?
Hos oss er avtalen at mannen skal rydde og vaske kjøkkenet grundig. Det trengs virkelig. Det skal han gjøre innen onsdag kl 14.00. Mannen var en gamer da vi møttes, og jeg kan ikke endre på det. Dataspill er hans interesse, som fotball er for andre. Så litt må jeg godta. Det kom jo ikke som et sjokk at han fortsatt var sånn etter å ha fått barn. Men med en liten baby i hus så må man sette sine egne interesser til side litt.
Her er regelen vanligvis at det ikke er noe spilling når lillemor er våken.
Å ha baby er en unntakstilstand. Han SKAL ta sin del av ansvaret.

Jeg har full forståelse for at han gleder seg, jeg spiller WoW jeg også og jeg gleder meg selv. Men at han setter oss til side er noe jeg tar hardt på. Før babyen kom har jeg følt at jeg er nummer to i rekken. Nå er jeg nummer tre; spill, baby, meg. Jeg får såvidt kontakt med han.

Vi klarer ikke bli enige. Han blir sur når jeg nevner noe. Jeg kan ikke endre han, men det driver meg til vanvidd. Her er det spilling døgnet rundt for han. Han tar lite del når det kommer til babyen.

 

[Orly]

Er jo selvsagt helt ok å ha interesser, men når disse interessene går ut over familielivet, så går det for langt. Har også en gamermann, men han har, på eget initiativ, forstått at han kan faktisk ikke spille når barna er våkne. Og vi har leggetid klokken 11, for jobb kommer før spilling. Ta en prat med ham. Det er ikke greit!

 

[Sliten mamma]

Er jo selvsagt helt ok å ha interesser, men når disse interessene går ut over familielivet, så går det for langt. Har også en gamermann, men han har, på eget initiativ, forstått at han kan faktisk ikke spille når barna er våkne. Og vi har leggetid klokken 11, for jobb kommer før spilling. Ta en prat med ham. Det er ikke greit!

Har prøvd å snakke med han. Alt han kommer med er "du prøver bare å sende meg på en guilt trip". Dette gjør at jeg får mer følelse av at det jeg gjør er galt når jeg bare vil ha en løsning på problemet før jeg legger meg. Sitter på badet og gråter. Orker ikke gå ut. Alt på grunn av ordene han kommer med.

 

[Sylvanas]

Har prøvd å snakke med han. Alt han kommer med er "du prøver bare å sende meg på en guilt trip". Dette gjør at jeg får mer følelse av at det jeg gjør er galt når jeg bare vil ha en løsning på problemet før jeg legger meg. Sitter på badet og gråter. Orker ikke gå ut. Alt på grunn av ordene han kommer med.

Hvordan legger du frem saken din? Om du anklager så kommer han nok lett i forsvarsposisjon, spesielt om han innerst inne vet at han spiller for mye. Si "jeg føler" framfor "du gjør ikke" osv. Når det er sagt så er det ingen unnskyldning for å snakke stygt til deg.
Jeg har også følt meg som nummer 2, og gjør det innimellom enda. Det er viktig å opprettholde god kommunikasjon og ikke la ting skli ut når man har med avhengighet å gjøre. Men det er hans problem. Kan du få han med deg til familievernkontoret? Kan du alliere deg med noen som kan ta tak i han? Siden du bor med han så vil han være mer hårsår mot det du sier. Kanskje foreldrene hans kan hjelpe deg? Eller en av hans venner?

 

[87'modell]

Hvis man må "gi" hverandre tid, og man står opp midt på natten for å spille spill, må man søke hjelp.
Hvis man i tillegg vurderer å sette jobben i fare, og ignorerer partnerens behov, og babyens beste, må man IHVERTFALL søke hjelp.

Jeg hadde ikke vært sammen med en sånn person i utgangspunktet, men hadde (hypotetisk) spill, sport, pøbben, whatever vært viktigere enn familien og jobben, eller mine behov hadde blitt så overhørt og neglisjert, hadde det blitt månelyst før jeg hadde reist.

Det er helt greit å ha ha hobbyer, og spill kan fint være en av dem, men da skal det skje på dagtid, etter babyen er lagt, husarbeidet er tatt, og man har hatt tid for seg selv som par først.

Jeg har selv sittet oppe hele natten for å spille data (Diablo 3), men det var før jeg fikk barn...

Hadde jeg vært deg, hadde jeg gitt ham et ultimatum: Spill, eller familien.
Det er ikke nødvendig å spille spill..

 

[Sliten mamma]

Hvordan legger du frem saken din? Om du anklager så kommer han nok lett i forsvarsposisjon, spesielt om han innerst inne vet at han spiller for mye. Si "jeg føler" framfor "du gjør ikke" osv. Når det er sagt så er det ingen unnskyldning for å snakke stygt til deg.
Jeg har også følt meg som nummer 2, og gjør det innimellom enda. Det er viktig å opprettholde god kommunikasjon og ikke la ting skli ut når man har med avhengighet å gjøre. Men det er hans problem. Kan du få han med deg til familievernkontoret? Kan du alliere deg med noen som kan ta tak i han? Siden du bor med han så vil han være mer hårsår mot det du sier. Kanskje foreldrene hans kan hjelpe deg? Eller en av hans venner?

Jeg sier som oftest "jeg føler". De andre gangene er jeg så såret at jeg ikke klarer ordlegge meg på den minst beskyldende måten. Når det er snakk om spill, klarer vi ikke ha god kommunikasjon, da anklager vi hverandre. Får han nok ikke med på noe familievernkontor. Familien hans har ofte snakket med han om spillingen hans, men han mener det er hans liv og han gjør som han vil. Han er veldig ufin noen ganger, men så er jeg fryktelig hårsår av meg. Tåler ikke konfrontasjoner eller krangling.

 

[Sylvanas]

Jeg sier som oftest "jeg føler". De andre gangene er jeg så såret at jeg ikke klarer ordlegge meg på den minst beskyldende måten. Når det er snakk om spill, klarer vi ikke ha god kommunikasjon, da anklager vi hverandre. Får han nok ikke med på noe familievernkontor. Familien hans har ofte snakket med han om spillingen hans, men han mener det er hans liv og han gjør som han vil. Han er veldig ufin noen ganger, men så er jeg fryktelig hårsår av meg. Tåler ikke konfrontasjoner eller krangling.

Men han skal elske deg og se dine behov. Her er han helt i sin egen verden. Da må han ville gjøre noe med situasjonen selv. Føler du at du er nå nippet til å forlate han?

 

[Sliten mamma]

Hvis man må "gi" hverandre tid, og man står opp midt på natten for å spille spill, må man søke hjelp.
Hvis man i tillegg vurderer å sette jobben i fare, og ignorerer partnerens behov, og babyens beste, må man IHVERTFALL søke hjelp.

Jeg hadde ikke vært sammen med en sånn person i utgangspunktet, men hadde (hypotetisk) spill, sport, pøbben, whatever vært viktigere enn familien og jobben, eller mine behov hadde blitt så overhørt og neglisjert, hadde det blitt månelyst før jeg hadde reist.

Det er helt greit å ha ha hobbyer, og spill kan fint være en av dem, men da skal det skje på dagtid, etter babyen er lagt, husarbeidet er tatt, og man har hatt tid for seg selv som par først.

Jeg har selv sittet oppe hele natten for å spille data (Diablo 3), men det var før jeg fikk barn...

Hadde jeg vært deg, hadde jeg gitt ham et ultimatum: Spill, eller familien.
Det er ikke nødvendig å spille spill..

Jeg må prøve å snakke med han i morgen. Jeg har gått på rommet, han har stått opp for å spille. Klarer ikke snakke mer med han i dag. Jeg har også vært der at jeg har spilt hele døgnet, men spiller ikke når babyen er våken, da er hun i fokus hos meg.

 

[Sliten mamma]

Men han skal elske deg og se dine behov. Her er han helt i sin egen verden. Da må han ville gjøre noe med situasjonen selv. Føler du at du er nå nippet til å forlate han?

Tanken er veldig av og på. Dager som denne når jeg nesten ikke har sovet over flere døgn, det har vært slitsomt med baby som får tenner og mye som skal gjøres, føler jeg det mer enn en normal dag etter litt søvn og hvile. Samtidig vil jeg ikke forlate han fordi jeg er så utrolig glad i han.

 

[Netta-Mor]

Oi da.. Dette skjønner jeg så alt for godt! Har selv spilt wow i mange år. Har spilt med Method spillere over lengre tid. Men la det alt på hylla når jeg fikk lille. Har aldri spilt på dagen eller stått opp om natten for å spille. Har vært veldig streng med meg selv på den måten for å ikke bli sugd inn. Det er en avhengighet på høyt nivå. Og de som sier noe annet lyver retten og sletten!
Du blir helt koko i huet, lurer på hva som skjer når du ikke er på. Samt alt du må gjøre i løpet av uken for å holde tritt. Øynene blir helt rare fra å se på skjermen over lengre tid osv.. Samt alt man må igjennom når en ny expantion kommer ut.. Sykt glad jeg slipper alt det. Dette spillet passer veldig dårlig midt oppe i babyer! Hvordan raid'e med en baby som kan våkne når som helst, mating osv.. Det går bare ikke! De som spiller så mye og tar dette til det ekstreme (folk jeg kjenner personlig) har besvimt pga de verken går på do eller har tid til å spise!
Nei Enten får han gå sosial eller slutte sier jeg. Det går kun 1 vei hvis man vil være på topp. Og dette har jeg sett utallige ganger. De fleste mister jobben, venner pga de blir mindre sosiale (innbiller seg at wow spillerne er dems venner), går utover familie livet osv.. Du må bare få han til å slutte. Hvis han halvveis slutter vil huet hans fortsatt være i spillet selv om han er med dere.. Jeg lover æresord!

 

[InLoveAndIHateIt]

Kjenner til dette. Her har det heldigvis blitt bedre ettervært som ungen har blitt større å krever mer av han. Men her er han arbeidsledig og spill er det han bruker all ledig tid på. Det er også rømmnings stedet hans når han har dårlige perioder.

 

[Sliten mamma]

Oi da.. Dette skjønner jeg så alt for godt! Har selv spilt wow i mange år. Har spilt med Method spillere over lengre tid. Men la det alt på hylla når jeg fikk lille. Har aldri spilt på dagen eller stått opp om natten for å spille. Har vært veldig streng med meg selv på den måten for å ikke bli sugd inn. Det er en avhengighet på høyt nivå. Og de som sier noe annet lyver retten og sletten!
Du blir helt koko i huet, lurer på hva som skjer når du ikke er på. Samt alt du må gjøre i løpet av uken for å holde tritt. Øynene blir helt rare fra å se på skjermen over lengre tid osv.. Samt alt man må igjennom når en ny expantion kommer ut.. Sykt glad jeg slipper alt det. Dette spillet passer veldig dårlig midt oppe i babyer! Hvordan raid'e med en baby som kan våkne når som helst, mating osv.. Det går bare ikke! De som spiller så mye og tar dette til det ekstreme (folk jeg kjenner personlig) har besvimt pga de verken går på do eller har tid til å spise!
Nei Enten får han gå sosial eller slutte sier jeg. Det går kun 1 vei hvis man vil være på topp. Og dette har jeg sett utallige ganger. De fleste mister jobben, venner pga de blir mindre sosiale (innbiller seg at wow spillerne er dems venner), går utover familie livet osv.. Du må bare få han til å slutte. Hvis han halvveis slutter vil huet hans fortsatt være i spillet selv om han er med dere.. Jeg lover æresord!

Jeg har alltid vært social, hovedsaklig levler jeg bare, gjør achievements, professions og det hender jeg gjør LFR og dungeons en sjelden gang. Jeg har ikke behov eller interesse for mer enn dette. Han går konstant og tenker på hva det neste som skjer på WoW er. Han skal raid'e, minst 6 timer i uken uforstyrret, så jeg kan ikke gå ut disse timene, jeg må være hjemme å passe på lille. Våkner hun, må jeg ta henne, jeg må gi mat, jeg må skifte bleier. Det er ikke så uvanlig fra sånn det fungerer ellers. Nå er han ikke så ekstrem at han glemmer gå på do eller å spise, det gjør han, men han er altfor oppslukt i dette. Han har vært arbeidsledig i 2 år (har brukt disse årene på å spille) og nå har han endelig fått et jobbtilbud som han kan ha ødelagt fordi han ble hjemme i dag pga Legion. Jeg sa til han at raiding ikke passer inn med baby og på en eller annen måte overbeviser han meg gang på gang at det går så bra. Jeg nevnte også at han trenger profesjonell hjelp under praten vi hadde i går, men det sier han at han ikke trenger. Mulig jeg trenger det fordi han mener jeg "manipulerer han" og tar fra han hans eneste hobby.
Venner har han aldri hatt mange av, og de han har spiller også WoW. Jeg klarer ikke få han til å slutte, jeg er så fortvilet...

 

[Sliten mamma]

Kjenner til dette. Her har det heldigvis blitt bedre ettervært som ungen har blitt større å krever mer av han. Men her er han arbeidsledig og spill er det han bruker all ledig tid på. Det er også rømmnings stedet hans når han har dårlige perioder.

Han var arbeidsledig i 2 år, og fikk for tre uker siden et jobbtilbud med ansettelse dagen etter. Han har jobbet i tre uker og nå tok han seg fri fra jobb (fordi han var "syk") for å spille. Han sier til meg også han ikke er i form, men han sitter foran pcen helt forbanna oppslukt i spillet. Han SPØR meg ikke om jeg trenger avlastning etter røffe netter med mye våkentid. Hva skal jeg gjøre?

 

[Andriella]

Jeg har alltid vært social, hovedsaklig levler jeg bare, gjør achievements, professions og det hender jeg gjør LFR og dungeons en sjelden gang. Jeg har ikke behov eller interesse for mer enn dette. Han går konstant og tenker på hva det neste som skjer på WoW er. Han skal raid'e, minst 6 timer i uken uforstyrret, så jeg kan ikke gå ut disse timene, jeg må være hjemme å passe på lille. Våkner hun, må jeg ta henne, jeg må gi mat, jeg må skifte bleier. Det er ikke så uvanlig fra sånn det fungerer ellers. Nå er han ikke så ekstrem at han glemmer gå på do eller å spise, det gjør han, men han er altfor oppslukt i dette. Han har vært arbeidsledig i 2 år (har brukt disse årene på å spille) og nå har han endelig fått et jobbtilbud som han kan ha ødelagt fordi han ble hjemme i dag pga Legion. Jeg sa til han at raiding ikke passer inn med baby og på en eller annen måte overbeviser han meg gang på gang at det går så bra. Jeg nevnte også at han trenger profesjonell hjelp under praten vi hadde i går, men det sier han at han ikke trenger. Mulig jeg trenger det fordi han mener jeg "manipulerer han" og tar fra han hans eneste hobby.
Venner har han aldri hatt mange av, og de han har spiller også WoW. Jeg klarer ikke få han til å slutte, jeg er så fortvilet...

Jeg hadde gått fra ham tvert jeg... Spiller selv, og jeg fant gubben på WoW faktisk. Og vi spiller begge enda (han WoW, jeg Archeage ), men kun når junior er lagt, og han kan saktens gå å ta ham, hvis han våkner. Så her i huset er det ikke et problem. Men er det hjemme hos deg, som du sier, så er jeg enig med 87'modell: Ultimatum: spill eller familie. Da får han velge, for dette går jo ikke an.

 

[Sliten mamma]

Jeg hadde gått fra ham tvert jeg... Spiller selv, og jeg fant gubben på WoW faktisk. Og vi spiller begge enda (han WoW, jeg Archeage ), men kun når junior er lagt, og han kan saktens gå å ta ham, hvis han våkner. Så her i huset er det ikke et problem. Men er det hjemme hos deg, som du sier, så er jeg enig med 87'modell: Ultimatum: spill eller familie. Da får han velge, for dette går jo ikke an.

Jeg vil liksom ikke gå fra han. Jeg har veldig lyst å skrive til svigermor på facebook og si at jeg ikke klarer mer av hans spilling slik at han skjønner det er alvor når hun tar det opp med han. Men jeg må få snakket med han først, si at jeg vil innføre regler på spilling, det skal kun skje når lille sover. Jeg bare frykter at jeg vil bli manipulert igjen til å tenke at jeg tar feil her.

 

[Andriella]

Jeg vil liksom ikke gå fra han. Jeg har veldig lyst å skrive til svigermor på facebook og si at jeg ikke klarer mer av hans spilling slik at han skjønner det er alvor når hun tar det opp med han. Men jeg må få snakket med han først, si at jeg vil innføre regler på spilling, det skal kun skje når lille sover. Jeg bare frykter at jeg vil bli manipulert igjen til å tenke at jeg tar feil her.

Du må bare sørge for å stå på ditt. Ikke la deg manipulere, når du vet, det er det beste å gjøre. Jeg tror på, at du kan være sterk nok til å stå på.

Klem

 

[InLoveAndIHateIt]

Han var arbeidsledig i 2 år, og fikk for tre uker siden et jobbtilbud med ansettelse dagen etter. Han har jobbet i tre uker og nå tok han seg fri fra jobb (fordi han var "syk") for å spille. Han sier til meg også han ikke er i form, men han sitter foran pcen helt forbanna oppslukt i spillet. Han SPØR meg ikke om jeg trenger avlastning etter røffe netter med mye våkentid. Hva skal jeg gjøre?

Familiesenteret i kommunen din. Der dro jeg med meg min. Da fikk jeg lagt frem hvordan jeg følte det. Å det var en nøytral person der som hørte begge sider av saken. Vi satte opp mål vi skulle nå til neste møte. Å jobba ut fra det. Det hjalp mye for oss. Å det andre var at jeg rett å slette måtte bare gi han ansvar for sønnen vår. Måtte bare si her har du ungen din. Han har spist men vil nok ha mat da og da. Husk å skift bleie å han pleier å sove lur da. Jeg drar å trener feks el.

 

[Marihøns]

Min man spiller også en del, wow er yndlingen her å, men syns han spiller mye på telefonen også, forran lille, som gjør meg gal! Uansett hva jeg sier på det, så kommer en unnskyldning også! Som gjør meg mer forbanna. Hadde han prioritert sp feil og tatt en sykedag pga spill, hadde jeg klikka! I ny og med kan de mannfolka få liv til å gjøre slike ting som å legge seg tidlig, men det skal gå begge veier. Men den sykedager tok kaka! Herregud, et spill er ikke så viktig!