Ventet vårt tredje barn Hadde for noen dager siden en MA ( uke 11 ) Jeg er sint, forbanna, skuffet og lei meg. Men er også glad for de to flotte guttene jeg har fra før.( hadde også en MA i uke 16 før andremann ) Men ønsket om et tredje barn var stort.Nå sitter jeg her med mange vanskelige og tunge tanker.Det jeg synes er vanskeligst er at jeg føler meg så alene med alle følelsene og tankene.Mannen min virker ganske uberørt og forsetter som om alt er som før.Når jeg spør sier han at han synes det er trist det som har skjedd,men jeg tror ikke han forstår hvor tungt jeg tar det.HVer natt sitter jeg oppe alene og gråter. Ingen av oss er flinke til å vise sterke følelser .Jeg prøver å holde maska overfor han for å skåne ham fra å føle seg hjelpesløs og utilpass og for å skåne meg selv fra å føle meg avvist fordi han ikke takler situasjonen.(ble veldig innviklet dette...)Mannen min vil ikke at vi skal prøve igjen mens jeg har et brennende ønske om å bli gravid igjen.Oppe i det hele er det slik at søsteren min og jeg hadde termin samtidig.Det føles tungt å skulle følge hennes gravivitet videre nå...[:(]
sorgen etter en MA
- Trådstarter mamma 3
- Opprettet
Ilona85
Glad i forumet
Uff. Dette var veldig trist å lese[:(] *trøste* Jeg kan ikke tenke meg til hvordan det er å miste sin lille spire fordi det har aldri hendt meg,men jeg vet vist det skulle hendt meg så har det tatt leng tid før jeg har kommet meg opp igjen. Og jeg har full forståele for at du ønsker å bli gravid igjen, så jeg syntes mannen din skal høre på hva du har å si og hva ønske ditt er. Hvist han elsker deg så vil han forstå, det er jeg sikker på[;)] Snakk nå med mannen din. Vis han dine føleser å slipp det ut! Alt bli mye bedre etterpå.
);self.focus();)
Iroim
Elsker forumet
Jeg kan ikke si annet mamma 3 enn at jeg forstår deg så kjempe godt!!! Hadde selv en MA i november, og sliter ennå med det.... Tanken på å prøve å bli gravid igjen er vanskelig, og hverken kropp eller hode er helt klare for det hos meg... Du må finne en måte å bearbeide sorgen på, og her inne er det alltid noen som vil og kan hjelpe. Det er ufattelig vondt når det skjer, men jeg tror på at det som ikke knekker deg, det gjør deg sterkere. Og tenk på de flotte barna du har.
Fikk snakket ordentlig med mannen min.Jeg tenkte at dette for briste eller bære.Angrer ikke på at jeg gjorde det.Han var veldig fortvilet og gråt.Han skjønte jo veldig godt at jeg hadde det helt jævlig og at han syntes det som hadde hendt var ille.Han sa også at han forstod at sorgen blir enda større siden han ikke vil prøve igjen.Han synes vi skal være takknemlige for at vi har to friske flotte gutter.Han er redd for at et nytt svangerskap skal ende med en tredje abort og han vil ikke at vi skal utsette oss for det. Jeg forstår jo hvordan han tenker.Men det viktigste for meg var at han viste at han forstår meg og at han bryr seg.Det var godt for oss begge å få satt ord på det vi føler i stedet for å slite med det hver for oss.Føler meg mye bedre i dag og føler at isen er brutt og at vi begge tør å vise vår sårhet og kan snakke om det som har hendt.Så får vi ta tiden til hjelp og se hva som skjer....
);self.focus();)