Sommerspiren<3

Hope90

Hope90

Pergo baby??
VIP
Da er du endelig på vei, vår lille blomst eller blomster om det som denne heksedoktoren fortalte ossstemmer med at det vil blir født tvillinger :D
Det gjenstår å se!!

Dette er min dagbok for å dele med den som ønsker å følge meg gjennom mitt svangerskap :)

Jeg har en trist abort historie gjennom de siste 2 årene og har opplevd hele 6 aborter i denne tiden. Jeg mistet tvillinger i uke 10/11 for litt over 2 år siden. Etter dette fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne få flere barn og derfor startet jeg ikke på noe prevensjon og et år etter på ble jeg gravid igjen, helt selv, mot alle odds. Men dessverre mistet jeg i uke 6 og jeg mistet på nytt igjen 4 ganger etter dette :(

Men denne gangen vet jeg det skal gå bra!! Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg bare vet det!!

Sommer blomsten du er velkommen<3
 
Last edited:
Og hun kom frem til at jeg har termin den 1. juni så jeg har ikke bommet så veldig :D regnet meg selv frem til den 31 mai :p Så kommer til å holde et bein på hver side av mai og juni frem til en tidlig UL om et par uker :)

Ellers fikk jeg beskjed om at jeg skal jobbe så lite som mulig og ta det mest mulig med ro i det første trimesteret av svangerskapet pga faren for nok en SA. Fikk alt av papirer jeg trenger for å få arbeidsavklaringspenger/svangerskapspenger i disse ukene :) Jeg har bare 8% fast stilling og er avhening av de resterende 70% jeg har vært heldig å få i vikar når den har vært sykdom hver mnd i løpet av den siste tiden :)

Så takk GUD for babyverden for nå kommer jeg til å være mye hjemme fremover enn jeg har vært på lange tider :p
 
Lykke til med svangerskapet! Denne gangen skal det klaffe :) Forresten helt utrolig den turhistorien din, og så kult at det funka!
 
Nocturne82 skrev:
Lykke til med svangerskapet! Denne gangen skal det klaffe :) Forresten helt utrolig den turhistorien din, og så kult at det funka!
Klikk for å utvide …
Takk :D ja de var en fantastisk tur kommer aldri til å glemme det :) denne gangen skal det gå bra det har jeg bestemt :)
 
Da har jeg kommet over den skjebnesvangre morningen til uke 5:D der jeg de siste gangene har våknet til en spontanabort er jeg nå i skrivende stund fortsatt GRAVID:D
For meg er dette nesten som å ha nådd uke 12 :D:D

jeg er 5 uker på vei i dag og til mandag begynner hjerte å slå<3 HURRA:D håper virkelig jeg får time til tidlig UL neste fredag:D
 
Ungmor90 skrev:
Da har jeg kommet over den skjebnesvangre morningen til uke 5:D der jeg de siste gangene har våknet til en spontanabort er jeg nå i skrivende stund fortsatt GRAVID:D
For meg er dette nesten som å ha nådd uke 12 :D:D

jeg er 5 uker på vei i dag og til mandag begynner hjerte å slå<3 HURRA:D håper virkelig jeg får time til tidlig UL neste fredag:D
Klikk for å utvide …

Gratulerer med uke 5! :) Det går nok bra denne gangen skal du se! Må du gå på noe medisiner denne gangen? Gleder meg også til UL, skal ha det 21.november. Føles leeeenge til. Kommer til å lete etter hjertelyd med dopler før det da :) Fra når er det man kan høre den igjen?
 
Nocturne82 skrev:
Gratulerer med uke 5! :) Det går nok bra denne gangen skal du se! Må du gå på noe medisiner denne gangen? Gleder meg også til UL, skal ha det 21.november. Føles leeeenge til. Kommer til å lete etter hjertelyd med dopler før det da :) Fra når er det man kan høre den igjen?
Klikk for å utvide …
Takk :D nei har vært gjennom såpass mange undersøkelser at legen og jeg kom frem til sammen på mandag at det ikke var noe vits for meg å dytte innen noe medisiner fordi det har aldri hjulpet tidligere. Fikk beskjed om å ta det mest mulig med ro :)

Jeg vet hjerte begynner å slå i uke 5+4 og hvis ikke jeg husker helt feil skal det da være mulig å høre det hos legen værtfall fra uke 6+1 :) med første mann fikk jeg høre hjerte for førte gang så tidlig som uke 6+2 så jeg har litt forventninger til å høre det allerede neste fredag om jeg får time hos gyn:)
 
Ungmor90 skrev:
Takk :D nei har vært gjennom såpass mange undersøkelser at legen og jeg kom frem til sammen på mandag at det ikke var noe vits for meg å dytte innen noe medisiner fordi det har aldri hjulpet tidligere. Fikk beskjed om å ta det mest mulig med ro :)

Jeg vet hjerte begynner å slå i uke 5+4 og hvis ikke jeg husker helt feil skal det da være mulig å høre det hos legen værtfall fra uke 6+1 :) med første mann fikk jeg høre hjerte for førte gang så tidlig som uke 6+2 så jeg har litt forventninger til å høre det allerede neste fredag om jeg får time hos gyn:)
Klikk for å utvide …

Så spennende! Jeg har sånn angel sound, så da skal jeg finne fram den igjen :)
 
Det har vært en lang og hard vei mot svangerskap nr 2.

Det hele startet for 2 1/2 år siden like før dattern min fylte 1 år, da fant jeg ut at jeg var gravid (uplanlagt) igjen og dette var en veldig skremmende opplevelse. På denne tiden stod jeg uten jobb, dattern min var som sagt ikke fylt 1 år en gang og tanken på å skulle sette barn nr 2 til verden så kort tid etterpå var virkelig skremmende. Jeg gikk mye frem og tilbake med meg selv i denne tiden for å prøve å bestemme meg fir om jeg skulle beholde eller ta en abort. Mannen min sa klart i fra at han støttet meg uannsett hva slags beslutning jeg måtte komme fem til.

Etterhvert om ukene gikk hadde jeg bare mer og mer problemer med å bestemme meg og det endte med at jeg bestilte timen til abort bare for å kjenne på følelsen og jeg fikk klar beskjed fra legene at jeg hadde helt frem til jeg lå på operasjonsbordet inne på sykehuset til å ombestemme meg.

Jeg gikk igjennom de første undersøkelse, men den dagen jeg skulle inn til UL for å finne ut hvor langt på vei jeg var ombestemte jeg meg. Det kom som øyn fra klar himmel! Om høyere makter har bestemt seg for å gi meg et barn til nå så må det være meningen at jeg skal klare det!

Siden jeg allerede var på vei til sykehuset og nesten kommet frem (har et lite stykke å kjøre) bestemte jeg meg for å reise å møte gynekologen og si ifra at jeg hadde ombestemt meg og spørre pent om de kunne væresåsnill å se til at alt sotd bra til med barnet og det fikk jeg selvfølgelig lov til.

Da jeg lå i stolen på sykehuset og kikket på skjermen kunne jeg se to små mirakler, men så plutselig tok gynekologen og vendte skjermen vekk fra mitt øyesyn. Etter litt lav diskusjon med sykepleiersken fikk jeg beskjeden.: "Det er to fostre her, men jeg må desverre meddele at dette vil ende i en spontan abort om noen få dager da det ikke er noe hjerteslag!"

Hele min verden raste sammen i det ene millisekundet jeg forstod at jeg skulle bli mamma til tvillinger og i det neste raste hele verden sammen. Jeg var knust!!

Tiden som fulgte etterpå var ikke lett. Det skulle gå en uke til jeg skulle få komme tilbake til sykehuset for en utskrapning og i mellomtiden skulle min spontanabort starte. Jeg husker det så godt, det er som et mareritt som har festet seg på hukommelsen og som nekter å slippe taket.

Panikken raste igjennom kroppen min den dagen jeg begynte å blø og jeg virkelig forstod at barna jeg bærer på ikke er i live. Jeg husker jeg satt hjemme å så på tv da jeg kunne føle at det var mase blod og gørr på vei. SÅ jeg løp inn på badet, dro av meg bukse og undertøy og gikk rett inn i dusjen!

Jeg hørte et splat og da jeg kikket ned i alt blodet i bunnen av dusjen kunne jeg tydelig se kontoren av to bitte bitte små babyer. Jeg hikstet høyet før jeg i vill panikk slo på dusjkrana og spylte de stakkars englene rett ned i avløpet og mens jeg holdt på med dette kom morkaka og denne endte også i avløpet. Jeg var i sjokk.

Da jeg kom ut i stua igjen og satte meg i sofaen klarte jeg ikke gjøre annet enn å stirre ut av vinduet. og 4 ord ble sagt til mannen min: "Nå har jeg mistet!"

Jeg klarte ikke gråte eller snakke, men synet av disse to skapningene, mine perfekte barn skulle for alltid forbli i hukommelsen min.

Dagene mot utskrapningen på sykehuset var lange og harde, men heldigvis blødde jeg ikke så mye og det stoppet fort. Dagen da jeg skulle ha utskrapningen husker jeg også godt, mannen min kjørte meg til sykehuset, men han fikk ikke lov å følge meg lenger enn til vente rommet, hvor han ble sittende til jeg var ferdig.Selve "prosedyren" gikk bra og jeg verken blødde eller hadde noe vondt etterpå, men det skulle ikke ta lang tid før jeg fikk en infeksjon.

Etter behandling og en rekke undersøkelser kom legene frem til at jeg aldri mer ville kunne bli gravid igjen. Nok en gang skulle min verden rase sammen Meg og mannen min som hadde bestemt oss for å prøve å bli gravide igjen, men dette skulle da ikke skje, aldri igjen...

Det er ikke ofte man priser seg lykkelig over at legene og sykehusene har tatt feil! Men gjett om jeg gjør! Et år etter den tragiske beskjed satt jeg nk en gang med en positiv graviditetstest! Jeg var i ekstase, overlykkelig, jeg kunne ikke tro det, men gleden skulle være kort. En uke etter den positive testen våknet jeg om morgenen til en følelse om at noe ikke stemte og jeg hadde rett. Jeg hadde begynt å blø og det skulle utover de to neste dagene begynne å ta seg opp. Dette skulle være min andre spontanabort, og følelsen var like grusom. Dette skulle ikke være siste gangen jeg spontanaborterte. For etter dette har jeg mistet 4 ganger til, hver gang på dagen til enten uke 5 eller uke 6. Til sammen har jeg mistet hele 6 ganger!! MEN siden jeg ble gravid til tross for hva legen sa har jeg aldri igjen gitt opp håpet på at det en dag skal gå bra!

I skirvende stund er jeg få timer fra å være 5+1 uker på vei og barnet jeg bærer ligger fortsatt trygt der dypt inne i magen min<3 Jeg har kommet over den første stode milepælen og neste torsdag skal jeg komme over den neste! Fordi denne gangen skal det gå bra!!



Jeg bare vet det<3
 
I følge appen til babyverden skla hjerte til den vakre skapningen som gjemmer seg i magen min i dag begynne å slå!!!:D:D:D Der finner jeg virkelig en stor trøst:D
 
5+2 <3
I dag har jeg kjent en del stikkninger på venstre side og høyre :p Kan det være en barn på hver side tro?:p haha det er lov å håpe :p
Før ville jeg blitt bekymret over at det stakk, men ikke nå, ikke i dag:) Jeg ser på det som en trøst, jeg kan kjenne det er noe der som fester seg hardere fast<3
 
JAAAA:D da har jeg fått time til tidlig UL den 24 Oktober på bursdagen til mannen min:D Og time til første svangerskapskontroll den 6 november:D Og i dag skal hjerte garantert begynne å slå<3
 
Åååå. Så herlig at hjertet har begynt å slå! Det er virkelig en stor begivenhet <3
 
Om to dager er jeg 6 uker<3 Enda en milepæl jeg snart har nådd:D kjenner det blir godt, da kan jeg nok en gang puste litt lettere<3
 
Ungmor90 skrev:
Om to dager er jeg 6 uker<3 Enda en milepæl jeg snart har nådd:D kjenner det blir godt, da kan jeg nok en gang puste litt lettere<3
Klikk for å utvide …

:D :D Ja, det er virkelig sånn, for hver dag som går, men ikke minst for hver uke som går så puster man litt lettere. 6 uker er jo kjempebra!
 
Limitless skrev:
:D :D Ja, det er virkelig sånn, for hver dag som går, men ikke minst for hver uke som går så puster man litt lettere. 6 uker er jo kjempebra!
Klikk for å utvide …
Ja det er kjempe bra men jeg elsker den appen med nedtelling til antall dager mot 12 uker:D det vikrer SÅÅ mye kortere:D:p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp