Hei og velkommen til min dagbok.
Kort om meg. Jeg er i slutten av 20-årene, er gift med den meste fantastiske mannen. Sammen har vi en datter som begynner å nærme seg skolealder.
Etter å ha ønsket meg et barn nr. 2 i flere år sa mannen endelig ja til å prøve på morsdagen i år. Lykke! Vi bestemte oss for å vente noen måneder med prøvingen og bare kose oss.
I april hadde jeg en mistanke om at jeg kanskje var gravid. Før IKM tok jeg flere tester som var negative, den siste på IKM-dagen. Det som jeg trudde var mensen kom bare timer etter siste negative test. Følte meg så dum som hadde tatt så mange tester for ingen grunn. Mensen kom og forsvant. Bare en uke etter kom en ny blødning med smerter, som kom og gikk i over en uke.
Mannen min fikk nok når jeg nesten besvimte. Han kjørte meg til legevakten hvor jeg ble brakt rett inn til lege. Var på dette tidspunktet kjempe dårlig og kunne nesten ikke stå. Det første de tok var en graviditetstest, noe som jeg syntes var det dummeste i verden. Jeg var jo ikke gravid! Men testen var positiv! Jeg kunne ikke tro det, var så glad. For å utelukke graviditet utenfor livmoren ble jeg henvist til akutten. Der kunne de ikke gi meg noen klart svar, men ble innlagt for observasjon gjennom natten.
Jeg ble vekket midt på natten om at prøvesvarene vare klare og at jeg måtte gjøre meg klar for operasjon. Det var en exu og måtte fjerne en av egglederne mine. Har hatt det veldig tungt i ettertid spesielt fordi de ikke kunne si hva som var årsaken til exuen. Tanker som: hvorfor meg? Hva har jeg gjort galt? Vil jeg kunne bli gravid igjen? Hvor lang tid kommer det til å ta? Kan det samme skje igjen? Hvorfor må vi vente 3 mnd!? Så mange tanker og spørsmål, men ingen å kunne snakke med.
Nå har det gått noen måneder siden exuen og vi føler oss klart til å starte prøvingen. Både eggløsningstester og graviditetstester er kjøpt inn.
Nå venter jeg bare på at mannen min skal komme hjem
Kort om meg. Jeg er i slutten av 20-årene, er gift med den meste fantastiske mannen. Sammen har vi en datter som begynner å nærme seg skolealder.
Etter å ha ønsket meg et barn nr. 2 i flere år sa mannen endelig ja til å prøve på morsdagen i år. Lykke! Vi bestemte oss for å vente noen måneder med prøvingen og bare kose oss.
I april hadde jeg en mistanke om at jeg kanskje var gravid. Før IKM tok jeg flere tester som var negative, den siste på IKM-dagen. Det som jeg trudde var mensen kom bare timer etter siste negative test. Følte meg så dum som hadde tatt så mange tester for ingen grunn. Mensen kom og forsvant. Bare en uke etter kom en ny blødning med smerter, som kom og gikk i over en uke.
Mannen min fikk nok når jeg nesten besvimte. Han kjørte meg til legevakten hvor jeg ble brakt rett inn til lege. Var på dette tidspunktet kjempe dårlig og kunne nesten ikke stå. Det første de tok var en graviditetstest, noe som jeg syntes var det dummeste i verden. Jeg var jo ikke gravid! Men testen var positiv! Jeg kunne ikke tro det, var så glad. For å utelukke graviditet utenfor livmoren ble jeg henvist til akutten. Der kunne de ikke gi meg noen klart svar, men ble innlagt for observasjon gjennom natten.
Jeg ble vekket midt på natten om at prøvesvarene vare klare og at jeg måtte gjøre meg klar for operasjon. Det var en exu og måtte fjerne en av egglederne mine. Har hatt det veldig tungt i ettertid spesielt fordi de ikke kunne si hva som var årsaken til exuen. Tanker som: hvorfor meg? Hva har jeg gjort galt? Vil jeg kunne bli gravid igjen? Hvor lang tid kommer det til å ta? Kan det samme skje igjen? Hvorfor må vi vente 3 mnd!? Så mange tanker og spørsmål, men ingen å kunne snakke med.
Nå har det gått noen måneder siden exuen og vi føler oss klart til å starte prøvingen. Både eggløsningstester og graviditetstester er kjøpt inn.
Nå venter jeg bare på at mannen min skal komme hjem
Last edited: