Da sniker jeg meg stille inn hit [emoji5] Egentlig var terminen 4 april men tydeligvis så måtte vi bare legge bort den. For historikken går slik:
Under OUL i november fikk vi vite at jeg hadde placenta previa, der morkaken ligger foran cervix. I tillegg har jeg en biplacenta, der jeg har en liten morkake som sitter ved siden av med tydlige blodårer i mellom. Fikk jevnlige ultralyder i januar og februar. Der beskjeden var det samme, hadde flyttet seg litt men ikke nok. Fikk ny ultralydtime den 5 mars.
Men 16 februar i uke 33+5, våknet jeg med frisk blod som dryppet i do. Ringte føden og reiste dit selv. Mannen leverte storebror i bhg før han kom til sykehuset. Var på det lokale sykehuset i 1 1/2t før det ble konstatert å overflyttet meg til nabo sjukehuset som tar i mot premature. Fikk lungemodningssprøyte før jeg ble fraktet til ambulansehelikopteret og fløyet dit.
Var der i 5 dager under observasjon, blødningene hadde stanset og det var morkaken som skapte dette. Fikk lov til å dra hjemn igjen men måtte ha det i hodey at det vil mest trulig bli keisersnitt og måtte ringe føden med en gang hvis blødningene skulle starte igjen.
Dro da hjem og fortsatte som vanlig. Fikk en tidligere time til ultralyd og da så de at morkaken hadde flytte seg litt, var litt igjen. Ny time uken etterpå (5 mars) da hadde den flyttet seg nok og fikk klar signal for vaginal fødsel. Yey, tenkte jeg.
SÅ!
Lørdag 10 mars våknet jeg og gikk på do. Undret hvorfor jeg aldri stoppet å tisset for det dryppet enda, men nei. Ikke urin men blod. Det rant blod!
Dette går kl 6 om morgenen, fikk vekket mannen, han ringte føden mens jeg bare lå i sengen og turte ikke å bevege meg. Huseieren hadde sagt seg villig til å passe storebror fram til mormor og morfar kunne komme. Ambulansen kom og hentet meg og manne min. Heldigvis hadde jeg kommet til 36+6 og babyen hadde blitt estimert å være 2750g som er grensen til det lokale sykehuset.
Undersøkelse ble gjort både her og der, og legen sier at dette var morkaken igjen. Og han anbefalte ikke vaginal fødsel. Måtte være på sykehuset til hvertfall mandagen 12 mars, til alle de faste legene var på jobb. For han i helgen var en lege som tok på seg vakter når det var mangelfull på leger på føden. Men han ville anbefale ks når han snakket med dem.
Tenkte at vi kom vel sikkert til å få vite datoen på ks i løpet av uken. Så på mandag dro mannen min på jobb og jeg skulle akkurat sette meg ned til å spise frokost når legevisitten kom. Og første han sier "har du spist frokost?? Ok, bare sett den bort. Vi tar ikke sjansen på en ny blødning ved evt fødsel at det blir gjort et keisersnitt i dag".
Wow... tenkte jeg, i uke 37+1. Så da var det bare å ringe mannen min, som igjen ringte til barnevakten til storebror og kom ned på sykehuset. Jeg ble sendt i dusjen mens jordmoren ordnet en ren seng. Fikk info om prosessen underveis.
Selve keisersnittet gikk bra, mistet litt over 1l blod under selve operasjonen. Og kl.11.54 12 mars kom det ut en frisk liten gutt på 2950g og 51,5cm lang.
Til nå er han 2 dager gammel, har litt høy crp, sliter med tett nese og lav oksygenmetning. Så er under observasjon om natten og får ekstra mme etter amming for å styrke immunforsvaret hans. Ellers er vi alle glade for at alt er over og at vi slipper flere blødninger [emoji1]
Så nå har vi 2 gutter som har bursdag 12.oktober og 12. Mars mens vi selv har 19 mars og 19 mai.
Under OUL i november fikk vi vite at jeg hadde placenta previa, der morkaken ligger foran cervix. I tillegg har jeg en biplacenta, der jeg har en liten morkake som sitter ved siden av med tydlige blodårer i mellom. Fikk jevnlige ultralyder i januar og februar. Der beskjeden var det samme, hadde flyttet seg litt men ikke nok. Fikk ny ultralydtime den 5 mars.
Men 16 februar i uke 33+5, våknet jeg med frisk blod som dryppet i do. Ringte føden og reiste dit selv. Mannen leverte storebror i bhg før han kom til sykehuset. Var på det lokale sykehuset i 1 1/2t før det ble konstatert å overflyttet meg til nabo sjukehuset som tar i mot premature. Fikk lungemodningssprøyte før jeg ble fraktet til ambulansehelikopteret og fløyet dit.
Var der i 5 dager under observasjon, blødningene hadde stanset og det var morkaken som skapte dette. Fikk lov til å dra hjemn igjen men måtte ha det i hodey at det vil mest trulig bli keisersnitt og måtte ringe føden med en gang hvis blødningene skulle starte igjen.
Dro da hjem og fortsatte som vanlig. Fikk en tidligere time til ultralyd og da så de at morkaken hadde flytte seg litt, var litt igjen. Ny time uken etterpå (5 mars) da hadde den flyttet seg nok og fikk klar signal for vaginal fødsel. Yey, tenkte jeg.
SÅ!
Lørdag 10 mars våknet jeg og gikk på do. Undret hvorfor jeg aldri stoppet å tisset for det dryppet enda, men nei. Ikke urin men blod. Det rant blod!
Dette går kl 6 om morgenen, fikk vekket mannen, han ringte føden mens jeg bare lå i sengen og turte ikke å bevege meg. Huseieren hadde sagt seg villig til å passe storebror fram til mormor og morfar kunne komme. Ambulansen kom og hentet meg og manne min. Heldigvis hadde jeg kommet til 36+6 og babyen hadde blitt estimert å være 2750g som er grensen til det lokale sykehuset.
Undersøkelse ble gjort både her og der, og legen sier at dette var morkaken igjen. Og han anbefalte ikke vaginal fødsel. Måtte være på sykehuset til hvertfall mandagen 12 mars, til alle de faste legene var på jobb. For han i helgen var en lege som tok på seg vakter når det var mangelfull på leger på føden. Men han ville anbefale ks når han snakket med dem.
Tenkte at vi kom vel sikkert til å få vite datoen på ks i løpet av uken. Så på mandag dro mannen min på jobb og jeg skulle akkurat sette meg ned til å spise frokost når legevisitten kom. Og første han sier "har du spist frokost?? Ok, bare sett den bort. Vi tar ikke sjansen på en ny blødning ved evt fødsel at det blir gjort et keisersnitt i dag".
Wow... tenkte jeg, i uke 37+1. Så da var det bare å ringe mannen min, som igjen ringte til barnevakten til storebror og kom ned på sykehuset. Jeg ble sendt i dusjen mens jordmoren ordnet en ren seng. Fikk info om prosessen underveis.
Selve keisersnittet gikk bra, mistet litt over 1l blod under selve operasjonen. Og kl.11.54 12 mars kom det ut en frisk liten gutt på 2950g og 51,5cm lang.
Til nå er han 2 dager gammel, har litt høy crp, sliter med tett nese og lav oksygenmetning. Så er under observasjon om natten og får ekstra mme etter amming for å styrke immunforsvaret hans. Ellers er vi alle glade for at alt er over og at vi slipper flere blødninger [emoji1]
Så nå har vi 2 gutter som har bursdag 12.oktober og 12. Mars mens vi selv har 19 mars og 19 mai.
Last edited:
