Da sniker jeg meg forsiktig inn igjen [emoji55]
Men startet først på gruppen skjul før jeg tok sjansen med å komme inn hit [emoji20]
Det har vært en tung tid for meg siden jeg gikk ut herifra natt til 18 mai. Det er ikke så veldig lett å fortelle om det, men jeg har bare noen dager som er så tunge, som gjør at jeg trekker meg ut av alt som finnes av kontakt. Jeg er til stede men ingen får kontakt med meg. Heldigvis er jeg flink til å se tegnene, som gjør at jeg kan trekke meg ut forsiktig. Dette kan samt skje mot min egen mann og mot mitt barn, men det er ikke noe jeg er stolt av [emoji20]
For å forklare litt mer så vil det se ut som at jeg jobber, men jobber på autopilot, kroppen fungere men hodet gjør ikke.
Da er det lett for meg å havne i et veldig mørkt sted der tunge tanker skjer, depresjon, selvskading. Rett og slett faenskapet skjer!!
Men nå går det mye bedre, er ikke helt ut av det mørke plassen enda men jeg stiger opp i stigen. Jeg må bare ta en dag om gangen og nå har jeg kommet til den dagen der jeg klarer og komme inn hit litt. Så får vi se om jeg kommer inn igjen for fullt eller at jeg må ta en pause igjen. Vi får se [emoji52]
Men tusen takk for at jeg får mulighet til å dele dette. Det er ikke alle som forstår hvordan jeg har det, dem klarer ikke å se på meg at det er noe med meg. Men det er jo fordi at kroppen fungerer men det er inni hodet det skjer.
Men startet først på gruppen skjul før jeg tok sjansen med å komme inn hit [emoji20]
Det har vært en tung tid for meg siden jeg gikk ut herifra natt til 18 mai. Det er ikke så veldig lett å fortelle om det, men jeg har bare noen dager som er så tunge, som gjør at jeg trekker meg ut av alt som finnes av kontakt. Jeg er til stede men ingen får kontakt med meg. Heldigvis er jeg flink til å se tegnene, som gjør at jeg kan trekke meg ut forsiktig. Dette kan samt skje mot min egen mann og mot mitt barn, men det er ikke noe jeg er stolt av [emoji20]
For å forklare litt mer så vil det se ut som at jeg jobber, men jobber på autopilot, kroppen fungere men hodet gjør ikke.
Da er det lett for meg å havne i et veldig mørkt sted der tunge tanker skjer, depresjon, selvskading. Rett og slett faenskapet skjer!!
Men nå går det mye bedre, er ikke helt ut av det mørke plassen enda men jeg stiger opp i stigen. Jeg må bare ta en dag om gangen og nå har jeg kommet til den dagen der jeg klarer og komme inn hit litt. Så får vi se om jeg kommer inn igjen for fullt eller at jeg må ta en pause igjen. Vi får se [emoji52]
Men tusen takk for at jeg får mulighet til å dele dette. Det er ikke alle som forstår hvordan jeg har det, dem klarer ikke å se på meg at det er noe med meg. Men det er jo fordi at kroppen fungerer men det er inni hodet det skjer.
Sender deg en god klem. 
