Snakke med barn om vanskelige tema

Polying

Forumet er livet
Snøfnuggene 2018
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Inspirert av Shererezade sin tråd om å snakke med sønnene våre om grensesetting og voldtekt:

Jeg er veldig opptatt av at man skal være ærlig med barn. Ingen skam, ingen tabu, bare åpen kommunikasjon. Jeg skal aldri svare "fordi det bare er sånn" eller "det snakker vi ikke om". Dette mener jeg man må etablere tidlig. Jeg tror at man kan ikke starte med dette når barnet er 14 år gammelt og forvente at det skal fungere, om man aldri har hatt en slik åpen og skamløs kommunikasjon tidligere. Man må legge rammene for kommunikasjonen med barnet helt fra starten av, tror jeg.

I den forbindelse ser jeg veldig positivt på Gro Dahle sine barnebøker om slike vanskelige tema. Hun har blant annet skrevet en bok om når voksne blir sinte/voldelige, en bok om inscest, og nå helt nylig en bok om porno. Alle beregnet på barn, som utgangspunkt for viktige samtaler med voksne.
https://www.dagbladet.no/kultur/ny-barnebok-om-porno-fikk-hatmeldinger-for-utgivelsen/68720754

Jeg kommer også til å forsøke å ha såkalt "sex-positive parenting". Der seksualitet er noe man naturlig kan snakke om og undres over, men hvor svarene selvsagt tilpasses barnets alder og modenhet. Det er viktig for meg at barnet lærer om grenser og respekt for egen og andres kropper, men også om alt det positive man kan få ut av seksualitet (med seg selv og andre). Et eksempel jeg lar meg inspirere av er her:
http://www.scarymommy.com/dont-play-vulvas-table/

Men jeg skjønner at ikke alle har samme åpne holdning til åpen og ærlig kommunikasjon som det jeg har. Mange lar være å snakke med barna om f.eks. sex eller vold/misbruk, og lar det heller være opp til barnehagen/skolen.

Hva tenket dere om det med å snakke om barna om slike temaer? Er dette noe dere har tenkt over og har en bevisst holdning til?

Hva gjør du/sier du om det er mye snakk om misbruk av barn i media, eller barnet forteller at en i barnehagen har en pappa som gir han ris?
Hva gjør du/sier du om du ser at barnet kjæler med egne kjønnsorganer?

Dere som har barn fra før, hva har dere gjort så langt?

Jeg vet dette er et sensitivt tema, men jeg tror det er viktig at det tenkes på og snakkes om. Håper flere vil dele det de har tenkt. :)
 
Ser på dette som kjempeviktig. Som foreldre er det viktig at man kan ta opp slike temaer uten skam, det er jo modellæring for barnet, og jeg ser for meg at det gir en trygghet og tillit i forholdet mellom foreldre og barn som jeg ikke vil være foruten :)
 
Kjempeviktig tema!
Akkurat nå vet jeg ikke hvordan vi vil ta opp disse temaene i praksis med de små. Må kanskje lese noen bøker jeg og
 
Veldig viktig men jeg lurer litt på når du mener man skal begynne med dette? Altså hbor tidlig?
 
Veldig viktig men jeg lurer litt på når du mener man skal begynne med dette? Altså hbor tidlig?
Bevvist forhold til samtykke, positiv holdning til seksualitet, og respekt for egen og andres kropp, bør komme VELDIG tidlig. Så fort barnet begynner å uttrykke seg og forstå det vi sier. Tidlig barnehage-alder, altså.

Man bør lære barnet om navnene på alle kroppsdelene (også kjønnsorganene), og snakke om hvem som får lov til å ta på dem og når/i hvilke situasjoner. Jeg håper at slik åpen og skamløs dialog kan gjøre at overgrep mot små barn avdekkes raskere. At barna tør å fortelle om det som skjer, om noe skulle skje.

Men dette gjelder jo ikke bare grusomme ting som overgrep! Man kan også snakke om samtykke og det å respektere et "nei". For eksempel om barnet ikke vil gi hade-klem til en slektning, så skal det respekteres. Da kan man vinke hade i stedet, for eksempel.

Akkurat dette eksempelet er inspirert av denne, som jeg syns er veldig fin:

0fb1184adcf7f982fa038d75dbffc2ea.jpg
 
Bevvist forhold til samtykke, positiv holdning til seksualitet, og respekt for egen og andres kropp, bør komme VELDIG tidlig. Så fort barnet begynner å uttrykke seg og forstå det vi sier. Tidlig barnehage-alder, altså.

Man bør lære barnet om navnene på alle kroppsdelene (også kjønnsorganene), og snakke om hvem som får lov til å ta på dem og når/i hvilke situasjoner. Jeg håper at slik åpen og skamløs dialog kan gjøre at overgrep mot små barn avdekkes raskere. At barna tør å fortelle om det som skjer, om noe skulle skje.

Men dette gjelder jo ikke bare grusomme ting som overgrep! Man kan også snakke om samtykke og det å respektere et "nei". For eksempel om barnet ikke vil gi hade-klem til en slektning, så skal det respekteres. Da kan man vinke hade i stedet, for eksempel.

Akkurat dette eksempelet er inspirert av denne, som jeg syns er veldig fin:

0fb1184adcf7f982fa038d75dbffc2ea.jpg

Er på et vis enig med deg, samtidig er dette veldig vanskelig, det er så harfint, for man skal prate naturlig, ikke gjøre det til noe skamfult men samtidig sette grenser, her er det ekstremt viktig å tenke seg om og ha tunga rett i munnen, for mye prat og fokus kan fort gå feil vei. Anbefaler alle her å gjøre god reesearch, evt prate med helsesøster og/eller barnehagen hva de gjør i forhold til dette og hvordan de går frem.
 
Klart det er vanskelig. Jeg prøver å snakke med fireåringen om hva som er lov og ikke, det er litt vanskelig å nå inn fordi han er midt i "hvorfor det?"-fasen. Som du sier, 2+1+1<3, en må holde tunga rett i munnen for å ikke forvirre eller skremme.

Men, vi tar samtalen med ujevne mellomrom og jeg vet de gjør det i barnehagen også. Når det gjelder å kose med seg selv, sier vi at det kan han gjøre på rommet sitt eller på badet når han er aleine, det er privat-og har forklart hva privat betyr, selv om det er litt vanskelig å skjønne. Han godtar det, selv om han glemmer seg innimellom.

Vet at det lå en veldig bra video på facebook, tror det var på Stine Sofies stiftelse sine sider, om en mann som jobber med å snakke med barn om overgrep og vonde hemmeligheter. Linker ikke til den her, siden vi helst ikke skal kjøre trafikk ut av forumet, men tenker den er lett å finne om man går inn og ser på siden. Den har jeg tenkt å se sammen med han. Er livredd for at noe sånt skal skje med han, det er vel alle foreldres største mareritt bortsett fra å miste barna sine.
 
Klart det er vanskelig. Jeg prøver å snakke med fireåringen om hva som er lov og ikke, det er litt vanskelig å nå inn fordi han er midt i "hvorfor det?"-fasen. Som du sier, 2+1+1<3, en må holde tunga rett i munnen for å ikke forvirre eller skremme.

Men, vi tar samtalen med ujevne mellomrom og jeg vet de gjør det i barnehagen også. Når det gjelder å kose med seg selv, sier vi at det kan han gjøre på rommet sitt eller på badet når han er aleine, det er privat-og har forklart hva privat betyr, selv om det er litt vanskelig å skjønne. Han godtar det, selv om han glemmer seg innimellom.

Vet at det lå en veldig bra video på facebook, tror det var på Stine Sofies stiftelse sine sider, om en mann som jobber med å snakke med barn om overgrep og vonde hemmeligheter. Linker ikke til den her, siden vi helst ikke skal kjøre trafikk ut av forumet, men tenker den er lett å finne om man går inn og ser på siden. Den har jeg tenkt å se sammen med han. Er livredd for at noe sånt skal skje med han, det er vel alle foreldres største mareritt bortsett fra å miste barna sine.

Har sett den videon på youtube, veldig nyttig[emoji5]

Vi også tenker å ta ting litt etter litt, som det passer i naturlige settinger. Dette med å kose med seg selv mener jeg man ikke bør ta før det blir aktuelt, små barn koser ikke med seg selv av samme grunn som voksne, de er mer nysgjerrige på hva som er der og det blir ikke kos, om du skjønner, så den biten kommer ikke vi til å ta på en god stund[emoji5] men å snakke om hvem som eier kroppen syns jeg er viktig[emoji5]
 
Vi begynte å snakke om det i 4 års alderen. Hadde begynt før dersom han var moden for det.
Helt enkelt som ''ingen har lov på ta på tissen eller rumpa di, eller si at du skal ta på andre sin tiss''. Og like viktig, ''du har ikke lov å ta på andre....'' Vi har sagt at det er forbudt, og viss voksne gjør det, må de i fengsel.
Det skjønte 4-åringen.
Vi tar opp temaet med jevne mellomrom.
 
Har sett den videon på youtube, veldig nyttig[emoji5]

Vi også tenker å ta ting litt etter litt, som det passer i naturlige settinger. Dette med å kose med seg selv mener jeg man ikke bør ta før det blir aktuelt, små barn koser ikke med seg selv av samme grunn som voksne, de er mer nysgjerrige på hva som er der og det blir ikke kos, om du skjønner, så den biten kommer ikke vi til å ta på en god stund[emoji5] men å snakke om hvem som eier kroppen syns jeg er viktig[emoji5]
Uansett hvilken grunn så er det jo greit at han vet han kan gjøre det aleine og ikke foran andre folk tenker jeg. Men vi snakker ikke om hvorfor han gjør det, nysgjerrigheten er viktig å ta vare på.
 
Klart det er vanskelig. Jeg prøver å snakke med fireåringen om hva som er lov og ikke, det er litt vanskelig å nå inn fordi han er midt i "hvorfor det?"-fasen. Som du sier, 2+1+1<3, en må holde tunga rett i munnen for å ikke forvirre eller skremme.

Men, vi tar samtalen med ujevne mellomrom og jeg vet de gjør det i barnehagen også. Når det gjelder å kose med seg selv, sier vi at det kan han gjøre på rommet sitt eller på badet når han er aleine, det er privat-og har forklart hva privat betyr, selv om det er litt vanskelig å skjønne. Han godtar det, selv om han glemmer seg innimellom.

Vet at det lå en veldig bra video på facebook, tror det var på Stine Sofies stiftelse sine sider, om en mann som jobber med å snakke med barn om overgrep og vonde hemmeligheter. Linker ikke til den her, siden vi helst ikke skal kjøre trafikk ut av forumet, men tenker den er lett å finne om man går inn og ser på siden. Den har jeg tenkt å se sammen med han. Er livredd for at noe sånt skal skje med han, det er vel alle foreldres største mareritt bortsett fra å miste barna sine.
Personlig hadde jeg aldri funnet på å begynt å forklare gutten min på 4 år at "når du skal kose med deg selv må du gå på badet eller rommer ditt". For det første koser ikke barn med seg selv slik som voksne, de har ikke fantasier som gjør at de føler behov for å måtte ta seg nedentil. Har heller ikke tro på at barn, uansett formulering fra foreldre, er i stand til å forstå hva de mener med å kose med seg selv og hvorfor man i en alder av 4 år nå gjemme seg.

Når det gjelder overgrep, incest osv er jeg absolutt overbevist om at tidlig innsats og fokus på dette i barnehage og hjemme har mye å si for å avdekke overgrep mot barn.
 
Har sett den videon på youtube, veldig nyttig[emoji5]

Vi også tenker å ta ting litt etter litt, som det passer i naturlige settinger. Dette med å kose med seg selv mener jeg man ikke bør ta før det blir aktuelt, små barn koser ikke med seg selv av samme grunn som voksne, de er mer nysgjerrige på hva som er der og det blir ikke kos, om du skjønner, så den biten kommer ikke vi til å ta på en god stund[emoji5] men å snakke om hvem som eier kroppen syns jeg er viktig[emoji5]
Personlig hadde jeg aldri funnet på å begynt å forklare gutten min på 4 år at "når du skal kose med deg selv må du gå på badet eller rommer ditt". For det første koser ikke barn med seg selv slik som voksne, de har ikke fantasier som gjør at de føler behov for å måtte ta seg nedentil. Har heller ikke tro på at barn, uansett formulering fra foreldre, er i stand til å forstå hva de mener med å kose med seg selv og hvorfor man i en alder av 4 år nå gjemme seg.

Når det gjelder overgrep, incest osv er jeg absolutt overbevist om at tidlig innsats og fokus på dette i barnehage og hjemme har mye å si for å avdekke overgrep mot barn.
De har ikke fantasier kanskje, men de har nerver, og seksuelle følelser. Jeg kan faktisk huske å ha onanert som fire/femåring, fordi jeg likte følelsen. Kan også huske skamfølelsen jeg fikk når jeg ble bedt om å stoppe. Den vedvarte langt inn i tenårene.
 
De har ikke fantasier kanskje, men de har nerver, og seksuelle følelser. Jeg kan faktisk huske å ha onanert som fire/femåring, fordi jeg likte følelsen. Kan også huske skamfølelsen jeg fikk når jeg ble bedt om å stoppe. Den vedvarte langt inn i tenårene.

Jeg tenker jeg kommer til å ta alt dette som det kommer og se når det blir naturlig å ta ting som dette her opp.
 
Last edited:
Jeg er helt enig-Det er så viktig å lære barn å snakke åpent om ting som også kan føles til tider ubehagelig for oss. Det er en god brobygger mellom voksen og barn og lærer de å skape tillit til foreldrene sine, tror jeg.
 
De har ikke fantasier kanskje, men de har nerver, og seksuelle følelser. Jeg kan faktisk huske å ha onanert som fire/femåring, fordi jeg likte følelsen. Kan også huske skamfølelsen jeg fikk når jeg ble bedt om å stoppe. Den vedvarte langt inn i tenårene.

Noen barn onanerer ja, eller de gnir seg til ting til de oppnår følelsen. Men dette er faktisk ikke betegnet som normal adferd hos små barn, har vært borti noen tilfeller på jobb og desverre er dette tegn på missbruk eller feil seksuel fremstilling hjemmefra. Sier ikke det gjelder alle tilfeller altså, for noen kan det være normalt men generelt sett settes det igang tiltak hos barna dette gjelder.
 
Noen barn onanerer ja, eller de gnir seg til ting til de oppnår følelsen. Men dette er faktisk ikke betegnet som normal adferd hos små barn, har vært borti noen tilfeller på jobb og desverre er dette tegn på missbruk eller feil seksuel fremstilling hjemmefra. Sier ikke det gjelder alle tilfeller altså, for noen kan det være normalt men generelt sett settes det igang tiltak hos barna dette gjelder.

Nå ble jeg litt overrasket her. Jeg skjønner at overseksualisert atferd er grunn til bekymring. Samtidig svært mange av barna rundt meg har i tre-fire årsalderen begynte å "utforske" kroppen sin, ikke at de har utvist seksualisert atferd men at de kan ta seg nedentil av og til, og er nysgjerrige på seg selv. Dette har jeg oppfattet som et helt normalt stadie av barnetiden, med det forbehold at det ikke fremstår som noe annet en spontant og utforskende. Jeg har aldri vært kjent med at dette skal vær unormalt, men mener du at også denne atferden er innenfor det du betegner som unormal atferd for små barn?

Dersom mitt barn gjør sånt kommer jeg til å fortelle at man "klør" seg sånn når man er alene fordi det er privat, akkurat som når man ikke går på do i stuen eller foran mange andre. Altså få frem poenget at man ikke gjør det foran andre mennesker, da helst med en finere formulering enn jeg har klart å skrive her:p

Grunnen til at jeg vil si i fra om det tror jeg er fordi det ikke er sosialt akseptert å gjøre sånt foran andre, og jeg vil unngå å sette henne i en situasjon hvor hun møter en reaksjon hun ikke forstår eller at noen skal få henne til å føle skam. Det å få barn til å føle skam knyttet til kropp tror jeg kan ha ringvirkninger for videre liv.
 
Nå ble jeg litt overrasket her. Jeg skjønner at overseksualisert atferd er grunn til bekymring. Samtidig svært mange av barna rundt meg har i tre-fire årsalderen begynte å "utforske" kroppen sin, ikke at de har utvist seksualisert atferd men at de kan ta seg nedentil av og til, og er nysgjerrige på seg selv. Dette har jeg oppfattet som et helt normalt stadie av barnetiden, med det forbehold at det ikke fremstår som noe annet en spontant og utforskende. Jeg har aldri vært kjent med at dette skal vær unormalt, men mener du at også denne atferden er innenfor det du betegner som unormal atferd for små barn?

Dersom mitt barn gjør sånt kommer jeg til å fortelle at man "klør" seg sånn når man er alene fordi det er privat, akkurat som når man ikke går på do i stuen eller foran mange andre. Altså få frem poenget at man ikke gjør det foran andre mennesker, da helst med en finere formulering enn jeg har klart å skrive her:p

Grunnen til at jeg vil si i fra om det tror jeg er fordi det ikke er sosialt akseptert å gjøre sånt foran andre, og jeg vil unngå å sette henne i en situasjon hvor hun møter en reaksjon hun ikke forstår eller at noen skal få henne til å føle skam. Det å få barn til å føle skam knyttet til kropp tror jeg kan ha ringvirkninger for videre liv.

Bare for å understreke, jeg snakker ikke om å kun ta på seg selv av ren nysgjerrighet, innlegget jeg quotet forklarte at hun som 4 åring onanerte, altså forsøkte å oppnå nytelse via berøring, det er ikke normal adferd hos barn og desverre er det ofte tegn på missbruk og meldes ofte videre. Har selv opplevd noen tilfeller der barn har akt seg på stolen, ridd på bordben osv til nytelse er oppnådd, disse tilfellene meldes da videre, en annen ting er at barnet kan ødelegges nedentil av dette fordi underlivet til et barn er umodent og rett og slett ikke laget for den slags berøring.

At barn tar på seg selv, viser tissen sin til andre, spør om å få se andres osv er noe helt annet, det handler om å utforske egen og andres kropp, naturlig nok lurer de jo på om andre ser like ut, det er som sagt helt naturlig, derfor mener jeg at denne adferden (altså nysgjerrigheten) ikke bør vises til det private men heller få lov å gå sin gang men med veiledning underveis. at man lærer barnet at kroppen er hans/hennes og at voksne eller barn ikke får ta eller berøre er jo en selvfølge, men man bør ikke fjerne lysten til å utforske[emoji5]

Om det er sosialt akseptert kan man jo diskutere, sosiale koder gjelder vel uansett ikke for så små barn i den grad[emoji23] tenker da på barnehagealder. Selv har jeg enda til overs å oppleve et kull 1.klassinger som ikke har episoder der de viser tissen osv, dette er veldig normalt og skolen vil da forklare at man ikke trenger å vise fram til alle[emoji5] altså en helt nøytal håndtering av en naturlig situasjon, på den måten lærer de sosiale koder på en grei måte[emoji5]

Nå har ikke jeg erfaring fra barnehage men går ut ifra at de har samme reaksjonen der.

Poenget mitt er vel egentlig at nysgjerrighet er normalt og bør ikke dempes men heller forklares underveis, mens beføling/klåing for nytelse hos små barn på ingen måte er normalt, derfor syns jeg ikke man bør ta praten ang å ta på seg selv før det faltisk er aktuelt med onanering, altså nærmere puberteten.
 
Back
Topp