Inspirert av Shererezade sin tråd om å snakke med sønnene våre om grensesetting og voldtekt:
Jeg er veldig opptatt av at man skal være ærlig med barn. Ingen skam, ingen tabu, bare åpen kommunikasjon. Jeg skal aldri svare "fordi det bare er sånn" eller "det snakker vi ikke om". Dette mener jeg man må etablere tidlig. Jeg tror at man kan ikke starte med dette når barnet er 14 år gammelt og forvente at det skal fungere, om man aldri har hatt en slik åpen og skamløs kommunikasjon tidligere. Man må legge rammene for kommunikasjonen med barnet helt fra starten av, tror jeg.
I den forbindelse ser jeg veldig positivt på Gro Dahle sine barnebøker om slike vanskelige tema. Hun har blant annet skrevet en bok om når voksne blir sinte/voldelige, en bok om inscest, og nå helt nylig en bok om porno. Alle beregnet på barn, som utgangspunkt for viktige samtaler med voksne.
https://www.dagbladet.no/kultur/ny-barnebok-om-porno-fikk-hatmeldinger-for-utgivelsen/68720754
Jeg kommer også til å forsøke å ha såkalt "sex-positive parenting". Der seksualitet er noe man naturlig kan snakke om og undres over, men hvor svarene selvsagt tilpasses barnets alder og modenhet. Det er viktig for meg at barnet lærer om grenser og respekt for egen og andres kropper, men også om alt det positive man kan få ut av seksualitet (med seg selv og andre). Et eksempel jeg lar meg inspirere av er her:
http://www.scarymommy.com/dont-play-vulvas-table/
Men jeg skjønner at ikke alle har samme åpne holdning til åpen og ærlig kommunikasjon som det jeg har. Mange lar være å snakke med barna om f.eks. sex eller vold/misbruk, og lar det heller være opp til barnehagen/skolen.
Hva tenket dere om det med å snakke om barna om slike temaer? Er dette noe dere har tenkt over og har en bevisst holdning til?
Hva gjør du/sier du om det er mye snakk om misbruk av barn i media, eller barnet forteller at en i barnehagen har en pappa som gir han ris?
Hva gjør du/sier du om du ser at barnet kjæler med egne kjønnsorganer?
Dere som har barn fra før, hva har dere gjort så langt?
Jeg vet dette er et sensitivt tema, men jeg tror det er viktig at det tenkes på og snakkes om. Håper flere vil dele det de har tenkt.
Jeg er veldig opptatt av at man skal være ærlig med barn. Ingen skam, ingen tabu, bare åpen kommunikasjon. Jeg skal aldri svare "fordi det bare er sånn" eller "det snakker vi ikke om". Dette mener jeg man må etablere tidlig. Jeg tror at man kan ikke starte med dette når barnet er 14 år gammelt og forvente at det skal fungere, om man aldri har hatt en slik åpen og skamløs kommunikasjon tidligere. Man må legge rammene for kommunikasjonen med barnet helt fra starten av, tror jeg.
I den forbindelse ser jeg veldig positivt på Gro Dahle sine barnebøker om slike vanskelige tema. Hun har blant annet skrevet en bok om når voksne blir sinte/voldelige, en bok om inscest, og nå helt nylig en bok om porno. Alle beregnet på barn, som utgangspunkt for viktige samtaler med voksne.
https://www.dagbladet.no/kultur/ny-barnebok-om-porno-fikk-hatmeldinger-for-utgivelsen/68720754
Jeg kommer også til å forsøke å ha såkalt "sex-positive parenting". Der seksualitet er noe man naturlig kan snakke om og undres over, men hvor svarene selvsagt tilpasses barnets alder og modenhet. Det er viktig for meg at barnet lærer om grenser og respekt for egen og andres kropper, men også om alt det positive man kan få ut av seksualitet (med seg selv og andre). Et eksempel jeg lar meg inspirere av er her:
http://www.scarymommy.com/dont-play-vulvas-table/
Men jeg skjønner at ikke alle har samme åpne holdning til åpen og ærlig kommunikasjon som det jeg har. Mange lar være å snakke med barna om f.eks. sex eller vold/misbruk, og lar det heller være opp til barnehagen/skolen.
Hva tenket dere om det med å snakke om barna om slike temaer? Er dette noe dere har tenkt over og har en bevisst holdning til?
Hva gjør du/sier du om det er mye snakk om misbruk av barn i media, eller barnet forteller at en i barnehagen har en pappa som gir han ris?
Hva gjør du/sier du om du ser at barnet kjæler med egne kjønnsorganer?
Dere som har barn fra før, hva har dere gjort så langt?
Jeg vet dette er et sensitivt tema, men jeg tror det er viktig at det tenkes på og snakkes om. Håper flere vil dele det de har tenkt.