Rabbelure
Glad i forumet
Sitter her med brystspreng og et savn så stort at jeg ikke trodde det var mulig... Natt til tirsdag gikk vannet og fødselen var i gang... men det var altfor tidlig...21+2 de klarer ikke redde sånne små nurk[:(] men vi reiste i hui og hast på sykehuset...og når vi kom fram så var det rett på ultralyd...de kunne like gjerne ha røsket ut hjertet mitt...jeg så den lille jenta vår ligge der helt ubevegelig med svak svak hjertelyd.....Da viste jeg at det var forsent.kl 05:30 ble den vesle jenta født...400g og 28 cm lang.
Jeg satt å så på henne....så utrolig urettferdig...at hun ikke skulle få noen sjangse her i livet...og så ufattelig trist at vi aldri skulle bli kjent med henne....
Jeg satt å så på henne....så utrolig urettferdig...at hun ikke skulle få noen sjangse her i livet...og så ufattelig trist at vi aldri skulle bli kjent med henne....