Skravletråd

Jeg er fortsatt i 100% jobb, 3- delt turnus, så jeg føler meg veldig heldig. Jeg har en hard fysisk jobb med mye gåing på hardt underlag og tunge løft. Det går bra så langt, men blir selvfølgelig raskere sliten. Jeg har fått tilrettelegging i form av å slippe brekk-skiftet kveldsvakt- dagvakt etter hverandre. Hvis jeg trenger tilrettelegging senere i svangerskapet er det muligheter for "å bli satt på kontoret" :p
Å du er heldig.. Jeg jobber 90% i tredelt turnus og da jeg krøyp til korset og ba sjefen om tilrettelegging for å slippe nattevakt etter å ha kasta opp på jobb av utmattelse, ble hun sur.. Hun fjernet alle nattevaktene mine og har gitt meg igjen timene på sein/tidlig i helger isteden, for det "var da de hadde bruk for meg". Hadde jeg visst at tilrettelegging for henne innebar å kreve at jeg jobber omtrent hver helg isteden, så hadde jeg heller bare sykemeldt meg. Frister lite å være snill med sjefen når dette var takken!
 
Å du er heldig.. Jeg jobber 90% i tredelt turnus og da jeg krøyp til korset og ba sjefen om tilrettelegging for å slippe nattevakt etter å ha kasta opp på jobb av utmattelse, ble hun sur.. Hun fjernet alle nattevaktene mine og har gitt meg igjen timene på sein/tidlig i helger isteden, for det "var da de hadde bruk for meg". Hadde jeg visst at tilrettelegging for henne innebar å kreve at jeg jobber omtrent hver helg isteden, så hadde jeg heller bare sykemeldt meg. Frister lite å være snill med sjefen når dette var takken!

Så kjipt å lese![emoji173]️ Det er helt utrolig at det skal være så vanskelig på noen arbeidsplasser![emoji54] Vi som gravide har rett til tilrettelegging. Skulle nå virkelig tro at det er i sjefens interesse å tilrettelegge for gravide slik av vi kansje klarer å være i jobb helt til permisjonen? Ihvertfall så lenge som mulig. Hvis det er vanskelig med tilrettelegging og sjefen gjør det vanskeligere enn nødvendig, nei da er det jo sykemelding neste[emoji12] Noe ingen er tjent med, men helsa kommer først[emoji1373]. Masse lykke til!
 
Å du er heldig.. Jeg jobber 90% i tredelt turnus og da jeg krøyp til korset og ba sjefen om tilrettelegging for å slippe nattevakt etter å ha kasta opp på jobb av utmattelse, ble hun sur.. Hun fjernet alle nattevaktene mine og har gitt meg igjen timene på sein/tidlig i helger isteden, for det "var da de hadde bruk for meg". Hadde jeg visst at tilrettelegging for henne innebar å kreve at jeg jobber omtrent hver helg isteden, så hadde jeg heller bare sykemeldt meg. Frister lite å være snill med sjefen når dette var takken!
Jeg ville ha bare sykmeldt meg dersom sjefen min hadde gjort slik...+ det er ingen vits i å slite seg ut slik at man kaster opp av utmattelse når man er gravid <3 det er tid for å sette seg selv først;))
 
Jeg ville ha bare sykmeldt meg dersom sjefen min hadde gjort slik...+ det er ingen vits i å slite seg ut slik at man kaster opp av utmattelse når man er gravid <3 det er tid for å sette seg selv først;))
Jeg kjenner bare så innmari på stoltheten som ikke vil sykemeldes.. jeg er jo ikke syk, jeg er gravid! Og det er kun nattevaktene som er et problem mtp utmattelse, dagvakter og seinvakter går knirkefritt. Synes det er så kjipt å måtte sykemeldes fordi jeg har valgt en jobb uten normale arbeidstider og har en sjef som er kreativ med tilrettelegingen. Skal snakke mec hun som er tillitsvalgt til uka og høre om det er lov å gi meg så mye helger.. isåfall så blir det nok sykemelding, for siden mannnen har vanlig mandag til fredagsjobb med fri i helgene så hadde det jo vært koselig å se han i blant:rolleyes:
 
Nå hoppa æ inn i midten. Men det vøres ut som det burde gå på arbeidsgivers stolthet her ikke din. Også kan du evt ta litt sykemelding ikke full for å få litt fri i helgene. Du e gravid ikke syk d e sant. Men gravid betyr også å ta ekstra hensyn t deg sjøl
 
Noen andre her inne som føler seg vel avslappet? Når jeg leser ulike tråder og diskusjoner her- så føler jeg meg nesten litt bekymringsløs og naiv [emoji848]
 
Noen andre her inne som føler seg vel avslappet? Når jeg leser ulike tråder og diskusjoner her- så føler jeg meg nesten litt bekymringsløs og naiv [emoji848]
Jeg er litt stressa fordi mannen er for avslappet med et par fikse og ordne ting i heimen :p (ikke noe spes. baby relatert, men halvferdige prosjekter som kunne være greit å få landa snart.. spes siden jeg ser for meg at fokuset kommer til å være et helt annet sted fra juli og sikkert i mange år fremover..) Ellers er jeg avslappet og rolig, ikke mange bekymringer og ingen innkjøp er foretatt foreløpig.
 
Noen andre her inne som føler seg vel avslappet? Når jeg leser ulike tråder og diskusjoner her- så føler jeg meg nesten litt bekymringsløs og naiv [emoji848]
Jeg savner den følelsen. Da jeg var 16 og førstegangs var jeg relativt bekymringsløs. Var en selvfølge at alt skulle gå bra, og tok alt som det kom. Denne gang er jeg mer nervøs..
 
Jeg savner den følelsen. Da jeg var 16 og førstegangs var jeg relativt bekymringsløs. Var en selvfølge at alt skulle gå bra, og tok alt som det kom. Denne gang er jeg mer nervøs..

Jeg er bare realistisk og tar det som det koøøet- naiv er jeg ikke! Men jeg er fortsatt bare fryktelig avslappet!
Skal vi ikke nyte graviditeten mest mulig? Bare føler meg fælt avslappet når jeg leser mange av innleggene her inne [emoji33]
 
Jeg er litt stressa fordi mannen er for avslappet med et par fikse og ordne ting i heimen :p (ikke noe spes. baby relatert, men halvferdige prosjekter som kunne være greit å få landa snart.. spes siden jeg ser for meg at fokuset kommer til å være et helt annet sted fra juli og sikkert i mange år fremover..) Ellers er jeg avslappet og rolig, ikke mange bekymringer og ingen innkjøp er foretatt foreløpig.

Godt å høre at jeg ikke et alene [emoji3]
 
Jeg er bare realistisk og tar det som det koøøet- naiv er jeg ikke! Men jeg er fortsatt bare fryktelig avslappet!
Skal vi ikke nyte graviditeten mest mulig? Bare føler meg fælt avslappet når jeg leser mange av innleggene her inne [emoji33]
Jo - og nyt at du klarer være avslappet!
Jeg er nok aller mest på tuppa fordi det tok så lang tid å få til denne spiren. Vil virkelig ikke starte på nytt igjen.. Også hjelper ikke hormonene heller. De gjør meg helt rar..
Klarer heldigvis nyte graviditeten da. Men har ofte sånne worst case scenario klart oppi hodet likevel..
 
Jo - og nyt at du klarer være avslappet!
Jeg er nok aller mest på tuppa fordi det tok så lang tid å få til denne spiren. Vil virkelig ikke starte på nytt igjen.. Også hjelper ikke hormonene heller. De gjør meg helt rar..
Klarer heldigvis nyte graviditeten da. Men har ofte sånne worst case scenario klart oppi hodet likevel..

Eg har det akkurat sånn som deg denne gangen. Det tok fleire år og mange prøverørsforsøk, før eg endelig vart gravid! Og no har eg også fylt 40, så eg reknar med at dette er min aller siste sjanse til få eit barn til. Hadde eg vore ung og blitt lett gravid, så hadde eg nok vore mykje meir avslappa.
 
Eg har det akkurat sånn som deg denne gangen. Det tok fleire år og mange prøverørsforsøk, før eg endelig vart gravid! Og no har eg også fylt 40, så eg reknar med at dette er min aller siste sjanse til få eit barn til. Hadde eg vore ung og blitt lett gravid, så hadde eg nok vore mykje meir avslappa.
Tok "bare" 1,5 år her, uten hjelp.. Og jeg har sånn sett mange år på meg. Enda sikkert 15 år ++ med fruktbarhet.. Så det er ikke det.. Men synes det var nok prøving. Tok veldig på psyken, og jeg orker ikke det på nytt med en gang..
 
Noen andre her inne som føler seg vel avslappet? Når jeg leser ulike tråder og diskusjoner her- så føler jeg meg nesten litt bekymringsløs og naiv [emoji848]

Var ganske stresset og redd frem til OUL, men de siste ukene har jeg vært totalt avslappet. Har ordnet litt klær, så vi har noe å pakke henne i når hun kommer, og tenker at stort sett alt annet kan vi fikse etter at hun har kommet [emoji13] veeeldig digg å være bekymringsløs og avslappet
 
Back
Topp