Sexliv

Bkno2482682

Første møte med forumet
Hei

Har et flott barn på 8mnd sammen med min kone. Elsker barnet mitt og kona, men synes det samlivet vårt synger på det nest siste verset. Jeg er en svært delaktig far, og er etter min mening veldig tilstede for kona og barnet vårt. Bidrar med både stell/mating/legging/ leking og alt annet som jeg mener både mor og far skal gjøre. Er i tillegg en mann som gjør alt fra husarbeid og annet som kreves i hjemmet. I helgene tar jeg nattmating og frokosten til babyen vår, slik at kona kan sove ut ihvertfall en gang i uken.

MEN: Vi har ingen sexliv eller annet kos. Hun har aldri lyst til å være intim med meg og synes jeg maser altfor mye om sex. Det finnes alltid en unnskyldning og som regel så ender det opp med å ta opp gamle temaer som vi har kranglet om tidligere. Har i snitt sex 1 gang i måneden..

Hva gjør man? Og er det normalt? Er dritt lei av å høre at man bare skal ta hensyn til den som ikke har lyst, hva med menn som har større behov enn en gang i måneden?
 
Det er normalt at det blir sånn etter fødsel. Du skryter veldig av hvor flink du er til alt hjemme, men hvis du ikke takler at kona di har mer enn nok med baby og synes forholdet går mot slutten pga at du får for lite sex, så er du ikke mye å samle på. Du får ha litt egentid fram til kona di får mer overskudd.
 
Dette er nok ganske vanlig.
Svært mange kvinner er slik. Det kan være hormonelt, fysisk eller psykisk.
Mange kvinner får dekket behovet for fysisk nærhet gjennom babyene sine. Der er det kos, hudkontakt store deler av dagen. Det er også mye å gjøre med et lite barn, så hun blir nok sliten også. Og da er det mindre overskudd til sex, dessverre. Selv om du nok er veldig flink til å gjøre din del av husarbeid. Fortsett med det!

Kanskje du kan ta en prat med henne? Etter at baby er lagt. Si til henne om ikke dere to kan ha dere en prat en kveld i uka, og skriv ned ting du har på hjertet, slik at du kan ta dem opp. Vær nøye på å ikke være dømmende, ikke stå og si at du er sånn og sånn. Si heller at jeg føler, jeg tenker, jeg håper at du, jeg savner deg.. Få henne til å forstå deg.

Forklar henne hvordan det for deg til å føle, og om ikke dere kan feks avtale en datenight eller sexkveld en gang i uka. Så kan dere ha "forspill" hele uka, sende hverandre meldinger, flørte, ta litt osv.

Å bli forelder er ikke alltid slik man har sett det for seg, og det er en grunn til at det for mange er en vanskelig tid i parforholdet.
 
Hmmmm…….
Skriver under sterk tvil, men eneste grunn til at jeg gjør det er fordi jeg håper på at det skal være til hjelp. Er verken ekspert på området eller noe annet, bare vanlig medmenneske.

Jeg tenker at problemet du tar opp er jo reelt og gjelder nok ganske mange forhold.

For å friste en kvinne fins det flere framgangsmåter, men den minst fristende er når det blir snakk om sex som om det skulle være en plikt fordi det har gått så lang tid. Da henviser jeg til at du tar opp gamle ting (selv om jeg forstår at du gjør det i frustrasjon) men tro meg, dersom du gjør det for å få henne til å "innse" noe så vil det ikke føre fram samtidig som det gjør stemningen mange hakk verre på mange måter da man setter så mange streker under problemet.

Noen tips som kan hjelpe stort. Berør henne flere ganger på en kjærlig måte gjennom dagen (ikke seksuell). Ta på henne mange ganger ved ulike anledninger.
Smil til henne i løpet av dagen og se henne direkte i øynene uten andre distraksjoner når dere får muligheten til å sitte i fred.

På kvelden kan du bare legge deg inntil henne og gjøre det klart at du ikke har antydninger til sex, men at du gjerne ønsker å berøre henne for du elsker henne, og før hendene dine litt her og der, og la hendene "hvile" over spesielle områder (liksom bare legge det over) og etterhvert er det ikke umulig at ting våkner til liv. I starten vil hun nok tro du igjen forsøker deg på sex men etterhvert vil hun innse at hun kan slappe av og nyte, for hun vet du ikke vil bringe "problemet" på banen. Når hun først har senket sin "garde" vil det være lettere for henne å gi noe tilbake også.
Så er det jo viktig at du lar henne "savne" litt berøringen din også, for at det skal ha boomerang effekt. Men vennlig kroppskontakt på dagen er viktig for dere begge og på en måte en "forsikring" om at alt er greit mellom dere.


Jeg ønsker å oppmuntre deg til å fortsette med den gode jobben du gjør, vi trenger flere slike fedre som deg, som kan stå på for sin familie. Takk for at du gjør det.
Når det er sagt, så er det greit å påminne om at mange kvinner får problemer med egen kropp, de tror de er mindre sexy og når ting henger litt her og der, så frister det ikke. Dermed trenger dette ikke noe å ha med deg å gjøre, men at hun kanskje trenger å akseptere seg selv. Det hjelper jo alltid med komplimenter fra den man elsker :)
 
Last edited:
Vi har prøvd å bli gravide i flere år, og diverse hormonkurer og påkjenninger har gjort sitt til at kona har følt hun har lagt på seg litt ekstra. Jeg har ikke sett det slik, så fra mitt ståsted har vi bare gradvis hatt mindre og mindre intimitet. Det som hjalp for oss var å snakke gjennom (en kveld man er i godt humør og avslappet) både forventninger, behov (jeg har mye større behov enn henne!), selvfølelse og årsak til at man trekker seg unna. Dette gav oss begge mer forståelse. Jeg informerte om at mangelen på intimitet gjorde at jeg trodde hun ikke lenger ville ha meg. Vi fikk avklart mange misforståelser, og fått en slagplan for hva vi kan gjøre for å holde alt vedlike. For oss er det å sammen sørge for å ha intimitet en gang i måneden, for å holde båndet mellom oss intakt, og at jeg på egenhånd (med hennes velsignelse) tilfredsstiller mine behov ved onanering (ettersom jeg har daglig behov).
Så vil jeg tilslutt si at det kan være viktig å gjøre kjærlige ting, som berøring, kos og massasje, uten at det leder til sex (faktisk avslå det), for da slapper hun kanskje mer av og tror ikke det ligger en forventning bak alt. Det hjalp for oss hvertfall.
 
Synes ikke en skal godta at det kun skjer en gang i måneden faktisk! Og jeg er dame!!
Nøyaktig hva du skal gjøre er vanskelig å svare på. ..
Synes du han skal "kreve sin rett", og at hun bare skal legge seg på rygg for hans behov?
 
I et forhold bør det være et behov begge har å ha sex mer enn en gang i måneden...

Akkurat DET er jo opp til hvert enkelt par. Hvis begge har lav libido, så er det jo ingen andre som kan komme og si at det er feil at det paret ikke har sex oftere.

Synes begge parter på ta hensyn til hverandre i slike situasjoner. Både den som har mer lyst, og den som har mindre lyst. Jeg mener ikke at noen skal tvinges til å ha sex, men jeg mener at begge parter bør prøve å nærme seg behovet til den andre (kanskje man kan klare å møtes på midten). Har man absolutt ikke lyst, så er det også kanskje noe man kan ta opp med lege.

Spørsmålet er jo kanskje om lysten i denne saken er fraværende eller om det er selve sexakten som blir nedprioritert av den andre parten? Man kan jo ha lyst, men at selve akten blir et ork å "finne" tid til i en hverdag som er endret etter mini kom.
Partneren til TS kan ha fått komplekser med egen kropp etter fødselen også, men hvis det alltid ender i oppripping av gamle krangler, så er det vanskelig å få gjennomført en samtale om dette.
 
Her ser jeg du har fått mange gode svar, men det er noe ingen nevner her.. Det tar, iallfall for noen, laaaaaang tid før man blir komfortabel med kroppen sin igjen. Det hjelper ikke at eventuelle sting har grodd, eller at hun kanskje har fått tilbake figuren, for kroppen er likevel veldig forandret. Og det kan være plager med underlivet hun ikke vil snakke om: hemorider, nedsunken livmor, det faktum at ting ikke er slik det var før der nede.. Det er ikke sikkert hun er klar over hva som plager henne selv engang. Men det som ikke hjelper, er å mase om det, krangle om det, bringe gamle ting på banen, eller forvente sex pga du er flink og hjelpsom. Om hun i tillegg ammer enda(?) så føler hun kanskje fortsatt at kroppen er for babyen. Selvfølgelig er det dritkjipt for deg, men prøv å google "dårlig sexlyst etter fødsel", og les andre ting enn det du får svar på inne på forumuet her. Kanskje du både kjenner igjen en følelse hun har men ikke har satt ord på selv, eller at du lærer noe nytt. Jeg har slitt veldig med lysten selv, av mange ulike grunner, men et kompromiss må man ha. Så det hender at det blir noen perioder med BJ's.. Men mannen har forstått at vi må avtale ting litt på forhånd, så jeg kan rett og slett psyke meg opp litt. For jeg må innrømme at selv om sexen er bra, er fortsatt lysten ganske fraværende. Det hjelper når ungen har blitt bittelitt større og mamma kommer seg mer ut av huset (f.eks på jobb) og begynner å føle seg mer som seg selv igjen, og ikke "bare" en mamma.

Lykke til.
 
Jeg prøver å svare deg saklig her, selv om den siste setningen din provoserer meg kraftig.

Har du prøvd å fokusere på hvorfor hun ikke har lyst på deg mer, kontra hvorfor hun ikke tilfredsstiller dine behov?
Kanskje du ikke tilfredsstiller hennes? Kanskje hun føler at alt du gjør er for å få sex tilbake av henne, eller synes det er turn-off at du føler du fortjener noe fra henne fordi dere er sammen?

Her hos oss er det ofte slik at vi velger en god samtale eller et spill e.l når vi først har tid og energi sammen på kvelden.
Nærhet på andre plan enn det fysiske gjør det MYE lettere å være fysiske med hverandre.
Det gjør sexen MYE bedre også, og det var ikke noe problem for oss å gå lenge etter svangerskapet uten sex.
Hvis hun ikke vil kose med deg eller være intim utenom sexen heller, vil jeg si det er ganske tydelig at det er du som er årsaken.

Det hjelper aldri å mase, eller å skulle prate om mangelen på intimitet som et problem i seg selv.
Hvis man skal prate om det "problemet," må hensikten heller være å finne ut hvordan hverdagen kan bli bedre for den som ikke har behovet, eller rett og slett innfinne seg med at behovet ikke er der.
Det er ikke sånn at det automatisk er noe galt bare fordi man ikke har lyst på sex, ei heller andre former for fysisk kontakt, av årsaker du har fått oppgitt i tidligere svar her i tråden.

Hvis noe hadde plaget meg, og mannen min hadde mast om sex til tross for at jeg hadde sagt ifra om at det plaget meg, eller klagd på at hans "behov" ikke ble stilt, hadde jeg ikke følt meg særlig imøtekommet ifht å dele hva som evt. var galt.
Hvis hun i tillegg egentlig ikke føler at noe er galt, men føler at du putter denne merkelappen på henne, blir det jo bare enda verre.
Prøv å sette deg i hennes sted.

Hvis du er helt ærlig nå, hva håpte du å få høre her i forumet? Håpte du å høre hva du kunne bedre deg på, eller hvordan du skulle "fikse" henne?
 
Det er helt vanlig faktisk. Og noe du må finne deg i rett og slett. Det er utrolig altoppslukende å ha baby i hus. Masse kos, lek, oppmerksomhet dagen lang. Når kvelden endelig kommer og baby sover er det mest fristende å sette seg ned og gjøre ingenting.
For mange tar det også lang tid før det er noe digg å ha sex igjen. Mange føler seg utrolig lite komfortable med kroppen etter gravidtet og fødsel. Grunnene kan være mange.

Personlig syns jeg ikke det finnes noe mer usexy enn menn som maser om sex. Det er slitsomt og turn off. Selvom jeg så klart skjønner at det er frustrerende for deg! Det eneste rådet jeg kan gi er å snakke med kona di og høre hva ho ønsker fra deg. Fortelle at du har behov for nærhet og at du føler deg usikker når ho ikke viser tegn til behov for din nærhet. Men uansett må du bare gi ho den tiden ho trenger :)
 
Jeg må si meg enig i mye som har blitt sakt. Og det er normalt


Jeg har større behov en gubben på et sexliv. Men etter fødselen, ble alt anderledes. Jeg var ikke komfortabel med meg selv om kroppen.

Gubben gjorde alt riktig. Hjalp til å alt. Men jeg sleit virkelig med tanken på et sex liv.

Riktig nok tok det ikke så langt tid. For gubben merka at jeg var blitt helt "skrudd" i toppen.

Så han tok tiden med hjelp, prøvde å ta det opp, på den bestemte han kunne.

Jeg spurte om tid. Da krevde han bare at vi til oss baby fri for en kino kveld....

Ble ikke noe av med et første, men jeg begynnte å slappe av og jobbe med meg selv på en annen måte!


Og helt ærlig ingen kan kreve sex minst en gang i mnd.... hjelpes meg høres jo ut som ektepakt kontrakt fra 1800 tallet!
 
Forhold er en forpliktelse og hvis det er sex med i den forpliktelsespakken så synes jeg at mannen har sine rettigheter han også. Og én gang i mnd er ikke mye....

MEN! Det er godt mulig at det ikke blir så mye sex fordi det av uvane er blitt noe dere krangler over. Mitt råd er å fortsette å være god og trofast mot kona de (kjenner jeg er sykt sjalu på henne for min mann løfter ikke en finger og vi synes én gang i uka er lite. Har blitt så lite fordi jeg synes det er max lite tiltrekkende at han tar meg så for gitt)

Dra i samtale med noen og snakk om det? Ikke la et så fint forhold rakne pga sex-bumper som alle par går igjennom.

Gir gjerne kvinnelig råd til hvordan du skal få kona på gli igjen ;) spør og hold ut og ikke minst søk hjelp! Kanskje en samtale eller to hos terapaut er nok :)
 
Hei

Har et flott barn på 8mnd sammen med min kone. Elsker barnet mitt og kona, men synes det samlivet vårt synger på det nest siste verset. Jeg er en svært delaktig far, og er etter min mening veldig tilstede for kona og barnet vårt. Bidrar med både stell/mating/legging/ leking og alt annet som jeg mener både mor og far skal gjøre. Er i tillegg en mann som gjør alt fra husarbeid og annet som kreves i hjemmet. I helgene tar jeg nattmating og frokosten til babyen vår, slik at kona kan sove ut ihvertfall en gang i uken.

MEN: Vi har ingen sexliv eller annet kos. Hun har aldri lyst til å være intim med meg og synes jeg maser altfor mye om sex. Det finnes alltid en unnskyldning og som regel så ender det opp med å ta opp gamle temaer som vi har kranglet om tidligere. Har i snitt sex 1 gang i måneden..

Hva gjør man? Og er det normalt? Er dritt lei av å høre at man bare skal ta hensyn til den som ikke har lyst, hva med menn som har større behov enn en gang i måneden?

En ting som er vanskelig å forstå er kvinner generelt! Men etter en graviditet og fødsel så har kroppen til oss kvinner blitt dratt og slitt i, vi blir proppet med hormoner som vi ikke klarer å holde styr på. Og man kan prøve å si "fortell meg hvordan du har det", men det går bare ikke for kvinner er i strid med seg selv i kroppen. Vi føler oss kanskje mindre sexy, sliten og dratt. Og tenker kanskje "han vil i allefall ikke syntes jeg er fin nå, sexen nå blir kun for hans egen tilfredsstilling, han blir ikke opphisset av meg, men jeg er den han er stuck med, han fantaserer sikkert om noe annet". Altså alt det der kan hormoner få en kvinne til å føle og tenke. Hvis du setter deg i den situasjonen, da blir ikke du så keen heller. Men hvis du klarer å få henne til å forstå/ vise at det ikke er tilfelle (For all del IKKE si det rett ut, da blir ting 100 ganger verre), få henne på bølgelengde, nå vet ikke jeg hvordan sexlivet deres var før alt sammen, men prøv å flørt litt som om du var nyforelsket, hint litt, tør å by på deg selv, forny sexen, prøv noe nytt eller noe som dere ikke gjør ofte. Vis henne at hun er den du vil ha og ikke bare sex for egen vinning. Lykketil
 
Som det har kommet frem her er det vel ikke uvanlig, tvert imot kjempe vanlig.. Men tenker det er synd. Men sex er så viktig i et forhold og noe man deler kun med den ene.. Og syntes det er synd.. Syntes ikke du skal finne deg i det som mange av damene sier, men snakk med henne. Snakk om dere som partnere, og at ikke all nærhet ttenger å handle om sex ellers tenker jeg det er fare for forholdet på sikt! 8 mnd syntes jeg er lang tid etter fødsel..

Har selv blitt utsatt for overgrep noe som gjorde det vanskelig å komme i gang men etter 2 mnd etter fødselen begynte vi forsiktig.. Og etterhvert kom vi i gang.. Trikset han trengte å forstå for å øke min lyst var å føle at han elsket meg, ønsket å tilfredstille meg, føle meg ønsket og flere hint gjennom dagen.. Ser du har fått flere tips over her og slenger meg på dæm!
 
Og en ting jeg har forstått er at mange damer har "pliktsex" i prøvetiden (før svangerskapet) noe jeg tenker absolutt ikke er bra mtp sexlyst!
 
Jeg forstår denne damen godt, jeg hadde ikke villet ta i deg med ildtang engang. Hadde jeg vært henne, og fikk lese dette, hadde jeg sørget for at den neste du hadde sex med i lang tid fremover var deg selv...
 
Min mann er ganske lik deg, så eg kan sette meg litt inn i hvordan kona di har det.
Kan du kose uten å forvente sex? Kan du sitte på sofan å holde rundt hun uten at det skal føre noen vei? Så lenge du skal begynne å krangle om sex så blir sex en uting, sykt turn off. Vær blid og glad å spre positivitet og ta mye på hun på en ikkeseksuel måte er den beste oppskriften på å få ting på gli. Ikke vær ekkel og påtrengende eller bli sur om du får et nei, det ødelegger bare for senere anledninger
 
Det med sex etter fødsel er så uendelig ulikt for alle. Jeg var en av de som brukte LANG tid på å overhodet ville tenke på å ha sex igjen, 5 måneder etter fødsel hadde vi sex for første gangen igjen, og det tok enda noen måneder igjen før neste gang. Først etter 1,5 år løsnet det og vi kan ha sex flere ganger i uka i gode perioder. Jeg fikk en alvorlig skade i underlivet etter fødsel, og selv om jeg ble sydd og fikset etter alle kunstens regler tok det tid før jeg overhodet ble komfortabel med mitt eget underliv igjen igjen, og jeg ville ihvertfall ikke ha noen andre (enn gynekolog) nedi der. Hvis kona di ammer gjør det at slimhinnene kan være ekstra tørre og sex kan være ubehagelig om det ikke blir gjort rett. Samtidig er jeg enig i at det må gjøres en innsats fra begges side om også den delen av et forhold skal fortsette, jeg ønsket jo å få tilbake sexlivet med kjæresten min, så JEG måtte jo og gjøre en egeninnsats med å ville ha sex og prioritere det, selv om jeg kanskje heller ville legge meg tidlig egentlig. Men 8 måneder etter fødsel var jeg ikke i nærheten av å orke å tenke tanken en gang. Og heldigvis har jeg en fantastisk samboer, som både er delaktig med barnet og var forståelsesfull på det området. Men jeg elsket nærhet på andre måter, kyss, kos, sitte inntil hverandre i sofaen, sove inntil hverandre det vi kunne (uten en sprellende barn som vil ha pupp :p ), det var slike ting som gjorde at jeg ville jobbe for å få opp min egen sexlyst igjen. Sex eller ingenting hadde derimot endt i ingenting for meg.

Noen kvinner opplever ikke disse endringene og kan hoppe rett igang igjen med normalt sexliv så fort renselsen er over (eller før), men for noen tar det tid altså.
 
Back
Topp