Sex etter fødselen - Når bør jeg søke hjelp?

Armaria

Andre møte med forumet
Jeg følte meg klar for sex allerede 4 uker etter fødselen, men vi bestemte oss for å vente til jeg hadde vært på 6-ukers kontroll. Der ble jeg henvist videre til gynekolog. Jeg fikk innkalling til gynekolog 2 mnd etter fødselen. Alt hadde grodd veldig fint. Da jeg sa at vi hadde prøvd veldig forsiktig med sex men at det gjorde innmari vondt sa hun at det hørtes normalt ut siden jeg hadde fått grad 2 rifter. Fikk beskjed om å ta tiden til hjelp og bruke rikelig med glidemiddel.

Nå har det gått 2,5mnd etter fødselen og det gjør fortsatt innmari vondt selv med langt forspill og MASSE glidemiddel. Det gjør vondt et stykke inn, så jeg lurer på om jeg fikk et rift langt inne som burde vært behandlet, men ikke har blitt det siden det ikke er synlig. Ytterst har jeg ingen problemer.

Mannen min nevner det nesten ikke, så det er jeg som styrer når og hvordan vi går frem. Men jeg savner intimiteten, nærheten og ikke minst sexlivet som var veldig bra før fødselen. Gynekologen sa jo at jeg burde ta tiden til hjelp, men gav meg ikke noe tidsperspektiv. Hvor lenge bør jeg vente før jeg oppsøker mer hjelp?
 
Huff, dette er vanskelig spesielt siden du allerede har vært til gynekolog - som forsåvidt er spesialist. Jeg ventet altfor lenge fordi jeg trodde det kom til "å gå seg til". Fastlegen fant ingenting, og der jeg hadde blitt klipt hadde grodd fint. Heldigvis tok han meg på alvor når jeg sa at det gjorde så vondt under samleie at det ikke gikk særlig.

Var hos gynekolog på Medicus (fertilitetssenter og gynekologer) og selv om de ikke så noe umiddelbart ble jeg satt på antibiotika, og noen tabletter for å stabilisere baktierieflora og infeksjoner. Ph'n i skjeden hadde visst ikke klart å stabilisere seg selv etter fødsel. Tok en ukes tid og vips var alt bra. Helt magisk! Meeeen, ,gynegologen var veldig usikker på om det var det som var problemet. Han satte seg ned med meg og forklarte lenge og alvorlig om effektene av psykisk spenning, spes når dette hadde gjort vondt i så lang tid, og mente at om antibiotikaen ikke hjalp så var eneste alternativ at jeg ubevisst spente muskler (som jeg sikkert også hadde gjort under fødsel pga smerten) og sa jeg måtte bruke god tid på å fokusere på avslapping, pusting, kniping/slippe opp osvosv for det var utrolig hvilke plager man kunne få hvis man ubevisst spente seg.

Nå sier ikke jeg at du trolig har det samme, men jeg ville nok ha evt prøvd en annen gynegolog. Om du får samme svar "ta tiden til hjelp" så er vel ikke mye du kan gjøre, men håper det løser seg. Det er så trist og frusterende når det gjør vondt.
 
Jeg nevnte ikke smertene til lege eller noen etter fødselen, for jeg trodde det var sånn det skulle være, at det var normalt. Etter ca fire år ble fastlegen min obs på det og jeg ble utredet for vestibulitt på sykehuset. Dette er noe som litt typisk kan oppstå etter seksuelle overgrep, og etter fødselen min hadde jeg aldri et bra samliv med bf lengre, og han presset meg til pliktsex som da gjorde den til da uoppdagete diagnosen verre. Jeg gikk ifra han jeg først fikk barn med, da ble det naturlig nok lang tørke.

Når det var syv år siden fødsel, og jeg fortsatt har noe som er riv ruskende galt mente fastlegen min at jeg måtte til spesialist. De smertene kom ikke lengre under samleie, fordi min nye samboer aldri har gjort meg noe vondt og er veldig forsiktig, men de kom under undersøkelser. Jeg ville ikke bli videre utredet da siden vi prøvde å bli gravid, og nå er det bare to mnd til fødsel igjen, så jeg er jo veldig spent på om problemene vil blusse opp igjen, eller om det vil gå bra denne gangen. Denne gangen skal jeg i hvertfall ta tidlig kontakt og ikke overse smertene.

Det jeg sitter igjen med er at det er viktig å være avslappet å føle seg bra før man prøver, hvis man er det minste redd for at noe skal gjøre vondt så må man vente for å ikke forverre det. Det er jo merkelig hvordan jeg følte at jeg fikk en kniv kjørt opp i meg da jeg hadde sex med eksen min etter forrige fødsel, mens nå kan jeg ha god og smertefri sex med min samboer som er godt over middels stor, så jeg tror også psyken har mest å si for hvordan kroppen anspenner seg.

Jeg tenker at dere må avstå fra penetrering i noen uker/en måned til før dere prøver forsiktig igjen, og hvis det ikke er bedring da må du ta kontakt med gyn igjen. Gjør andre ting i mellomtiden, og la lyst bygge seg opp, mens underlivet får komme seg litt uten "innblanding".
 
Jeg følte meg klar for sex allerede 4 uker etter fødselen, men vi bestemte oss for å vente til jeg hadde vært på 6-ukers kontroll. Der ble jeg henvist videre til gynekolog. Jeg fikk innkalling til gynekolog 2 mnd etter fødselen. Alt hadde grodd veldig fint. Da jeg sa at vi hadde prøvd veldig forsiktig med sex men at det gjorde innmari vondt sa hun at det hørtes normalt ut siden jeg hadde fått grad 2 rifter. Fikk beskjed om å ta tiden til hjelp og bruke rikelig med glidemiddel.

Nå har det gått 2,5mnd etter fødselen og det gjør fortsatt innmari vondt selv med langt forspill og MASSE glidemiddel. Det gjør vondt et stykke inn, så jeg lurer på om jeg fikk et rift langt inne som burde vært behandlet, men ikke har blitt det siden det ikke er synlig. Ytterst har jeg ingen problemer.

Mannen min nevner det nesten ikke, så det er jeg som styrer når og hvordan vi går frem. Men jeg savner intimiteten, nærheten og ikke minst sexlivet som var veldig bra før fødselen. Gynekologen sa jo at jeg burde ta tiden til hjelp, men gav meg ikke noe tidsperspektiv. Hvor lenge bør jeg vente før jeg oppsøker mer hjelp?


Ikke vent. Plager i underlivet kan gi kroniske smerter og det vil du ikke ha, tro meg..
Kom deg til en spesialist som sjekker deg grundig!

God bedring! <3
 
Ingen roter eller noe for min del. Men med eldste så var det litt vondt å ha sex de første mnd. Trur det ble normalt ca ved 6 mnd. Ikke noe galt med meg. Det gikk veldig opp og ned ettersom dagsformen og hva jeg hadde gjort før på dagen.
 
Hadde ubehag frem til 4-5mnd etter fødsel. Så det kan fortsatt rette seg.
 
Jeg følte meg klar for sex allerede 4 uker etter fødselen, men vi bestemte oss for å vente til jeg hadde vært på 6-ukers kontroll. Der ble jeg henvist videre til gynekolog. Jeg fikk innkalling til gynekolog 2 mnd etter fødselen. Alt hadde grodd veldig fint. Da jeg sa at vi hadde prøvd veldig forsiktig med sex men at det gjorde innmari vondt sa hun at det hørtes normalt ut siden jeg hadde fått grad 2 rifter. Fikk beskjed om å ta tiden til hjelp og bruke rikelig med glidemiddel.

Nå har det gått 2,5mnd etter fødselen og det gjør fortsatt innmari vondt selv med langt forspill og MASSE glidemiddel. Det gjør vondt et stykke inn, så jeg lurer på om jeg fikk et rift langt inne som burde vært behandlet, men ikke har blitt det siden det ikke er synlig. Ytterst har jeg ingen problemer.

Mannen min nevner det nesten ikke, så det er jeg som styrer når og hvordan vi går frem. Men jeg savner intimiteten, nærheten og ikke minst sexlivet som var veldig bra før fødselen. Gynekologen sa jo at jeg burde ta tiden til hjelp, men gav meg ikke noe tidsperspektiv. Hvor lenge bør jeg vente før jeg oppsøker mer hjelp?

Ville ringt gynekologen allerede i dag og spurt om hvor lenge han/hun mener du skal vente før du oppsøker hjelp igjen. Eventuelt gitt det to uker til og så oppsøkt hjelp. Ser mange her har hatt problemer, det er ikke slik for alle. Vi begynte med sex tre uker etter fødsel da stingene etter klippingen var grodd. Gjorde litt vondt første gangen, merket det litt andre gangen og så var alt av vondter over. Er kanskje litt trangere, men det klager ikke mannen over [emoji12]

Jeg skjønner godt at du savner intimiteten. Har dere prøvd andre stillinger for å se om det kan hjelpe? Siden det gjør vondt et stykke inn kan det kanskje hjelpe med stillinger der han ikke kommer så langt inn? Finnes mange råd på nettet for de som har menn som er litt vel godt utstyrt.
 
Forresten er det jo mange måte å være intime på uten vaginalt samleie også, og også helt uten sex. :)
 
Back
Topp