Jeg savner å være gravid, savner så den følelsen av å ha noe å glede seg til. Jeg savner symptomene mine. På tross av at flere av dem var ganske plagsomme..
Hadde virkelig ikke trodd jeg skulle oppleve å miste en gang til på tross av alder. Naivt kanskje. Selv om jeg hele tiden minnet meg selv på at det fortsatt var tidlig og hvor vanlig det er å miste. Jeg har kjent på veldig mye uro, også denne gangen. Jeg var kanskje litt forberedt?! Men når det kommer til stykke, får man ikke forberedt seg på den enorme taps følelsen jeg sitter med. Jeg prøvde å unngå å glede meg, for å beskytte meg selv. Men jeg greidde ikke la være. Lykken var så stor når jeg ble gravid igjen og alt så ut som det skulle gå bra denne gangen.
Tenker så mye negative tanker nå. Er redd jeg for alltid skal kjenne på den følelsen av at det mangler en. Dagen før jeg fikk vite om at utviklingen hadde stanset. Snakket samboer og jeg om at vi skulle gå fra to til en liten flokk[emoji173]️ Har så lyst på en til. Jeg vet at jeg er super heldig som har fått to friske barn, og at så vidt jeg vet så er jeg frisk. Men jeg har alltid ønsket meg tre barn. Med to aborter på rad bak meg, kjenner jeg jo mer på den frykten nå. Kommer det til å skje, hva om jeg mister igjen ? Kommer jeg til å takle det.. Det er her på forumet jeg har vært åpen om graviditeten, det kjennes godt å kunne ventilere tankene her. Da jeg ikke har vært åpen om graviditeten hos familie og venner.
Hadde virkelig ikke trodd jeg skulle oppleve å miste en gang til på tross av alder. Naivt kanskje. Selv om jeg hele tiden minnet meg selv på at det fortsatt var tidlig og hvor vanlig det er å miste. Jeg har kjent på veldig mye uro, også denne gangen. Jeg var kanskje litt forberedt?! Men når det kommer til stykke, får man ikke forberedt seg på den enorme taps følelsen jeg sitter med. Jeg prøvde å unngå å glede meg, for å beskytte meg selv. Men jeg greidde ikke la være. Lykken var så stor når jeg ble gravid igjen og alt så ut som det skulle gå bra denne gangen.
Tenker så mye negative tanker nå. Er redd jeg for alltid skal kjenne på den følelsen av at det mangler en. Dagen før jeg fikk vite om at utviklingen hadde stanset. Snakket samboer og jeg om at vi skulle gå fra to til en liten flokk[emoji173]️ Har så lyst på en til. Jeg vet at jeg er super heldig som har fått to friske barn, og at så vidt jeg vet så er jeg frisk. Men jeg har alltid ønsket meg tre barn. Med to aborter på rad bak meg, kjenner jeg jo mer på den frykten nå. Kommer det til å skje, hva om jeg mister igjen ? Kommer jeg til å takle det.. Det er her på forumet jeg har vært åpen om graviditeten, det kjennes godt å kunne ventilere tankene her. Da jeg ikke har vært åpen om graviditeten hos familie og venner.
Håper det snart er din tur igjen!
