SA

Janneb

Janneb

Flørter med forumet
Mandag kveld etter jobb hadde jeg smerter i korsryggen og når jeg kom hjem hadde jeg blødd littegrann. Vi ringte lege som sa jeg skulle ta det med ro og kontakte fastlege dagen etter.. Blødde ingenting mer og trodde alt var greit, smertene i ryggen ble dog verre og verre.. På vei til lege timen begynnte jeg blø litt igjen veldig brunaktig blod. Kom til legen, vi hørte etter hjerteslag, og for første gang hørte vi den nydelige lyden og ble jo kjempeglade for at den lille levde. Vi dro hjemover, samboer dro til jobben min med sykemelding mens jeg lå hjemme og slappet av.. Så kjente jeg masse blod, løp på do og blødde og blødde, kom en geleaktig klump ut.. Begynnte da å gråte og gråt fortsatt da samboer kom hjem som forstod hva som skjedde og begynnte gråte selv, ringte legen som skulle ringe sykehuset. Vi ventet i tre kvarter før telefonen endelig ringte, innen da hadde ejg begynnt bllø heftig tre ganger og det kom hver gang ut ny stor klump. Når vi kom på sykehuset, ble det gynsjekk, og UL, der så vi at babyen ikke lengre levde. jeg ble lagt inn, ventet i to timer før jeg ble lagt i narkose og det ble utskrapning, våknet igjen halvtime etterpå og senere fikk jeg komme på rommet igjen hvor jeg måtte bli over natten.. Elverum sykehus får masse ros, de var kjempeflinke ,blide, og hadde masse tid til meg, i motsetning til på Ahus. Det hjalp på litt så alt ikke ble negativt
 
Hei.
Jeg har opplevd akkurat det samme som deg to ganger, og jeg vet at det er fryktelig vondt. Den eneste forskjellen var at jeg ikke fikk utskrapning, men måtte blø det ut. Det var vondt det. Ikke til å annbefale, selv om legen mente det var best. Nå er jeg gravid igjen i 9 uke, og håper alt går bar denne gangen. Det går sikkert bra for deg neste gang, Hvor langt var du på vei? kjente meg urolig masse igjen i det du fortalte, og ønsker å sende deg masse varme tanker.
Klem fra en som har opplevd det samme
 
Er så lei meg på dine vegne. Håper alt går bra med deg, og at du har god støtte i menneskene rundt deg.
 
Hei, jeg var på dagen 12 uker på vei. Er glad jeg fikk utskrapning, jeg tok provosert medisinsk abort for nøyaktig ett år siden og det var kjempevondt, mens på utskrapning lå jeg bare på bordet, fikk narkose, sovnet, og våknet opp etterpå, da med smerter, men de satte morfinsprøyte før jeg i det hele tatt våknet ordentlig. Så slapp unna en del smerter der.. Er ømt og vondt litt overalt i dag, men jeg trodde det skulle bli verre fysisk enn det ble. Samboer er knust, men går litt bedre nå, familien er flinke og støtter oss, og er godt med støtten her inne, tusen takk [:)]
 
Hei
trist å lese at du har mistet kan jeg spørre hvor langt var du på vei ?? Jeg har selv mistet jeg var i uke 25 så de måtte ta akutt keisersnitt dette var i mai men jeg sliter ennå .
Håper at du og mannen din er flinke til å prate om hva som har skjedd.
mine varmeste tanker går til dere klem
 
Fryktelig trist og vondt[:(]Vil bare sende en go'klem
 
Kjære Janneb

Føler virkelig med deg og samboeren din.
Det gjorde vondt å lese om din spontanabort.
Ingenting er så meningsløst som å oppleve dette.
Har selv hatt en utskrapning for ca. 3 uker siden.
Tok det meget tungt. Fikk påvist "ikke liv" i uke 9,
og "uke" 11 fikk jeg fikk utskrapning.

Håper at du har det relativt bra nå, og at dere klarer
å sørge og bearbeide sorgen sammen. Tror det er meget viktig.

Tok selv aborten meget tungt, og var de to første ukene etter inngrepet
svært usikker på om jeg ønsket å bli gravid igjen. Men nå......
Jeg klarer ikke å vente.... Men ble anbefalt å vente to mens-sykluser,
og jeg skal gjøre mitt for å redusere mulighetene for at noe lignende skal skje igjen.

Hos oss kommer det alltid til å være en for lite, men det skal ikke overskygge våre liv.
Vi ønsker oss så inderlig et barn til, og vi håper at vi klarer å bære fram et nytt vidunder neste gang.
Håper virkelig at spontanborten ikke skremmer dere fra å prøve på nytt.


Mange varme tanker fra Lehcar
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp