Søvnmangel

Sover 3-4 timer om natta. En og annen natt har jeg kanskje 6 timer, men da avbrutt av 4-5 doturer. Sover ikke om dagen heller, så er ganske sliten. Har hatt det slik i mange uker.

Har snakka med både lege og jordmor, men det er ingenting de kan gi for å hjelpe. De er likevel bekymra for at det skal tippe over psykisk og for at jeg skal bli for sliten før fødsel.
Jeg har slitt skikkelig siste mnd med mellom 1-4 timers søvn så jeg var nødt til å få litt hjelp. Fikk oxo beskjed omat ikke det var noe å gjøre, men når det ble så ille så foreslo jordmoren min at jeg skulle få noe av legen min. Så var hos legen å fikk noe som heter phenargan, det er et natur middel. Det er ikke sove medisin, men hjelper deg på en måte å bli trøtt nok til å få sove. Har akk fått de, så i natt var det natt nr 2 og har faktisk sovet ca7 timer[emoji16] det er virkelig verdt å prøve. Viktig å få hvilt litt nå siste tiden[emoji4]
 
Jeg har slitt skikkelig siste mnd med mellom 1-4 timers søvn så jeg var nødt til å få litt hjelp. Fikk oxo beskjed omat ikke det var noe å gjøre, men når det ble så ille så foreslo jordmoren min at jeg skulle få noe av legen min. Så var hos legen å fikk noe som heter phenargan, det er et natur middel. Det er ikke sove medisin, men hjelper deg på en måte å bli trøtt nok til å få sove. Har akk fått de, så i natt var det natt nr 2 og har faktisk sovet ca7 timer[emoji16] det er virkelig verdt å prøve. Viktig å få hvilt litt nå siste tiden[emoji4]
Så hærlig å få noe som hjelper! Håper det varer [emoji173]
Har fått nei av både sykehuslege og fastlege, de vil heller vurdere å sette igang fødsel tidlig. Tydeligvis er ikke det du har fått et alternativ i min situasjon, eller så kjenner ikke legene til det. Jeg har litt "ekstraplager" som gjør det vanskelig å sove, det kan være derfor.
 
Jeg er oppe hver time for å tisse, og bekkenløsningen gjøre at jeg ikke klarer mer enn ti minutter i samme stilling. Hvis jeg får sove totalt tre timer i løpet av natta, så har det vært en god natt. Jeg er så trøtt at jeg ikke klarer noen ting lenger, og ser ikke hvordan jeg skal orke å komme meg igjennom en fødsel
 
Jeg er oppe hver time for å tisse, og bekkenløsningen gjøre at jeg ikke klarer mer enn ti minutter i samme stilling. Hvis jeg får sove totalt tre timer i løpet av natta, så har det vært en god natt. Jeg er så trøtt at jeg ikke klarer noen ting lenger, og ser ikke hvordan jeg skal orke å komme meg igjennom en fødsel
Skjønner hvordan du har det... Har det på samme måte desverre.
Sover du med puter mellom knær og lår? Jeg føler at en pute halveis under rumpen og magen og kan hjelpe litt med bekkenet, i hvertfall for meg. Men må skifte stilling minst hver time, og stillingskift innebærer ofte at jeg må tisse igjen fordi hun klemmer på blæren.

Ville jo tatt det opp med lege eller JM.
Vet ikke når du skal på neste kontroll?
 
Skjønner hvordan du har det... Har det på samme måte desverre.
Sover du med puter mellom knær og lår? Jeg føler at en pute halveis under rumpen og magen og kan hjelpe litt med bekkenet, i hvertfall for meg. Men må skifte stilling minst hver time, og stillingskift innebærer ofte at jeg må tisse igjen fordi hun klemmer på blæren.

Ville jo tatt det opp med lege eller JM.
Vet ikke når du skal på neste kontroll?


Sover med puter og går til fysio og akupunktør for å holde det i sjakk, men uten hell.
Lege sier at så lenge babyen trives blir det ikke tatt noen hensyn til meg, og har hatt kontroll på sykehuset hvor alt stod bra til med baby. Jeg kjenner mer hver dag hvordan depresjonen sniker seg innpå fordi jeg går med større og større underskudd, og gleder meg ikke lenger til babyen kommer om 5-7 uker, bare til alt er over og kona kan passe ungen.
 
Sover med puter og går til fysio og akupunktør for å holde det i sjakk, men uten hell.
Lege sier at så lenge babyen trives blir det ikke tatt noen hensyn til meg, og har hatt kontroll på sykehuset hvor alt stod bra til med baby. Jeg kjenner mer hver dag hvordan depresjonen sniker seg innpå fordi jeg går med større og større underskudd, og gleder meg ikke lenger til babyen kommer om 5-7 uker, bare til alt er over og kona kan passe ungen.
Forstår deg veldig godt. Har selv hatt bekkenløsning siden uke 7 og har ikke vært noe sosial eller vært mye ute de siste månedene.
Ville helt klart snakket igjen med JM eller lege om jeg var deg, forklare hvordan du har det.
Til ett visst punkt tar de hensyn til mor også og høres jo ut som du nærmer deg ett punkt nå.

Ville prøvd å snakke med en av de :Heartred
 
Forstår deg veldig godt. Har selv hatt bekkenløsning siden uke 7 og har ikke vært noe sosial eller vært mye ute de siste månedene.
Ville helt klart snakket igjen med JM eller lege om jeg var deg, forklare hvordan du har det.
Til ett visst punkt tar de hensyn til mor også og høres jo ut som du nærmer deg ett punkt nå.

Ville prøvd å snakke med en av de :Heartred


Både kona og jeg har pratet med de i ren desperasjon. Satt og hylgråt på sykehuset på mandag fordi det er uaktuelt å sette meg i gang i uke 37 slik jeg tryglet om. Fikk samme respons hos lege i dag også. Babyen har det bra, så jeg er visst bare en ubetydelig inkubator. Ligger apatisk på sofaen og håper at fødselen starter tidlig av seg selv, men det ser mørkt ut.
 
Både kona og jeg har pratet med de i ren desperasjon. Satt og hylgråt på sykehuset på mandag fordi det er uaktuelt å sette meg i gang i uke 37 slik jeg tryglet om. Fikk samme respons hos lege i dag også. Babyen har det bra, så jeg er visst bare en ubetydelig inkubator. Ligger apatisk på sofaen og håper at fødselen starter tidlig av seg selv, men det ser mørkt ut.
Huff, høres ikke bra ut.
Hva med å snakke med en psykolog eller noe sånt? Svangerskaps depresjon er alvorlig, så lege og JM må ta deg seriøst på det i hvertfall. Så ville bedt om å få henvisning til det.
Kanskje det kunne hjelpe deg?
Vil nok ikke sette igang fødselen tidligere, men kan jo bære godt å lufte tankene litt?!

Du kunne jo funnet en som driver med modnings ankupunktur kanskje? Er jo ikke garantert at det virker, men gjør jo det for mange. Vil jo også hjelpe deg med å komme deg ut litt og forhåpentligvis få tiden til å gå litt raskere.

Jeg har prøvd å finne ting som gjør at ukene går fortere, som å se fram til avtaler eller planlegge at på onsdag skal vi se film, lørdag drar vi på besøk, mandag er det fysioterapeut osv.
Føler det har hjulpet meg mange ganger til at ukene går litt raskere.
 
Både kona og jeg har pratet med de i ren desperasjon. Satt og hylgråt på sykehuset på mandag fordi det er uaktuelt å sette meg i gang i uke 37 slik jeg tryglet om. Fikk samme respons hos lege i dag også. Babyen har det bra, så jeg er visst bare en ubetydelig inkubator. Ligger apatisk på sofaen og håper at fødselen starter tidlig av seg selv, men det ser mørkt ut.

Huff, dette høres ikke bra ut. Håper du kan få hjelp, og noen å snakke med slik at dette ikke blir verre for deg. Det høres ut som om du har veldig underskudd på søvn, og da fungerer man til slutt dårlig. Jeg har hatt det, men ikke i forbindelse med svangerskap. De er ganske restriktive med legemidler i svangerskap. Kan akupunktur være noe å prøve? Jeg testet det ut for noen år siden, til noe helt annet enn svangerskap vel og merke, men jeg ble veldig trøtt av behandlingen og sov som en stein etterpå. Klem til deg!
 
Jeg har også sovet ganske dårlig under deler av svangerskapet. Har vært en del sykmeldt og det har reddet meg slik at jeg har holdt ut. Jeg sovner som regel greit på kvelden, men legger meg nok for sent. Har det med å våkne veldig tidlig og ikke klare å sove igjen. For mange slike netter på rad gjør at jeg ikke fungerer på jobb eller ellers, så nå er jeg litt sykmeldt for å ha friheten til å kunne ha noe kortere dager på jobb. Merker at jeg fungerer langt bedre da.
 
Huff, høres ikke bra ut.
Hva med å snakke med en psykolog eller noe sånt? Svangerskaps depresjon er alvorlig, så lege og JM må ta deg seriøst på det i hvertfall. Så ville bedt om å få henvisning til det.
Kanskje det kunne hjelpe deg?
Vil nok ikke sette igang fødselen tidligere, men kan jo bære godt å lufte tankene litt?!

Du kunne jo funnet en som driver med modnings ankupunktur kanskje? Er jo ikke garantert at det virker, men gjør jo det for mange. Vil jo også hjelpe deg med å komme deg ut litt og forhåpentligvis få tiden til å gå litt raskere.

Jeg har prøvd å finne ting som gjør at ukene går fortere, som å se fram til avtaler eller planlegge at på onsdag skal vi se film, lørdag drar vi på besøk, mandag er det fysioterapeut osv.
Føler det har hjulpet meg mange ganger til at ukene går litt raskere.


Jeg spurte om råd, men fikk bare beskjed om å holde ut de ukene som er igjen. Går til modningsakupunktur. Jeg går kun til lege, for jordmoren og jeg hadde veldig dårlig kjemi. Men mellom fastlege og oppfølging på sykehuset, så er jo babyen godt passet på.
 
Huff, dette høres ikke bra ut. Håper du kan få hjelp, og noen å snakke med slik at dette ikke blir verre for deg. Det høres ut som om du har veldig underskudd på søvn, og da fungerer man til slutt dårlig. Jeg har hatt det, men ikke i forbindelse med svangerskap. De er ganske restriktive med legemidler i svangerskap. Kan akupunktur være noe å prøve? Jeg testet det ut for noen år siden, til noe helt annet enn svangerskap vel og merke, men jeg ble veldig trøtt av behandlingen og sov som en stein etterpå. Klem til deg!


Jeg går til modningsakupunktur, og jeg blir ekstra trøtt av det etterpå, men det hjelper ikke på søvnen fordi smertene fra bekkenløsningen er så voldsom at jeg ikke sover tungt nok.
 
Både kona og jeg har pratet med de i ren desperasjon. Satt og hylgråt på sykehuset på mandag fordi det er uaktuelt å sette meg i gang i uke 37 slik jeg tryglet om. Fikk samme respons hos lege i dag også. Babyen har det bra, så jeg er visst bare en ubetydelig inkubator. Ligger apatisk på sofaen og håper at fødselen starter tidlig av seg selv, men det ser mørkt ut.
Det hørtes ut som meg. Jeg fikk først nei til medisiner, men gangen etterpå fikk jeg innsovningstabletter som jeg kan bruke en og annen natt for å få hvilt litt. De funker bare delvis, men alt hjelper jo på.
Får heller ikke bli satt igang så tidlig til tross for søvnmangel, depresjon og div plager. Skal vist vurdere igangsetting i uke 39 og får forhåpentligvis hvertfall slippe overtid.

Jeg ville tatt rådet om å snakke med noen vist du sliter. Går selv til psykiatrisk sykepleier, og føler det er et godt sikkerhetsnett om det skulle tippe over. Også godt å ha noen utenforstående å lufte tanker og følelser til.
 
Jeg går til modningsakupunktur, og jeg blir ekstra trøtt av det etterpå, men det hjelper ikke på søvnen fordi smertene fra bekkenløsningen er så voldsom at jeg ikke sover tungt nok.
Uff, kjedelig å ikke få sove [emoji42] Har du anledning til å sove litt på dagtid, slik at du totalt får litt mer? Vil også anbefale paracet (1g) mot smertene om du ikke har prøvd det, det har redda meg mange netter! (legen min+svoger og svigerfar som også er almennleger var veldig tydelig på at eg kan og bør ta så mye paracet som nødvendig (inntill 4*1g daglig) for å ha det greit. Dette var på 28-ukerskontrollen, da hadde eg brukt det daglig siden uke 25. Og var ment som at det bare er å fortsette ut svangerskapet ved behov.)
 
Jeg våkner veldig mange ganger ila natten pga alle stillinger er ubehagelig ift magen og bekken og rygg. Så må jeg opp og tisse et par ganger, så våkner ofte datteren en gang ila natten og trenger en kos. Hvis jeg må opp og tisse blir jeg alltid liggende i alt mellom 1-3 timer våken etterpå. Og så vekkes jeg i 06 tiden av datteren min, da er det morgen! Jobber fortsatt litt, men de dagene jeg ikke jobber forsøker jeg å ta en dupp på dagtid mens hun er i bhg, men jeg klarer seriøøøøst ikke å sovne! Er så trøtt at hele kroppen er helt salig, men jeg sovner likevel ikke på dagtid!

Det beste med det hele er at av erfaring fra sist får jeg IKKE sove noe mer når lillemann kommer:p Så her er det bare å stålsette seg!
 
Back
Topp