Søke jobb som gravid eller under permisjon

Avocado

Avocado

Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Snøfnuggene 2018
Febbisbebbis'18
Noen med erfaring rundt dette?

Jeg er 25 uker på vei og bør sånn sett bli der jeg er, men har i det siste innsett at jeg vil bytte jobb på sikt.

Bør jeg holde an litt og heller søke når det går mot permisjonsslutt eller bør jeg hive meg rundt nå og tenke at det finnes arbeidsgivere der ute som vil ansette med oppstart i 2019 gitt at jeg er rett person for dem?

Til orientering, jeg har høyere utdannelse innen tekniske fag med tillegg i prosjektledelse. Har jobbet med personalledelse siste 1,5 år.
 
Jeg er 20+0 i dag, og er midt i en jobbsøkeprosess selv.

Jeg hater jobben jeg har nå. Jeg har bare jobbet her et drøyt år, og hadde tenkt å holde ut til permisjonsstart, og bruke siste delen ar permisjonstiden på jobbsøking. Men så kom jeg over en stillingsannonse som så utrolig interessant ut, som jeg virkelig har lyst på. Når jeg da samme dagen fikk beskjed om at firmaet ikke betaler ut mellomlegget mellom 6G og lønn, og i tillegg heller ikke betaler direkte til meg og får igjen av nav (noe som betyr at jeg ikke tjener opp pensjon i permisjonstiden, og kun tjener opp feriepenger for de første 12 ukene), og jeg samtidig har fått bekreftet av fagforening at 97% av deres medlemmer får disse fordelene jeg da ikke får, så tenkte jeg faen heller, og søkte.

Jeg søkte, og ble kalt inn til screeningintervju med bemanningsbyrået som ble brukt for å lyse ut stillingen. Ingen fra firmaet skulle være tilstede der.

Jeg forhørte meg med fagforeningen (Tekna) om deres råd vedrørende det å si noe om graviditet på intervju. Det synes ikke på meg ennå, så jeg kunne klart å skjule det. Men jeg har absolutt ikke lyst til å først få jobben, og så etterpå fortelle at jeg er gravid og skal i permisjon om under et halvt år, og dermed risikere å gjøre et veldig negativt inntrykk fra dag én.

Fagforeningen var også veldig klar på at jeg ikke hadde plikt til å fortelle, arbeidsgiver hadde ikke lov til å spørre, og om de fikk vite det, hadde de ikke lov til å la det telle negativ. De skjønte problemstillingen, og sa de ikke ville sagt noe på intervjuet med bemanningsbyrået, for da risikerte jeg å ikke få presentert meg for firmaet. De var også usikker på om de i det hele tatt ville sagt noe på et evt intervju med firmaet.

Intervjuet hos bemanningsbyrået gikk bra, og nå er jeg kalt inn til intervju hos selve firmaet i neste uke. Utrolig nervøs..

Jeg tenker å fortelle om graviditeten helt til slutt. Da får jeg gjort et godt førsteinntrykk, og han får bearbeidet inntrykket av meg uten å ha i bakhodet skuffelsen over at jeg er gravid.

Jeg har doktorgrad i fagfeltet (teknisk og matematisk), og har litt erfaring også utover akkurat jobbeskrivelsen. Vitnemålet mitt er knallsterkt. Så jeg tenker det kan være en mulighet for at de synes jeg er verdt å vente på.

Jeg tenker at om man har spesialkompetanse som ikke er så vanlig, er man ihertfall litt mer verdt å vente på enn om de søker etter en med bachelor i noe veldig vanlig, hvor det er tusen andre kandidater som er like kvalifiserte å velge mellom. Jeg håper ihvertfall det.

Jeg har også søkt mye etter gladerfaringer med å søke som gravid, og jeg ser det er flere som har fått jobb selv om de har vært synlige gravide på intervju.

Men om jeg ikke får denne jobben, kommer jeg nok ikke til å søke på noen flere før det nærmer seg permisjonsslutt. Med mindre det dukker opp noe som virker ufattelig fristende. Jeg synes det er veldig ubehagelig å ha en så "negativ" ting ved meg når jeg søker jobb, men jeg tenker at om jeg ikke får denne jobben nå, så har jeg ihvertfall fått presentert meg for firmaet, og kanskje dermed stiller jeg litt sterkere om de søker flere kandidater etter permisjon er over.
 
Neidajoda skrev:
Jeg er 20+0 i dag, og er midt i en jobbsøkeprosess selv.

Jeg hater jobben jeg har nå. Jeg har bare jobbet her et drøyt år, og hadde tenkt å holde ut til permisjonsstart, og bruke siste delen ar permisjonstiden på jobbsøking. Men så kom jeg over en stillingsannonse som så utrolig interessant ut, som jeg virkelig har lyst på. Når jeg da samme dagen fikk beskjed om at firmaet ikke betaler ut mellomlegget mellom 6G og lønn, og i tillegg heller ikke betaler direkte til meg og får igjen av nav (noe som betyr at jeg ikke tjener opp pensjon i permisjonstiden, og kun tjener opp feriepenger for de første 12 ukene), og jeg samtidig har fått bekreftet av fagforening at 97% av deres medlemmer får disse fordelene jeg da ikke får, så tenkte jeg faen heller, og søkte.

Jeg søkte, og ble kalt inn til screeningintervju med bemanningsbyrået som ble brukt for å lyse ut stillingen. Ingen fra firmaet skulle være tilstede der.

Jeg forhørte meg med fagforeningen (Tekna) om deres råd vedrørende det å si noe om graviditet på intervju. Det synes ikke på meg ennå, så jeg kunne klart å skjule det. Men jeg har absolutt ikke lyst til å først få jobben, og så etterpå fortelle at jeg er gravid og skal i permisjon om under et halvt år, og dermed risikere å gjøre et veldig negativt inntrykk fra dag én.

Fagforeningen var også veldig klar på at jeg ikke hadde plikt til å fortelle, arbeidsgiver hadde ikke lov til å spørre, og om de fikk vite det, hadde de ikke lov til å la det telle negativ. De skjønte problemstillingen, og sa de ikke ville sagt noe på intervjuet med bemanningsbyrået, for da risikerte jeg å ikke få presentert meg for firmaet. De var også usikker på om de i det hele tatt ville sagt noe på et evt intervju med firmaet.

Intervjuet hos bemanningsbyrået gikk bra, og nå er jeg kalt inn til intervju hos selve firmaet i neste uke. Utrolig nervøs..

Jeg tenker å fortelle om graviditeten helt til slutt. Da får jeg gjort et godt førsteinntrykk, og han får bearbeidet inntrykket av meg uten å ha i bakhodet skuffelsen over at jeg er gravid.

Jeg har doktorgrad i fagfeltet (teknisk og matematisk), og har litt erfaring også utover akkurat jobbeskrivelsen. Vitnemålet mitt er knallsterkt. Så jeg tenker det kan være en mulighet for at de synes jeg er verdt å vente på.

Jeg tenker at om man har spesialkompetanse som ikke er så vanlig, er man ihertfall litt mer verdt å vente på enn om de søker etter en med bachelor i noe veldig vanlig, hvor det er tusen andre kandidater som er like kvalifiserte å velge mellom. Jeg håper ihvertfall det.

Jeg har også søkt mye etter gladerfaringer med å søke som gravid, og jeg ser det er flere som har fått jobb selv om de har vært synlige gravide på intervju.

Men om jeg ikke får denne jobben, kommer jeg nok ikke til å søke på noen flere før det nærmer seg permisjonsslutt. Med mindre det dukker opp noe som virker ufattelig fristende. Jeg synes det er veldig ubehagelig å ha en så "negativ" ting ved meg når jeg søker jobb, men jeg tenker at om jeg ikke får denne jobben nå, så har jeg ihvertfall fått presentert meg for firmaet, og kanskje dermed stiller jeg litt sterkere om de søker flere kandidater etter permisjon er over.
Klikk for å utvide …

Tusen takk for kjempe bra og reflektert svar :D

Situasjonen min, og bakgrunnen min er forsåvidt ganske lik din, i hvert fall i forhold til å ha en knallgod CV og en litt tilspisset utdannelse.

Jeg har det egentlig trygt og fint her jeg sitter nå, men jobben utfordrer meg ikke på faget mitt og jeg har konkludert med at personalledelse bare ikke passet helt. Jeg vil jobbe med faget mitt igjen. Uansett om det blir søking nå eller siden, ser jeg ikke for meg at jeg skal tilbake til akkurat denne stillingen etter permisjon.
Arbeidsgiveren er flott, don't get me wrong, men er bare stillingen som ikke utfordrer meg på de rette punktene. Hadde vært topp med en sideforflytning internt også :)

Jeg får lønn fra arbeidsgiver under permisjon, så her er de ikke like "kjipe" som med deg. Det må jeg si var utrolig dårlig!

Tenker jeg gjør som deg da, hiver meg rundt og søker om det er DRØMMEJOBBEN som dukker opp. Så får jeg heller sitte på gjerdet å vente hvis ikke :)

Du må ha masse lykke til på det kommende intervjuet!! :D
Håper virkelig du møter på sympatiske folk som skjønner at toppkandidaten også er menneskelig og har behov for å stifte familie, og at den beste kandidaten uansett er verdt å vente på :) Tvi tvi!
 
Avocado skrev:
Tusen takk for kjempe bra og reflektert svar :D

Situasjonen min, og bakgrunnen min er forsåvidt ganske lik din, i hvert fall i forhold til å ha en knallgod CV og en litt tilspisset utdannelse.

Jeg har det egentlig trygt og fint her jeg sitter nå, men jobben utfordrer meg ikke på faget mitt og jeg har konkludert med at personalledelse bare ikke passet helt. Jeg vil jobbe med faget mitt igjen. Uansett om det blir søking nå eller siden, ser jeg ikke for meg at jeg skal tilbake til akkurat denne stillingen etter permisjon.
Arbeidsgiveren er flott, don't get me wrong, men er bare stillingen som ikke utfordrer meg på de rette punktene. Hadde vært topp med en sideforflytning internt også :)

Jeg får lønn fra arbeidsgiver under permisjon, så her er de ikke like "kjipe" som med deg. Det må jeg si var utrolig dårlig!

Tenker jeg gjør som deg da, hiver meg rundt og søker om det er DRØMMEJOBBEN som dukker opp. Så får jeg heller sitte på gjerdet å vente hvis ikke :)

Du må ha masse lykke til på det kommende intervjuet!! :D
Håper virkelig du møter på sympatiske folk som skjønner at toppkandidaten også er menneskelig og har behov for å stifte familie, og at den beste kandidaten uansett er verdt å vente på :) Tvi tvi!
Klikk for å utvide …

Takk takk, håper på det beste :p

I min bransje er det mildt sagt ekstremt lite kvinner, så mange firma er ekstra positive når de får kvinnelige søkere. Noe også hun i bemanningsbyrået sa, at de ønsket flere kvinner i firmaet. Og da må de jo også regne med graviditet, tenker jeg.

Det er noe med det å vite at man etter permisjon skal tilbake til en jobb som egentlig ikke er så veldig stas. Det er bedre å ha noe å glede seg til i andre enden av permisjonen.
 
Lurer på det samme selv er straks 20 uker nå og har en sjef som prøver å presse meg ut siden jeg er gravid, og ønsker derfor ikke å tilbake å jobbe for samme fyren etter permisjon, og tror svangerskap og permisjon blir hyggeligere om jeg får ting på plass. Så tenker å begynne å kontakte litt folk for holde følerene ute
 
Neidajoda skrev:
Takk takk, håper på det beste [emoji14]

I min bransje er det mildt sagt ekstremt lite kvinner, så mange firma er ekstra positive når de får kvinnelige søkere. Noe også hun i bemanningsbyrået sa, at de ønsket flere kvinner i firmaet. Og da må de jo også regne med graviditet, tenker jeg.

Det er noe med det å vite at man etter permisjon skal tilbake til en jobb som egentlig ikke er så veldig stas. Det er bedre å ha noe å glede seg til i andre enden av permisjonen.
Klikk for å utvide …
Hvordan gikk det?
 
Da har jeg vært på 2. gangsintervju, og fortalt at jeg er gravid og skal ut i permisjon helt i slutten av mars.

Jeg ventet helt til slutten av intervjuet med å si noe, og det er jeg glad for. Jeg føler jeg fikk gjort et skikkelig godt inntrykk først, briljerte med besvarelsene mine på praktiske problemstillinger de ba meg løse og greier.

Det var bare nærmeste leder som var igjen på slutten, da jeg fortalte om graviditeten, og han tok det veldig bra. Gratulerte, spurte hvordan formen var, og sa at selv om de i utgangspunktet hadde lyst på en ansatt nå, var det viktigste for dem å finne riktig person til jobben, og at permisjonstiden gikk jo etter deres erfaring veldig fort. De hadde hatt flere mannlige ansatte som hadde tatt både fem og seks måneders perm, og det hadde vært null problem, tiden hadde fløyet avgårde.

Så da har jeg ihvertfall håpet. Det var ikke noen synlig voldsom skuffelse, og absolutt ingen sure miner. Puh, lettet nå....
 
Jeg følger med på jobbannonser selv for tiden, men tenker at det nok ikke er aktuelt å søke noe nå med mindre det er så ekstremt drømmejobb at det er verdt det (men selv da er jeg skeptisk, for vil ikke brenne broer med et evt drømmearbeidsgiver til senere). Jeg studerer for tiden etter å ha sagt opp jobben min i sommer etter årevis et sted jeg følte meg låst til. Tar enkeltfag innen fagområdet jeg vil jobbe innen og håper å få tatt et til i vår også mens jeg er i permisjon. Så får vi se når jeg begynner å søke - må jo tenke litt hva som er lurt mtp mannens permisjon etc også.

Neidajoda skrev:
Da har jeg vært på 2. gangsintervju, og fortalt at jeg er gravid og skal ut i permisjon helt i slutten av mars.

Jeg ventet helt til slutten av intervjuet med å si noe, og det er jeg glad for. Jeg føler jeg fikk gjort et skikkelig godt inntrykkS først, briljerte med besvarelsene mine på praktiske problemstillinger de ba meg løse og greier.

Det var bare nærmeste leder som var igjen på slutten, da jeg fortalte om graviditeten, og han tok det veldig bra. Gratulerte, spurte hvordan formen var, og sa at selv om de i utgangspunktet hadde lyst på en ansatt nå, var det viktigste for dem å finne riktig person til jobben, og at permisjonstiden gikk jo etter deres erfaring veldig fort. De hadde hatt flere mannlige ansatte som hadde tatt både fem og seks måneders perm, og det hadde vært null problem, tiden hadde fløyet avgårde.

Så da har jeg ihvertfall håpet. Det var ikke noen synlig voldsom skuffelse, og absolutt ingen sure miner. Puh, lettet nå....
Klikk for å utvide …

Så utrolig bra! Det blir spennende fremover! Jeg har selv negativ erfaring med å fortelle om ting jeg ikke har pliktet til å fortelle (sykt barn), gjorde det på slutten av et førstegangsintervju, og skjønte med en gang at jeg dermed var ute av dansen.
 
Moxie skrev:
Jeg følger med på jobbannonser selv for tiden, men tenker at det nok ikke er aktuelt å søke noe nå med mindre det er så ekstremt drømmejobb at det er verdt det (men selv da er jeg skeptisk, for vil ikke brenne broer med et evt drømmearbeidsgiver til senere). Jeg studerer for tiden etter å ha sagt opp jobben min i sommer etter årevis et sted jeg følte meg låst til. Tar enkeltfag innen fagområdet jeg vil jobbe innen og håper å få tatt et til i vår også mens jeg er i permisjon. Så får vi se når jeg begynner å søke - må jo tenke litt hva som er lurt mtp mannens permisjon etc også.



Så utrolig bra! Det blir spennende fremover! Jeg har selv negativ erfaring med å fortelle om ting jeg ikke har pliktet til å fortelle (sykt barn), gjorde det på slutten av et førstegangsintervju, og skjønte med en gang at jeg dermed var ute av dansen.
Klikk for å utvide …

Ja, jeg var veldig i tvil om jeg skulle fortelle. Jeg spurte fagforeningen, og de var også sånn at de selv nok ikke ville fortalt. Men jeg ville følt det verre å begynne i en jobb og så fortelle noe sånt, enn å ikke få jobben. Jeg har en trygg jobb som det er, så jeg er ikke helt avhengig av å få denne. Hadde jeg vært arbeidsledig og desperat etter å få jobb, hadde jeg nok mest sannsynlig holdt kjeft.
 
Neidajoda skrev:
Ja, jeg var veldig i tvil om jeg skulle fortelle. Jeg spurte fagforeningen, og de var også sånn at de selv nok ikke ville fortalt. Men jeg ville følt det verre å begynne i en jobb og så fortelle noe sånt, enn å ikke få jobben. Jeg har en trygg jobb som det er, så jeg er ikke helt avhengig av å få denne. Hadde jeg vært arbeidsledig og desperat etter å få jobb, hadde jeg nok mest sannsynlig holdt kjeft.
Klikk for å utvide …
Du må oppdatere om du får jobben :)
 
Neidajoda skrev:
Ja, jeg var veldig i tvil om jeg skulle fortelle. Jeg spurte fagforeningen, og de var også sånn at de selv nok ikke ville fortalt. Men jeg ville følt det verre å begynne i en jobb og så fortelle noe sånt, enn å ikke få jobben. Jeg har en trygg jobb som det er, så jeg er ikke helt avhengig av å få denne. Hadde jeg vært arbeidsledig og desperat etter å få jobb, hadde jeg nok mest sannsynlig holdt kjeft.
Klikk for å utvide …

Jeg også er skikkelig spent på om du fikk jobben? [emoji28]
 
Snuppeluraaa skrev:
Jeg også er skikkelig spent på om du fikk jobben? [emoji28]
Klikk for å utvide …
Nope. De var kjempeinteresserte, og var ifølge damen i rekrutteringsbyrået veldig imponerte over det jeg gjorde på testene deres. Men etter jeg fortalte om graviditeten kom det plutselig en ny kandidat, og de skulle komme tilbake til meg når de hadde bestemt seg. Og så hørte jeg aldri noe mer, men en uke etterpå lyste de ut stillingen på nytt....

Og rekrutteringsdamen lagde problemer for meg da jeg søkte ny jobb da småtten var 2 mnd. Hun er dessverre brukt veldig mye i min bransje, og da jeg søkte på en stilling i et annet firma, var hun kontaktperson. Men hun ville ikke videreformidle søknaden min, for hun var ganske sikker på at de ikke ville ha en som ikke kunne begynne asap.

Jeg søkte på en annen stilling samtidig, og den fikk jeg helt uten problemer, selv om jeg sa det var 6 mnd til jeg kunne begynne.

Så lærdommen min er vel at jeg ikke ville fortalt det om det var rekrutteringsbyrå inni bildet, og usikker på om jeg ville fortalt det også om det ikke var det.
 
Neidajoda skrev:
Nope. De var kjempeinteresserte, og var ifølge damen i rekrutteringsbyrået veldig imponerte over det jeg gjorde på testene deres. Men etter jeg fortalte om graviditeten kom det plutselig en ny kandidat, og de skulle komme tilbake til meg når de hadde bestemt seg. Og så hørte jeg aldri noe mer, men en uke etterpå lyste de ut stillingen på nytt....

Og rekrutteringsdamen lagde problemer for meg da jeg søkte ny jobb da småtten var 2 mnd. Hun er dessverre brukt veldig mye i min bransje, og da jeg søkte på en stilling i et annet firma, var hun kontaktperson. Men hun ville ikke videreformidle søknaden min, for hun var ganske sikker på at de ikke ville ha en som ikke kunne begynne asap.

Jeg søkte på en annen stilling samtidig, og den fikk jeg helt uten problemer, selv om jeg sa det var 6 mnd til jeg kunne begynne.

Så lærdommen min er vel at jeg ikke ville fortalt det om det var rekrutteringsbyrå inni bildet, og usikker på om jeg ville fortalt det også om det ikke var det.
Klikk for å utvide …

Oi, wow! Det var for det første fryktelig oppførsel på henne, og for det andre er det vel ikke lov.
Men uansett veldig bra at du fikk deg en annen jobb da, gratulerer med det! [emoji4]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp