Reisen fra jente til mor. <3

..christine.. skrev:
Så rart. Min mann reagerte helt likt. Jeg var så irritert da i starten. Han bare sov og sov[emoji21] det gikk seg heldigvis til. Og nå er det bedre.

Gratulerer så mye med overstått dag til deg også[emoji173]️
Klikk for å utvide …

Nesten litt morsomt hvor likt vi har det [emoji23]
I går hadde vi hjemmebesøk av helsesøster og da når hun kom inn på psykisk helse så sa jeg at jeg følte meg ganske sterk, men kjenner det er lettere å falle litt ned i kjelleren når jeg føler jeg står litt aleine spesielt om natten. Så tror han ble litt satt ut av at jeg fortalte det til henne [emoji85] etter det så fikk vi snakket mer ut om det og han beklaget også bestemte vi oss for at vi skulle bli flinkere å skryte av hverandre enn å bare kritisere :p så håper vi klarer å holde den avtalen [emoji28]
Takk [emoji8]
 
I går veide vi Ylva igjen og på 12 dager har hun gått opp 250gram. [emoji1319] så sammenlignet jeg med storebror som ble veid etter 10 dager og han hadde gått opp 230gram [emoji28] så morsomt å se at de har gått opp omtrent akkurat det samme på så kort tid! Det er godt å se at hun legger fint på seg selvom hun deler pupp med storebror (som har blitt godt bollete i kinnene siste uken [emoji23]) [emoji1319][emoji324] Hurra for den fantastiske kroppen!
 
Nå er det 3 uker siden jeg gikk i fødsel! Herregud som tiden flyr, samtidig som det føles som i går.
Ylva har begynt å ikke være så redd for å skrike hvis det er noe hun vil [emoji23] kom såvidt gråt fra henne første uken. Men nå begynner hun å bli husvarm [emoji87]
Hun elsker når jeg synger til henne. I går sang jeg litt destinys child for henne og hun gikk omtrent i koma, etter noen utrolig søte miner hun hadde [emoji23]
Ellers er hun bare en fryd syns jeg. Hun sover 2-3 timer om natten i egen seng og hvis det er riktig temp på rommet så sovner hun igjen med én gang etter pupp og trenger ikke å bysses eller noe [emoji1316] på kveldene er hun litt kavete og må ligge mye på oss, men det er jo bare koselig [emoji173]️ ellers så sliter hun innimellom med å få ut luft og bæsj. Sikkert pga den sterke strålen med melk som kommer.
Noah er såååå stolt og overbeskyttende storebror. Det første han skal når han kommer hjem er å spørre etter lillesøster. Så skal han alltid susse henne når går i bhg eller skal gå å legge seg [emoji7]
Hvis noen andre enn meg holder hun og hun begynner å gråte så sier han at mamma skal holde babyen. [emoji23] han er bare så utrolig god! [emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
 
Her kommer en lang og detaljert fødselshistorie [emoji28] kan skrive en litt kortere versjon inne på fødetråden.

Onsdag 3. Januar etter en god natts søvn kjente jeg litt mensmurringer etter dobesøk.
Hadde på følelsen at denne dagen starter det. Etter 2 årskontrollen til Noah drar vi hjem og lager middag. Får en ri under middagen og en til litt etterpå. Så kommer de litt etter litt og oftere og oftere. Legger Noah og sender meld til mamma at det kanskje er noe på gang. Etterhvert kommer de ca hvert 10. Minutt og jeg ringer føden. Får beskjed om å komme inn når de kommer ca hver 7. Minutt. Det tar noen timer, mamma og broren min har kommet på besøk og spiser McDonald’s og ser farmen med oss. Så reiser jeg meg og beveger meg litt for å se om jeg får litt fortgang på riene. Da kommer de plutselig hvert 3. Minutt og vi bestemmer oss for å reise inn.
Da går det plutselig 17 minutter til neste rie.
Det er fullt på føde 1 og 2, men heldigvis ville jeg uansett på storken.
Der ble jeg lagt inn og var i veldig god form med veldig uregelmessige rier.
Går litt rundt med prekestolen før jeg blir sjekket og har 3 cm åpning. Myk og moden og ikke vondt å bli sjekket i det hele tatt.
Jordmor er fortsatt ikke fornøyd med hvor lang tid det går mellom riene, men tror det snart kommer til å snu og da kan det gå fort.
Jeg fikk ligge i badekaret litt og da begynner det å bli slitsomt. Riene kommer hyppigere, blir mer intens og jeg er sliten mellom riene. Tilslutt orker jeg ikke å ligge der lengre og vil utav. Da begynner jeg å riste og må tisse. Når jeg tørker meg kommer det en tynn liten brun slimtråd. Nå begynner riene å ta seg opp. Det er ca tre timer siden jeg ankom føden. Nå blir jeg sjekket igjen og har 5 cm åpning. Riene er så vonde at jeg må bli massert på korsryggen konstant og jeg har lukker øynene og konsenterer meg om pusten hele tiden. Innimellom kjennes det ut som pressriene melder seg. Neste timen blir veldig intens og nå kjenner jeg veldig på trykketrangen.
Pulsen til Ylva har hele tiden vært litt høy og nå bestemmer jordmødrene seg for å overvåke. Da blir jeg stresset og redd for at noe skal være galt.
Jeg blir sjekket igjen og har 7 cm. På dette tidspunktet kjennes det nesten umulig å ikke presse. Jeg spør om det er farlig hvis jeg ikke klarer å holde igjen. Jordmor sier at siden jeg er andregangsfødende og er såpass myk og moden så går det fint.
Riene kommer fortløpende og jeg prøver så godt jeg kan å ikke presse, men det kommer et par harde press og etterhvert går vannet mitt. Nå er det to jordmødre inne hos meg siden det går litt fort. De bestemmer seg for å ta av overvåkingen på magen og heller sette en elektrode på hodet hennes, men pressriene kommer så fort nå at de ser de ikke rekker det. Hodet er på vei ned, men jeg har fortsatt litt kant igjen. Da får jeg en nål på ankelen og vips er kanten borte. Så får jeg klarsignal til å presse og kjenner jeg presser babyen på tre press rett ned i åpningen. Der står hun i åpningen og så husker jeg hvor utrolig det føles og skjønner ikke hvordan hun skal komme ut uten at alt rakner der nede. Nå prøver jeg å konsentrere meg alt jeg kan og la henne stå der litt uten å presse. Tror jeg klarer å la henne stå der et par runder med pressrier før hun spretter ut sammen med resten av fostervannet. Det første jordmødrene sier er oi, hun var sprek! Her blir det full pott med ti av ti! Og det var veldig betryggende siden det var grunnen til hennes høye puls, heldigvis.
Jeg får henne på brystet og er sååå lykkelig! Hun er virkelig nydelig, med fint mørkt hår på hodet. Pappa får klippe navlestrengen og så skal morkaken ut. Men rien venter og venter. De blir litt småstresset virker det som og jeg tenker at nå skal det ikke være noe tull! Den morkaken skal ut! Jordmødrene presser og presser på magen og prøver å dra litt i navlestrengen, men ingenting skjer. Så med litt godvilje kjenner jeg en liten pressrie på vei. Og mens jeg presser litt så blir den heldigvis sterkere og jeg klarer å presse ut morkaken.
Jeg får en sprøyte i låret med oxytocin siden det kom litt mye blod. Så skal de se om det trengs å sys. Noen pyntesting og én litt dypere rift, men ingen innvendig skade. Jeg er lykkelig! Og i ettertid må jeg virkelig skryte av hun som sydde for nå har det gått over 3 uker siden fødselen og det har ikke svidd én gang. Bare klødd litt siste uken.
Etter 2 timer så blir Ylva veid 3455gram og målt 50cm lang og er 35 cm rundt hodet.
Hun ble født kl 04.27 og selve fødselen tok i underkant av 5 timer før hun var ute.
Så blir vi servert frokost på sengen med norske flagg og det var sååå deilig!
Vi får det siste familierommet og får nå vite at det er fullt på storken også og folk står i kø for å føde.
Jeg skal prøve å komme meg inn på do for å tisse, men holder på å svime av når jeg reiser meg opp, så de tømmer med kateter og kjører meg med rullestol inn på rommet og nå får vi sove litt og nyte lille jenten vår.
 
Skvirevippen skrev:
[emoji173] sååå fint å lese! Kjenner jeg bare gleder meg mer og mer [emoji14]
Klikk for å utvide …

[emoji173]️[emoji173]️ det er noe med den spenningen [emoji85] fant ut at jeg måtte bare skrive alt jeg husket før det forsvant i ammetåken. Veldig kjekt å ha [emoji173]️
Jeg er sååå spent på fødselen din og lille gutten din [emoji7]
 
Har jo nesten ikke tid til å trykke på mobilen i det hele tatt lengre [emoji23] så er ikke ofte innpå her for tiden [emoji85]
I dag er det morsdag og jeg føler meg helt ræææv!
Noah er forkjølet og har smittet Ylva. Så vi suger ut snått på tur og meg og mannen krangler om hvem som har sovet minst. [emoji85] så har mannen sagt han skal bake boller og kake i dag. Vi får no se sier bare jeg [emoji23]
 
Gratulerer med første 2×morsdag :D
Uansett hvem som har sovet minst er det din dag, og det må pappa bare gi etter for ^^,
God bedring til småtrolla [emoji173]
 
Skvirevippen skrev:
Gratulerer med første 2×morsdag :D
Uansett hvem som har sovet minst er det din dag, og det må pappa bare gi etter for ^^,
God bedring til småtrolla [emoji173]
Klikk for å utvide …

Takk [emoji173]️
Ja, jeg fikk lagt meg sammen med Noah og sovet noen timer. Imens hadde han lager en sjokoladekake og fastelavensboller [emoji1316]
Så kom mamma og broren min med biffmiddag til oss [emoji7] så ble en mye bedre dag enn forventet!
 
IMG_0052.JPG
Min lille solstråle har blitt 2 mnd!
Hun er helt utrolig nydelig [emoji175] Sovehjerte til tusen (som har gjort at mammahjertet bekymrer seg), men har skjønt at noen babyer sovner faktisk lett[emoji23] og sover godt og lenge i tillegg [emoji15][emoji85]
Hun spiser godt og rolig. Hvis utdrivningen min blir for sterk bare slipper hun puppen et øyeblikk før hun hiver seg på igjen, helt selv :p så hun sluker veldig lite luft, raper som regel godt etter måltid og dermed sliter hun veldig sjeldent med luftsmerter. Til og med når hun bæsjer så er ikke det alltid det kommer lyd [emoji23] det bare kommer ut som det skal uten lufttrykk [emoji23] så blir veldig lite gris på klærne. Gulper lite også.
Altså, stikk motsatt fra storebror som slukte begge puppene og gulpet opp den ene og slet med luftsmerter og mye mer sprutbæsj. Han måtte også bysses og bysses og bysses. Så veldig deilig å oppleve noe nytt nå selvom jeg tenkte at storebror var en «enkel» baby.
Han var veldig lik i humøret som lillesøster ihvertfall. Hun gliser bare hun hører stemmen min, pappaen sin eller storebror sin. Og er i ekstase når hun får blikk-kontakt. Hun elsker når jeg synger og da henger hun med med de lydene hun klarer [emoji7][emoji173]️ så blir spennende om hun her er like glad i å synge som mamma og storebror.
Hun kom seg fint gjennom forkjølelsen, men er fortsatt litt tett om morgen og om kvelden.
Nå skal vi til legen neste uke pga en kul som ble oppdaget i nakken hennes. Trolig er det bare en ufarlig lymfeknute, men må sjekkes for sikkerhetsskyld.
Vi holder oss fortsatt mye inne. Nå har det uansett vært en skikkelig kuldeperiode som ikke er godt for lungene hennes. Og jeg merker hvis hun har vært med på senteret at hun er veldig varsom for lyset og lydene. Hun er jo fortsatt veldig liten, så syns det er unødvendig å dra henne med på senter nå når hun åpenbart syns det er ukomfortabelt. Så vi koser oss hjemme med masse blikk-kontakt, prating og synging. [emoji173]️
 
Må bare oppdatere her at legen kjente på kulen hennes i går og den var altfor glatt for å være en lymfeknute. Han mente det måtte være en fettkul og var ikke bekymret i det hele tatt. Så det var veldig deilig å få i beskjed [emoji28] håper bare den løser seg opp snart og forsvinner. Men den virker ikke som plager henne i det hele tatt. :)
 
Herlige jenta di:) nå er disse babyene våre begynt å bli store!
Herlig at du har fått en sove baby denne gangen. Sikkert litt greit når du har storebror som fortsatt er ganske liten også:)
 
..christine.. skrev:
Herlige jenta di:) nå er disse babyene våre begynt å bli store!
Herlig at du har fått en sove baby denne gangen. Sikkert litt greit når du har storebror som fortsatt er ganske liten også:)
Klikk for å utvide …

Ja, det er deilig [emoji7][emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️ tar det ikke for gitt [emoji23][emoji28][emoji173]️
 
..christine.. skrev:
Hvordan går det?[emoji4]
Klikk for å utvide …

Har ikke postet her på en stund :p
Det har gått veldig opp og ned. Jeg har slitt med masse smerter og går på smertestillende hver morgen og kveld i ca 2 mnd nå. Så rett før påske ble storebror syk med heftig forkjølelsesvirus, masse slimhoste, rennende nese og feber 8 dager på rad, smittet lillesøster som fikk feber dagen hun ble 3 mnd og hadde feber i 4 dager, pluss masse slim og hostet i 2 uker. Så nå har vi vært sykdomsfri i to dager siden før påsken og vi er ganske så slitne hele gjengen. Bare for å legge på et pluss så kom begge kidsa inn i hvert sitt utviklingstrinn nå og har det tøft og er super mammadalt nå [emoji28]
Så nå hadde selvfølgelig lillesøster sin kurve sunket under normalen pga mye sykdom. Det er ikke så gøy. Men hun nå dier hun oftere og håper vekten stiger igjen [emoji173]️ storebror har begynt å spise mat og drikker igjen. Og i dag var jeg og tok ny celleprøve på KK og heldigvis hadde jeg ikke fått noen ny kjønnsvorte (hadde celleforandring på kjønnsvorte i svangerskapet som jeg måtte fjerne i høst om du husker det). Så nå prøver jeg bare å komme meg litt ovenpå igjen. [emoji28][emoji28][emoji28][emoji324]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp