Reise bort med baby i jula

[Viica]

Hei,

Vi skal etter planen feire med familie på andre siden av landet denne jula, babyen er såvidt 2 mnd. til jul og jeg er litt ambivalent til det å reise. Er første barnet vårt og alt er helt nytt, ammingen går bra men jeg er meg enda ikke helt komfortabel med å amme foran andre. Da babyen helst vil ligge på puppen så mye som mulig føler jeg det er vanskelig å være sosial, ender med at jeg går i et annet rom for å amme hver halvtime. Er redd for å tilbringe halve jula alene i et rom meg og babyen. For det andre samsover vi, og jeg er tror ikke det blir like enkelt med sovemuligheten der vi skal. Også er det dette med å pakke med oss alt, barnevogn, bilsete, nok klær og utstyr til baby, + julegaver. I mitt hode = stress og en slitsom start på jula. Det frister mest å være oss tre hjemme alene, i pysjen og med mulighet til å amme fritt og ha alt på våre premisser. Ser for meg det er slitsomt med en liten baby i et "fremmed" hus og som gjest, hvor man ikke bare kan trekke seg tilbake. Men så er det dårlig samvittighet for familien som sikkert gleder seg til å feire jul med oss og babyen, føler det er dårlig gjort av meg om vi ikke drar.

Er det jeg som overdriver hvor slitsomt det er å reise og være borte med baby? Noen som vil dele erfaringer? Hvis vi drar, hva er enklest av bil, tog eller fly?

 

[Sara]

Vi reiste tvers over landet på juleferie til svigers når eldstemann var nesten fire mnd gammel.
Jeg husker ikke helt det med ammingen. Om jeg hadde klart å lære meg å slappe av da. I starten ammet jeg ham bare uten andre tilskuere enn mannen. Men etterhvert har jeg ammet i alle mulige situasjoner uten stress. Men om jeg var der allerde når han var to mnd vet jeg ikke. Jeg slappet mer av og ammet i dåpen som var før jul i alle fall.

Vi kjørte. Men det er fordi det egentlig er alternativet. Ellers må vi et par timer eller så med buss etterpå. Og alt vi skulle ha med oss... Bil er best for oss.

 

[Frøkna]

Hvor lenge skal dere være borte?

Vi dro fra Oslo til Bergen da minste var 2 mnd for å feire jul med familien min- hadde hviledøgn i Hemsedal for å ikke slite oss ut.

Fordel med å være borte hos andre på julaften: det er veldig koselig og man får mye oppmerksomhet og slipper lage mat selv (vanskelig med et barn som bare vil være på puppen).

Bakdel: man pakker med seg ALTFOR mye og ungen får mer enn du aner ofte i julegaver.

Vi ble bare 2 døgn i Bergen før vi kjørte tilbake til Hemsedal (har hytte der) og ble der til over nyttår.

 

[Renzy]

Vi reiste 100 mil jula da største var 3 måneder. Hun var flaskebarn, så jeg måtte pakke med en masse flasker i tillegg til klær/vogn/julegaver. For å toppe det hele hadde vi dåp der 1.juledag[emoji85] Gikk faktisk veldig greit, og jeg trodde det skulle bli mer stress. Familien skjønte heldigvis at det ikke kunne være full fres hver dag[emoji6]

 

[Viica]

Hvor lenge skal dere være borte?

Vi dro fra Oslo til Bergen da minste var 2 mnd for å feire jul med familien min- hadde hviledøgn i Hemsedal for å ikke slite oss ut.

Fordel med å være borte hos andre på julaften: det er veldig koselig og man får mye oppmerksomhet og slipper lage mat selv (vanskelig med et barn som bare vil være på puppen).

Bakdel: man pakker med seg ALTFOR mye og ungen får mer enn du aner ofte i julegaver.

Vi ble bare 2 døgn i Bergen før vi kjørte tilbake til Hemsedal (har hytte der) og ble der til over nyttår.

Hvor lenge vi skal være borte har vi vel ikke snakket så mye om, men tror samboeren min ser for seg til over nyttår, noe som er uaktuelt for meg. Blir nok fra lille julaften til tredje juledag.

Det å ha et stopp på veien er ikke dumt, hvis vi kjører er det kanskje lurt med en overnatting halvveis

 

[Neidajoda]

For meg hadde det vært helt uaktuelt. Vi får baby i mars, og det er helt uaktuelt å reise til mannens hjemby på sommerferie i år, selv om babyen da er 3-4 mnd gammel. Både pga bagasjeproblemer, stress, at det er kleint å amme foran andre, at det blir kummerlig, osv. Så svigers får heller komme til oss i år.

Det blir også uaktuelt å feire jul hos dem, selv om babyen da er 9 mnd gammel. Det er mer enn stress nok når det bare er oss to med alt av pakkenelliker. Jeg trenger ikke det ekstra stresset det er å reise med vogn, bilsete, og en hel haug med ting ekstra.

 

[snippsnappsnuppa]

Syns ikke du overdriver. Den første tida med baby er hellig, samme hvor rolig eller urolig baby er. Vi blir hjemme i år som jeg er gravid og neste år kan svigers som bor langt unna komme hit hvis de vil. Kjenner jeg ee ganske ferdig med å reise i jula-vi vil ha jul hos oss selv med besøk, eller feire hos familie som bor i samme by. Besøke svigers kan vi gjøre om sommeren, når det er mer tid til å være ute. De har også liten plass så med to barn blir det bare stress.

 

[Sara]

Altså, å reise med barn innebærer ekstra greier ja. Men det et en del av livet deres i mange år fremover. Baby skal ha vogn, sove på dagen, bleier og bilstol (!) i mange mange år. Bilstol faktisk fort i 8-9-10 år. Pakkenelliker blir det bare flere og flere av. De skal ha mye rart med seg se neste årene og det tar mer og mer plass. Og så kommer søsken.

Man må kunne reise på ferie selv om man har fått barn, livet stopper ikke.

Vi drar med oss tre og en hund på sommerferie klart bilen blir full og klart det blir trangt på gjesterommene. Men å være hjemme de siste ti årene har vi liksom ikke vært noe alternativ. Og enda er ikke yngste mer enn to. Så det er bleier og vogn og dill enda. No worry. (stor bil måtte vi ha da)

Man velger selv hvor man legger lista, men å bestemme før ungen er født at det er umulig å reise om et år. Mye forandrer seg innen ungen er så stor.

Men juleferie har vi sluttet med. Det er for mye pakker å dra med seg rett og slett. Det ga vi oss på da nr to var to år.

 

[Viica]

For meg hadde det vært helt uaktuelt. Vi får baby i mars, og det er helt uaktuelt å reise til mannens hjemby på sommerferie i år, selv om babyen da er 3-4 mnd gammel. Både pga bagasjeproblemer, stress, at det er kleint å amme foran andre, at det blir kummerlig, osv. Så svigers får heller komme til oss i år.

Det blir også uaktuelt å feire jul hos dem, selv om babyen da er 9 mnd gammel. Det er mer enn stress nok når det bare er oss to med alt av pakkenelliker. Jeg trenger ikke det ekstra stresset det er å reise med vogn, bilsete, og en hel haug med ting ekstra.

Syns ikke du overdriver. Den første tida med baby er hellig, samme hvor rolig eller urolig baby er. Vi blir hjemme i år som jeg er gravid og neste år kan svigers som bor langt unna komme hit hvis de vil. Kjenner jeg ee ganske ferdig med å reise i jula-vi vil ha jul hos oss selv med besøk, eller feire hos familie som bor i samme by. Besøke svigers kan vi gjøre om sommeren, når det er mer tid til å være ute. De har også liten plass så med to barn blir det bare stress.

Ser dere begge har svigerfamilien langt unna, hvordan takler mennene deres det? Er de enige? Er tross alt annerledes med sin egen familie. Her er mannen helt innstilt på å dra, selv om jeg prøver å formidle at jeg ikke tror jeg orker. Er min kropp som har gått gravid, født og som nå disponeres av babyen 24/7, samt jeg som er våken med baby hver natt og kanskje er mest sliten og trøtt. Føler liksom ikke at jeg har overskudd til å reise og være høflig og hyggelig gjest hele jula. Bo i en koffert, en baby som skriker halve natta, gulp og melkesøl i andres seng, å alltid måtte dekke seg til osv...

Hvis vi drar så føler jeg at jeg presser meg selv og gjør det for å glede andre! De er velkomne hit (må bo på hotell da) men tror ikke det er interesse for det.

 

[Neidajoda]

Ser dere begge har svigerfamilien langt unna, hvordan takler mennene deres det? Er de enige? Er tross alt annerledes med sin egen familie. Her er mannen helt innstilt på å dra, selv om jeg prøver å formidle at jeg ikke tror jeg orker. Er min kropp som har gått gravid, født og som nå disponeres av babyen 24/7, samt jeg som er våken med baby hver natt og kanskje er mest sliten og trøtt. Føler liksom ikke at jeg har overskudd til å reise og være høflig og hyggelig gjest hele jula. Bo i en koffert, en baby som skriker halve natta, gulp og melkesøl i andres seng, å alltid måtte dekke seg til osv...

Hvis vi drar så føler jeg at jeg presser meg selv og gjør det for å glede andre! De er velkomne hit (må bo på hotell da) men tror ikke det er interesse for det.

Her er heldigvis mannen helt med på det. Det er faktisk han selv som har sagt først at det blir nok ikke julefeiring i heimbygden på mange, mange år nå, om noensinne. Og han selv som sier at i år må jo svigers komme til oss på sommerferie, og ikke motsatt.

Han klager hver jul på hvor kaos og stress det er å reise hjem til foreldrene til jul, og det er når det kun er han som reiser... Så da innser han nok selv at å reise med småbarn er en million ganger verre. Og samme med sommeren; å ta den reisen med en 3-4 mnd gammel baby er bare ikke noe hyggelig. Ikke er det spesielt greit å bo hos svigers med en baby heller, de har ikke SÅ god plass, og badet er et mareritt som det er.