Redd for å ikke bli gravid siden jeg hadde SA forrige gang...

[Mamma til N ♡]

Hei!
Vi hadde en SA i romjulen og skal prøve å bli gravid igjen etter neste menstruasjon i midten på april.

Jeg går rundt å tenker at siden vi har hatt en SA så får vi det igjen. Lege, samboer og venninner sier at dette ikke har noen sammenheng.. Gynekolog sa også at siden jeg hadde et friskt barn, og kunne bli gravid så var mulighetene de samme som for de som ikke har hatt en SA. Jeg klarer likevel ikke å kvitte meg med tanken på at jeg ikke klarer å bli gravid igjen.. Er det bare jeg som tenker slik?

Eventuelt hva gjør dere andre for å dempe disse tankene?

 

[batMam]

Hei, føler med deg. Ikke så lett å kontrollere tanker og følelser som kommer, selv om man vet at det er så tilfeldig. Jeg tenker at jeg ikke kunne gjort noe for å unngå SA. Jeg tenker at flere enn man aner har hatt en SA.
Jeg har tanker om at jeg fortest mulig vil bli gravid, for etter en SA er det lettest.. Ikke så morro å føle på det og forventningen.. Ikke så lett å la være og stresse og ikke telle dager og symptomer.. Heldigvis er det kroppen selv som ordner dette, så får vi prøve å legge forholdene til rette på best mulig måte...
Trist å høre om din SA. Lykke til til oss begge!

 

[Mamma til N ♡]

Hei, føler med deg. Ikke så lett å kontrollere tanker og følelser som kommer, selv om man vet at det er så tilfeldig. Jeg tenker at jeg ikke kunne gjort noe for å unngå SA. Jeg tenker at flere enn man aner har hatt en SA.
Jeg har tanker om at jeg fortest mulig vil bli gravid, for etter en SA er det lettest.. Ikke så morro å føle på det og forventningen.. Ikke så lett å la være og stresse og ikke telle dager og symptomer.. Heldigvis er det kroppen selv som ordner dette, så får vi prøve å legge forholdene til rette på best mulig måte...
Trist å høre om din SA. Lykke til til oss begge!

Takk for at du deler tankene. Jeg prøver å tenke at veldig, veldig mange opplever SA. Samtidig er jeg bare så redd for å være uheldig å få det igjen, selv om jeg ikke kan gjøre noe med det...

Jeg får bare vente å se, og ta tiden til hjelp!

Lukke til til deg !! [emoji8][emoji177]

 

[..Kirsebær..]

Jeg hadde SA nå i mars (uke 9+5, dog fosteret døde nok kanskje 1 uke før) og gruer meg også veldig til å bli gravid igjen, selvom det er den eneste muligheten til å noen gang kunne få barn. Det var min første graviditet og jeg er redd for at det er noe feil med meg og er livredd for at det skal skje igjen.. Det som hjelper meg litt er å fokusere mer på planleggingsprosessen - måle temperaturen, ta eggløsningstester og lese andres gladhistorier For meg hjelper det også å gå masse turer, samle vårfregner og prøve å "lure" hjernen til å tenke positivt og glede meg til neste eggløsning (haha, det funker ikke alltid altså, er mye lei meg..).

Vet ikke om det her hjalp, men du er i alle fall ikke alene! Opp til 1/4 opplever vel en form for ufrivillig abort og min tanke er litt som så at, vel nå har vi opplevd en (eller flere dersom man er uheldig), da går det mest sannsynlig bra neste gang

Ønsker deg masse lykke til i april! Enhver lille spire er et mirakel, så vi får prøve å glede oss over det dersom det skulle klaffe og ikke bli helt nervevrak for at det skulle gå galt igjen (lettere sagt enn gjort..)

 

[batMam]

Takk for at du deler tankene. Jeg prøver å tenke at veldig, veldig mange opplever SA. Samtidig er jeg bare så redd for å være uheldig å få det igjen, selv om jeg ikke kan gjøre noe med det...

Jeg får bare vente å se, og ta tiden til hjelp!

Lukke til til deg !! [emoji8][emoji177]

Hei igjen! Takk for lykkeønskninger.. tror jeg også kommer til å være redd for å være uheldig igjen når vi forsøker igjen etter denne SA som jeg er midt oppi nå.. hormoner og tanker raser rundt.. Godt vi kan dele tanker, følelser, sorger og gleder.
Jeg må også ta tiden til hjelp, jeg har mange bekymringer som kan ta knekken på meg.. vi får ta små steg og forsøke igjen.. kanskje vi opplever det igjen, men jeg tror sjansen for å lykkes er større! Tvi tvi!

 

[Snorkfrøkna_90]

Jeg hadde SA i januar (ca.12+3). Har sååå lyst til å bli gravid igjen raskt(men har litt kluss med syklusen nå da, så har ikke fått EL og mens ennå). Men det å skulle bli gravid igjen er litt skrekkblandet fryd, fordi jeg er redd for at det samme skal skje igjen. Redd for at det er noe feil på meg. Hører jo om de som har både to og tre aborter på rad.

Og så i tillegg er jeg redd for å i det hele tatt ikke skulle få til å bli gravid igjen. Har så ustabil syklus nå, antagelig hormonell ubalanse, så er redd for at jeg ikke skal få EL. Vet det finnes hjelp å få for dette med hormonpreparater o.l. hvis det blir aktuelt, men likevel. Er så redd for at vi må slite.

Men prøver å tvinge meg selv til tenkte positivt. Da jeg ble gravid nå sist så skjedde det på første forsøk/første EL etter pilleslutt. Så det viser jo at vi kan! Og så prøver jeg å tenke på at alle de historiene jeg hører om fertilitetsproblemer og aborter kun er et lite utvalg av alle kvinner som prøver å bli gravide. Flertallet får det jo til. Og det er jo egentlig ingen grunn som jeg vet om per nå som tilsier at vi ikke skal få det til.

Og så hjelper det meg litt å være her på dette forumet - selv om jeg leser om mange med problemer, så leser jeg også mange gledelige historier de som har hatt aborter og blitt gravid igjen og om de som har problemer som får hjelp. Og det oppmuntrer meg å vite at om noe skulle være galt, så er det ikke håpløst.

Lykke til. Vi skal nok få det til igjen

 

[Eskimonika]

Føler med deg.
Det er nok ikke uvanlig å være ekstra redd for å miste når man har mistet før.
Men samtidig så er det begrenset hva man kan gjøre for det.
Jeg tenker at jeg skal ikke gjøre noe hvor jeg etterpå kan finne på å tenke at "jeg skulle ikke gjort sånn" og dermed kunne "skylde på meg selv".
Har nå hatt en SA, en MA og en kjemisk ila et halvt år. Er ganske redd for å bli gravid igjen, men har fått beskjed om at vi bare har hatt uflaks og har ikke noe annet valg enn å fortsette å prøve.
Skal dog følges med TUL.

 

[Moderator Amalie]

Sender deg en god klem.

 

[Solagreen]

Jeg hadde en MA i sept og det knuste meg. Fokuserte veldig på å bli gravid igjen raskt, den vi mistet kom i PP1. I des fikk jeg angst og depresjon som tok en stund å komme over. Nå har det gått et halvt år og jeg er enda ikke gravid har en venninne som aldri ble gravid etter MA, men de strevde med å få de barna de har. Redd for at det skal skje med meg og.. tungt når det tar så lang tid.. håper det går fortere for deg

Jeg var hos gyn rundt EL denne gangen og da så hun at jeg hadde EL på gang. Det gav meg nytt håp