Rasende 3.5 åring!

[Kvikklunsjen]

Hei.
Vi har en gutt på 3.5 og i det siste har han begynt å vise et ekstremt sinne! Ikke vanlig trass-alder sinne, men et bekymringsverdig sinne. F.eks, i går oppdaget han en colaflaske i kjøleskapet og ville ha. Han skulle akkuratt til å reise på tur med besteforeldrene sine og jeg sa at han ikke fikk cola nå. Da klikket det fullstendig for han. Han tviholdt på kjøleskapet, slo, bet, dro meg i håret osv, mens han skrek av full hals. Vi nådde ikke inn til han i det hele tatt. Fikk på han sko og faren min tok han med seg ut i bilen, sa strengt til han at "nå er det nok" og da ga han seg (sikkert fordi han aldri har opplevd bestefaren sin "irritert" før. Men så kom kvelden og han skulle pusse tenner. Vi avtalte på forhånd at han skulle få se én episode til av serien som han ser på og så skulle vi gå på badet. Jada, det var en avtale sa han. Men så begynte det så fort episoden var ferdig. Vi må dra han inn på badet, pusse tennene mot hans vilje osv osv... Han hyler fortsatt! Faren holder han mens han er helt rødsprengt i ansiktet og skriker mot meg: "jeg skal bite deg mamma, jeg skal bite deeeeeg". Det er skikkelig ekkelt og vi blir veldig bekymret.
Det samme skjedde i kveld. Fullstendig ute av kontroll. Vi prøver å vise forståelse for at han er sint. Jeg sa til han at jeg skjønner at han er sint og det har han lov til å være, men at vi likevel skal pusse tennene for det var det som var avtalen. Vi må igjen få en hylende unge med oss inn på badet, pusse tennene med makt og få av han klærne. Bleie fikk vi ikke på han, selv om vi var to! Så bar det i seng med beskjed om at når han roer seg så kan vi synge en sang. Han roet seg da ganske fort (han var ganske trøtt i dag, men likevel). Når han roet seg så forklarte jeg at sånn har han ikke lov å oppføre seg og at det derfor ikke blir noe lesing i kveld og at han ikke får ha ipaden i morgen. Da begynner han å hyle igjen og sier han skal ringe politiet....

Vi aner bare ikke hva vi har gjort galt og hvordan vi skal takle dette. Det virker ikke som at noe hjelper! Dette er da ikke normalt??
Vær så snill si du har noen gode råd, vi blir så slitne av dette... Han er jo vanligvis en veldig omsorgsfull og grei gutt. Det er bare på kvelden han får slike "anfall"...

 

[Helsesøster Elin_]

Hei.
Vi har en gutt på 3.5 og i det siste har han begynt å vise et ekstremt sinne! Ikke vanlig trass-alder sinne, men et bekymringsverdig sinne. F.eks, i går oppdaget han en colaflaske i kjøleskapet og ville ha. Han skulle akkuratt til å reise på tur med besteforeldrene sine og jeg sa at han ikke fikk cola nå. Da klikket det fullstendig for han. Han tviholdt på kjøleskapet, slo, bet, dro meg i håret osv, mens han skrek av full hals. Vi nådde ikke inn til han i det hele tatt. Fikk på han sko og faren min tok han med seg ut i bilen, sa strengt til han at "nå er det nok" og da ga han seg (sikkert fordi han aldri har opplevd bestefaren sin "irritert" før. Men så kom kvelden og han skulle pusse tenner. Vi avtalte på forhånd at han skulle få se én episode til av serien som han ser på og så skulle vi gå på badet. Jada, det var en avtale sa han. Men så begynte det så fort episoden var ferdig. Vi må dra han inn på badet, pusse tennene mot hans vilje osv osv... Han hyler fortsatt! Faren holder han mens han er helt rødsprengt i ansiktet og skriker mot meg: "jeg skal bite deg mamma, jeg skal bite deeeeeg". Det er skikkelig ekkelt og vi blir veldig bekymret.
Det samme skjedde i kveld. Fullstendig ute av kontroll. Vi prøver å vise forståelse for at han er sint. Jeg sa til han at jeg skjønner at han er sint og det har han lov til å være, men at vi likevel skal pusse tennene for det var det som var avtalen. Vi må igjen få en hylende unge med oss inn på badet, pusse tennene med makt og få av han klærne. Bleie fikk vi ikke på han, selv om vi var to! Så bar det i seng med beskjed om at når han roer seg så kan vi synge en sang. Han roet seg da ganske fort (han var ganske trøtt i dag, men likevel). Når han roet seg så forklarte jeg at sånn har han ikke lov å oppføre seg og at det derfor ikke blir noe lesing i kveld og at han ikke får ha ipaden i morgen. Da begynner han å hyle igjen og sier han skal ringe politiet....

Vi aner bare ikke hva vi har gjort galt og hvordan vi skal takle dette. Det virker ikke som at noe hjelper! Dette er da ikke normalt??
Vær så snill si du har noen gode råd, vi blir så slitne av dette... Han er jo vanligvis en veldig omsorgsfull og grei gutt. Det er bare på kvelden han får slike "anfall"...

Hei!
Skjønner godt at dere som foreldre føler fortvilelse og rådløshet når deres lille og egentlig snille gutt får disse raserianfallene. Selv om det er vanskelig som foreldre å oppleve at barna vender sinnet mot dere, synes jeg at dere skal se på dette som positivt. Det at barn viser frustrasjon og sinne overfor de som står dem nærmest, kan på mange måter ses på som en tillitserklæring. Dere representerer tryggheten i livet hans, og hvem andre er det mer naturlig å utøse sine følelser på enn mor og far. Sinnet trenger ikke ha noe med colaflasken eller tannpussen å gjøre i det hele tatt. Det kan bare være en anledning til å få ut all frustrasjonen. Tre-fireårsalderen er først og fremst en løsrivningsalder. Det innebærer stolthet å klare ting på egenhånd, samtidig som det innebærer stor skuffelse å ikke få gjøre alt som han vil. Anerkjennelse og trøst går hånd i hånd, og alt er like nødvendig for treåringen. I perioder er barn som voksne mer sårbare. Hendelser i familien, lite søvn, ulike situasjoner i barnehagen kan være eksempel på faktorer som kan påvirke barnets sinnsstemning. Som foreldre vil jeg råde dere til å forhøre dere om det kan være noe i barnets hverdag som ha vært utløsende for disse raserianfallene, Det viktigste blir kanskje at dere som foreldre lar barnet få utløp for sitt sinne under deres kontroll. La gutten deres få gråte seg ferdig, og ta ham gjerne på fanget. Da viser dere aksept for hans følelser, samtidig dom dere viser ham at dette tåler dere og har kontroll på. For å få ham til å snakke om sine følelser, kan der forsøke å snakke om mulige utløsende faktorer ved å fortelle historier om andre barn som blir sinte. Dette må selvfølgelig gjøres en gang gutten deres er i godlaget og der har mulighet for å føre en god dialog. Ikke fortvil. Det høres ut for meg som dere har en helt normal treåring. Lykke til videre! Hilsen Elin

 

[Jentemamma♡]

Hei.
Vi har en gutt på 3.5 og i det siste har han begynt å vise et ekstremt sinne! Ikke vanlig trass-alder sinne, men et bekymringsverdig sinne. F.eks, i går oppdaget han en colaflaske i kjøleskapet og ville ha. Han skulle akkuratt til å reise på tur med besteforeldrene sine og jeg sa at han ikke fikk cola nå. Da klikket det fullstendig for han. Han tviholdt på kjøleskapet, slo, bet, dro meg i håret osv, mens han skrek av full hals. Vi nådde ikke inn til han i det hele tatt. Fikk på han sko og faren min tok han med seg ut i bilen, sa strengt til han at "nå er det nok" og da ga han seg (sikkert fordi han aldri har opplevd bestefaren sin "irritert" før. Men så kom kvelden og han skulle pusse tenner. Vi avtalte på forhånd at han skulle få se én episode til av serien som han ser på og så skulle vi gå på badet. Jada, det var en avtale sa han. Men så begynte det så fort episoden var ferdig. Vi må dra han inn på badet, pusse tennene mot hans vilje osv osv... Han hyler fortsatt! Faren holder han mens han er helt rødsprengt i ansiktet og skriker mot meg: "jeg skal bite deg mamma, jeg skal bite deeeeeg". Det er skikkelig ekkelt og vi blir veldig bekymret.
Det samme skjedde i kveld. Fullstendig ute av kontroll. Vi prøver å vise forståelse for at han er sint. Jeg sa til han at jeg skjønner at han er sint og det har han lov til å være, men at vi likevel skal pusse tennene for det var det som var avtalen. Vi må igjen få en hylende unge med oss inn på badet, pusse tennene med makt og få av han klærne. Bleie fikk vi ikke på han, selv om vi var to! Så bar det i seng med beskjed om at når han roer seg så kan vi synge en sang. Han roet seg da ganske fort (han var ganske trøtt i dag, men likevel). Når han roet seg så forklarte jeg at sånn har han ikke lov å oppføre seg og at det derfor ikke blir noe lesing i kveld og at han ikke får ha ipaden i morgen. Da begynner han å hyle igjen og sier han skal ringe politiet....

Vi aner bare ikke hva vi har gjort galt og hvordan vi skal takle dette. Det virker ikke som at noe hjelper! Dette er da ikke normalt??
Vær så snill si du har noen gode råd, vi blir så slitne av dette... Han er jo vanligvis en veldig omsorgsfull og grei gutt. Det er bare på kvelden han får slike "anfall"...

Hei dette har vi også vært igjennom når hun ble rundt 3 år.. Skikkelige
Raserianfall og vi var helt fortvilet for hun ville oss rett og slett vondt. Det eneste som hjalp var og prøve å ignorere situasjonen litt, sånn at hun selv så hvor dumt dette var. Så gikk det fort over av seg selv. Nå er hun den snille og omsorgsfulle jenta igjen lykke til.

 

[Kvikklunsjen]

Hei dette har vi også vært igjennom når hun ble rundt 3 år.. Skikkelige
Raserianfall og vi var helt fortvilet for hun ville oss rett og slett vondt. Det eneste som hjalp var og prøve å ignorere situasjonen litt, sånn at hun selv så hvor dumt dette var. Så gikk det fort over av seg selv. Nå er hun den snille og omsorgsfulle jenta igjen lykke til.

Å! Utrolig godt å høre, misforstå meg rett.. hehe Nå har ting bedret seg veeeldig. Vi passer på å velge våre kamper med omhu og så ignorerer vi mye mer nå, i steden for å lage et voldsomt oppstyr over alt! Og det fungerer langt bedre har vi innsett Han får klar beskjed hvis det er noe, noen ganger må han på rommet å roe seg, men vanligvis ordner det seg ganske fort

 

[Helsesøster Elin_]

Hei dette har vi også vært igjennom når hun ble rundt 3 år.. Skikkelige
Raserianfall og vi var helt fortvilet for hun ville oss rett og slett vondt. Det eneste som hjalp var og prøve å ignorere situasjonen litt, sånn at hun selv så hvor dumt dette var. Så gikk det fort over av seg selv. Nå er hun den snille og omsorgsfulle jenta igjen lykke til.

Hei!
Tenker at det er bra at dere deler slike situasjoner med andre foreldre, - da dette er noe de aller fleste foreldre opplever med barna sine. Det er ikke noe galt med hverken dere eller barnet. Det er tvert imot helt normalt, og det er svært viktig at dere som foreldre kan stå i slike situasjoner. Dere må vise barnet at dere har rygg til å tåle barnets frustrasjon og sinne. Det har nå gått opp for gutten deres at han er en egen person som kan ha egne meninger, og dette må prøves ut. Det er på ingen måte ment som noen straff til dere som foreldre, - like fullt trenger barnet rettledning og forståelse. Gi barnet tid til å komme over sinnet før dere går videre med rutiner og dagens gjøremål. Viktig å vise barnet at dagen kan videre på normalt vis selv om man har vært sint. Ros barnet og gi mye oppmerksomhet på alt som er positivt. Lykke til! Hilsen Elin.