Rare følelser for barnefar (langt)

hegedm skrev:
På mange områder er han en stor tufs. Men så er det ting med ham som gjør at jeg fortsatt ikke tar den siste avgjørelsen. Kanskje dumt av meg, det er i stor grad pga ham og problemene vi har hatt i forholdet at jeg nå er sykemeldt på 2. uken. + bruddet vi hadde, + MAen, + at jeg måtte avlive den eldste hunden to dager etter MAen. Veldig mye på en gang, og veldig mye over lang tid. Jeg hadde nok hatt det bedre alene, jeg føler meg i praksis som en alenemor. Som må gå å rydde etter en ekstra person. Han lager middag, jeg gjør resten. Nå har han riktignok begynt å legge Storm. Annenhver kveld. Ikke noe snakk om å veie opp for at jeg har lagt ham hver kveld i over et år. Jeg må fortsatt ta ham om natten, og hver morgen hvis vi begge er hjemme.
Jeg har full kontroll på økonomien hvis jeg blir alene. Det blir ikke romsligere, men det blir heller ikke mye verre enn nå. Vi leier bare, så det er mindre å tenke på enn om vi hadde eid hus. Uff, må tenke mer... Er jo glad i ham. Men han sliter meg ut. Nå er jeg sykemeldt pga at jeg er utslitt. Jeg må ta Storm hver morgen, for jeg er jo bare hjemme for å slappe av mens han skal på jobb. Det finner ikke noe begrep i den mannen om hvordan andre har det.

Jeg fikk henvisning til fysioterapeut etter fødselen, hun sendte meg videre til kiropraktor. Hele bekkenet og korsryggen var låst, det tok tre behandlinger før det ga etter. Ikke rart jeg hadde vondt. :eek: Og selv om fysio er gratis må jeg betale kiropraktor selv. Sykt.
Tror kanskje lavere vektøkning vil hjelpe neste gang ja. ;) Jeg la på meg 20 kg til tross for at jeg trente. Leste en annen plass på forumet at ei som trente og spiste sunt gikk opp 25 kg første gangen. Andre gang trente hun nesten ikke og spiste mindre sunt, da la hun på seg 8 kg. Logisk!
Hvordan er bekkenet ditt nå da? Og vekta? (Hei, personlige spørsmål!)
Klikk for å utvide …
Skjønner det er vanskelig å ta et slikt valg. Dere har ko valgt å få barn sammen. Så dere har jo definitivt mye historie. Jeg hadde vært passe irritert om jeg hadde hatt en mann og enda måtte gjort ALT selv. Hva skjer om du stiller ultimatum? Bra han hsr begynt å hjelpe md legging iallfall da.

Jeg la på meg masse pga røykeslutt og enorm appetitt. Er bulimiker. Så det - oppkast og dietter førte til at kg bare pøste på. Men gjorde ikk meg noe. Klarte p slutte p røyke og slutte å kaste opp. På dagen! Kjempe stolt av meg selv :D bekkenet gikk over 3-4 dage etter fødselen. Kjempe lettet over det! Snikveie meg idag ( er med på slankekrigen- veiedag på fredager) veide 69 nå. Så er endelig på 60 tallet igjen :D så happy! Sier meg fornøyd om jeg kommer på 65. Veide ca 58-62 før ( mye opp og ned pga bulimien), men ser veldig fort veldig tynn ut. Så tror jeg skal si meg fornøyd med 65.
 
KineLee skrev:
Skjønner det er vanskelig å ta et slikt valg. Dere har ko valgt å få barn sammen. Så dere har jo definitivt mye historie. Jeg hadde vært passe irritert om jeg hadde hatt en mann og enda måtte gjort ALT selv. Hva skjer om du stiller ultimatum? Bra han hsr begynt å hjelpe md legging iallfall da.

Jeg la på meg masse pga røykeslutt og enorm appetitt. Er bulimiker. Så det - oppkast og dietter førte til at kg bare pøste på. Men gjorde ikk meg noe. Klarte p slutte p røyke og slutte å kaste opp. På dagen! Kjempe stolt av meg selv :D bekkenet gikk over 3-4 dage etter fødselen. Kjempe lettet over det! Snikveie meg idag ( er med på slankekrigen- veiedag på fredager) veide 69 nå. Så er endelig på 60 tallet igjen :D så happy! Sier meg fornøyd om jeg kommer på 65. Veide ca 58-62 før ( mye opp og ned pga bulimien), men ser veldig fort veldig tynn ut. Så tror jeg skal si meg fornøyd med 65.
Klikk for å utvide …
Problemet er kommunikasjonen mellom oss (bortimot fraværende), og mangelen på empati fra hans side. Han har sikkert ting han klager på ved meg og, men han sier jo fader ikke noe.

Så godt gjort, å kutte ut to uvaner på en gang. Bare for en liten strek... :) Flink du! Ingen fare for tilbakefall?
Godt jobba med vektnedgangen. :)
 
hegedm skrev:
Problemet er kommunikasjonen mellom oss (bortimot fraværende), og mangelen på empati fra hans side. Han har sikkert ting han klager på ved meg og, men han sier jo fader ikke noe.

Så godt gjort, å kutte ut to uvaner på en gang. Bare for en liten strek... :) Flink du! Ingen fare for tilbakefall?
Godt jobba med vektnedgangen. :)
Klikk for å utvide …
Empati ser iallfall jeg på som en viktig egenskap. Er vel klin umulig å lære en voksen mann det også kan jeg tenke meg.

Nei. Eller. Bulimien vil jo alltid være der. Klarer aldri slutte å tenke på mat..eller ha et uanstrengt forhold til det. Også har jeg perioder der jg overspiser ennå. Men uten "renselsen " i etterkant. Dette er spes perioder jeg spiser "vanlig norsk mat". Jeg kan fint spise 4-6 brødskiver på 15 min liksom. Lavkarbo hjelper veldig. Da får jeg en helt annen metthetsfølelse. Kan finne på p bli kvalm hvis jeg spiser for mye til og med. Noe som rr ikke eksisterende ellers. :p men har et mye mer avslappet forhold til det nå. Spes siden jeg hsr et mer avslappet forhold til kropp og meg selv etter st pluggen kom. Sånne ting får automatisk mye mindre fokus ;)
 
Kjapp oppdatering: etter å ha erklært følelser for hverandre, stakk far huet i sanda og måtte tenke. Akkurat som han sa da vi kom hjem fra fødsel på sykehuset. Den gangen så jeg ikke han på et halvt år som dere vet. Nå unngikk han temaet oss en uke. Først sa han at han ikke hadde følelser for kjæresten, men for meg. Nå sier han at det fremdeles er sånn, men at han ikke tør gå videre m oss pga evt krangler om det som har vært. Så: jeg er ditsja. Og han skal til oss i dag, se sønnen sin, så til henne og fortelle at han har følelser for meg men at han ikke vil ta det noe videre. Jeg har en følelse: han stikker av IGJEN!!!
 
KineLee skrev:
Empati ser iallfall jeg på som en viktig egenskap. Er vel klin umulig å lære en voksen mann det også kan jeg tenke meg.

Nei. Eller. Bulimien vil jo alltid være der. Klarer aldri slutte å tenke på mat..eller ha et uanstrengt forhold til det. Også har jeg perioder der jg overspiser ennå. Men uten "renselsen " i etterkant. Dette er spes perioder jeg spiser "vanlig norsk mat". Jeg kan fint spise 4-6 brødskiver på 15 min liksom. Lavkarbo hjelper veldig. Da får jeg en helt annen metthetsfølelse. Kan finne på p bli kvalm hvis jeg spiser for mye til og med. Noe som rr ikke eksisterende ellers. :p men har et mye mer avslappet forhold til det nå. Spes siden jeg hsr et mer avslappet forhold til kropp og meg selv etter st pluggen kom. Sånne ting får automatisk mye mindre fokus ;)
Klikk for å utvide …
Tror du er mer eller mindre født med empati, eller ikke. Er ikke noe man kan lære seg hvis man ikke har det i seg. Dessverre...

Bra ting har stabilisert seg for deg etter barn. Kanskje enklere å ikke henge seg så mye opp i det som forårsaker overspising når man har så mye annet å tenke på... ;)
 
unike skrev:
Kjapp oppdatering: etter å ha erklært følelser for hverandre, stakk far huet i sanda og måtte tenke. Akkurat som han sa da vi kom hjem fra fødsel på sykehuset. Den gangen så jeg ikke han på et halvt år som dere vet. Nå unngikk han temaet oss en uke. Først sa han at han ikke hadde følelser for kjæresten, men for meg. Nå sier han at det fremdeles er sånn, men at han ikke tør gå videre m oss pga evt krangler om det som har vært. Så: jeg er ditsja. Og han skal til oss i dag, se sønnen sin, så til henne og fortelle at han har følelser for meg men at han ikke vil ta det noe videre. Jeg har en følelse: han stikker av IGJEN!!!
Klikk for å utvide …
Er han verdt å kjempe for?
Eller... Hva med ham er verdt å kjempe for?

Det er forskjell på å være nyforelskede kjærester og samboere med barn. Vet jeg så alt for godt av egen erfaring.
Hva med ham gjør at du elsker ham? Han har skuffet deg gang på gang, så han må ha noen store kvaliteter som gjør at du fortsatt greier å ha følelser for ham?
 
hegedm skrev:
Tror du er mer eller mindre født med empati, eller ikke. Er ikke noe man kan lære seg hvis man ikke har det i seg. Dessverre...

Bra ting har stabilisert seg for deg etter barn. Kanskje enklere å ikke henge seg så mye opp i det som forårsaker overspising når man har så mye annet å tenke på... ;)
Klikk for å utvide …
Overspising tror jeg ikke rr noe problem når man har barn ;) men verre med det son kommet etterpå :eek: hsr ikke ork :p hoho
 
hegedm skrev:
Er han verdt å kjempe for?
Eller... Hva med ham er verdt å kjempe for?

Det er forskjell på å være nyforelskede kjærester og samboere med barn. Vet jeg så alt for godt av egen erfaring.
Hva med ham gjør at du elsker ham? Han har skuffet deg gang på gang, så han må ha noen store kvaliteter som gjør at du fortsatt greier å ha følelser for ham?
Klikk for å utvide …
Nei, jeg vet ikke. Han sliter ser jeg. Følelsene mine har frosset igjen og jeg vil han skal få det bedre. For lillegutt sin skyld også. Vi har snakket om at vi bør få ut det som har skjedd fra bruddet til nå, uansett om vi tenker oss eller ikke. Han virker redd, men vil. Han bærer på så mye og er ikke i kontakt med følelsene sine. Mine er lagt i fryseren så lenge. Og det lureste er om de er der til de har gått ut på dato .
 
KineLee skrev:
Overspising tror jeg ikke rr noe problem når man har barn ;) men verre med det son kommet etterpå :eek: hsr ikke ork :p hoho
Klikk for å utvide …
Orker ikke å overspise... haha :p
 
unike skrev:
Nei, jeg vet ikke. Han sliter ser jeg. Følelsene mine har frosset igjen og jeg vil han skal få det bedre. For lillegutt sin skyld også. Vi har snakket om at vi bør få ut det som har skjedd fra bruddet til nå, uansett om vi tenker oss eller ikke. Han virker redd, men vil. Han bærer på så mye og er ikke i kontakt med følelsene sine. Mine er lagt i fryseren så lenge. Og det lureste er om de er der til de har gått ut på dato .
Klikk for å utvide …
Har dere vurdert/prøvd parterapi? Må kanskje være enige om at man er et par før man gjør det men..
 
hegedm skrev:
Har dere vurdert/prøvd parterapi? Må kanskje være enige om at man er et par før man gjør det men..
Klikk for å utvide …
Vi har snakket om det. Jeg tenkte å finne en som kan snakke om oss og siste to årene, for deretter at det skal være mulig for han å gå i terapi videre hos samme terapeut dersom han ønsker det. Siden jeg går til traumepsykolog pga hendelse i 2012, ringte jeg henne for tips til anbefalt terapeut. Hun overrasket meg stort ved å bruke ord som: bestille, kontrollere, dirigere. Som om jeg fortjener noen av disse ordene. Jeg strekker ut en hånd og prøver å hjelpe han. Ikke fordi det må bli oss, men fordi han er pappa til gutten min. Skulle ønske jeg kunne slippe, men han har ingen rundt seg som ser at han burde få hjelp. Jeg har geip i dag. Ingen matlyst og er skikkelig nede kun pga måten hun møtte spm mitt på. Jeg fatter det bare ikke.
 
Barnefar lever bra med ny kjæreste. Vi snakker ikke lenger om oss. I går var han her. Han kysset meg på munnen da han dro, men unnskyldte det etterpå. Det var jo veldig naturlig å kysse. Vi oppfører oss nesten som kjærester. Men det er veldig feil, da vi ikke er det og han har ei anna ei.
 
..og nå fikk jeg vite at han var singel da han kyssa meg. (Fortsettelse følger..)
 
Venter i spenning her!!
 
Ja, hva skjer?
 
Hei jenter og beklager sen oppdatering: jo, først kyssa han meg ved avreise en gang og stotret at det var en feil og beklaget seg. Det var da jeg begynte å ane at noe var i gjære. To dager etter kunne han avsløre at de hadde gjort det slutt dagen før han kysset meg ved en feil. Det gikk et par uker og plutselig kyssa han meg etter en dag med samvær med to unger og hvor de fikk god hjemmelaget søndagsmiddag. Dagen etter måtte jeg spørre hva det var som foregikk. Svaret var at han hadde visst følelser for meg. Dette har jeg jo ingen tiltro til nå , men jeg har lovt han å ha døra åpen for at vi kan bli et par og at vi skal ta en endelig avgjørelse på det sommer 2016. Grunnen til det er at vi skal bruke tiden i terapi , både som foreldre og han alene. Han har sagt flere ganger at han elsker meg, at han ikke er i tvil og er 110%sikker. Senest for to dager sa han det. Likevel viser han meg nå bare kulde. Ingen klemmer. Ingen smil. Unnviker blikket mitt. Jeg spør hva det er, han nekter for at det er noe. Jeg er lei av å bære dette også og vil ikke prøve på noe forhold. Han skulle overbevise meg nå ved å bruke god tid til å bygge opp tilliten igjen. I kveld, ca2 uker etter kampstart, sier han at han er usikker. Jeg håper vi fortsetter i terapi som foreldre og jeg håper han snart får terapihjelp for sine ting også. Om det skulle vise seg at vi ble et par etterhvert så er jo det veldig flott. Men akkurat nå håper jeg på det motsatte.
 
Last edited:
You must log in or register to reply here.
Back
Topp