Jeg vet ikke. Jeg må vel bare la dette være antar jeg. Og han får etablere seg med noen andre. Jeg kommer over det.
Rare følelser for barnefar (langt)
- Trådstarter unike
- Opprettet
Det gjør du nok garantert. Kanskje det er til det bedre .
Han har nå i hvert fall gitt deg den største gaven i verden, så kan han seile sin egen sjø når det gjelder økonomi.
Betaler han bidrag som han skal forresten, eller blir det problemer der og? (Hvis jeg kan spørre.)
Han betaler. Det virker som alt er på stell nå. Og jeg håper det vil fortsette sånn. Både for han selv og også for barna hans.
Har det skjedd noe mer?
Følger også med
Da jeg sprakk bobla på lørdag i tlf, så fikk jeg positiv respons. Det gjorde jeg også på tlf søndag formiddag. Et par timer etter var han derimot distanserende. Han var egentlig på vei til å bryte m en ny kjæreste pga at det plutselig var oss, men nå var han usikker og ville heller be om pause mellom dem. Vi kyssa masse. Jeg kan jo ikke forvente han skal snu på hælen. I går skulle han snakke m henne. Det ble utsatt, da det ikke passet m treff. Denne uka og neste kan det tenkes et prosjekt på jobben må ta all fokus. Jeg snakka m han i dag tidlig og da sa han at han nok hadde følelser for henne likevel. På lørdag sa han motsatt. Jeg tror løpet er kjørt desverre, jenter..
Høres ut som du gjør ting veldig vanskelig for deg selv ved å involvere deg med en som er så ubesluttsom, for å være helt ærlig. Han har ikke akkurat verdens mest stabile historikk, utifra alt jeg har lest hittil. Vil du kunne stole på ham hvis han dumper henne?
Mm..godt poeng det m historikken. Vi måtte uansett ha snakket godt rundt alt som har vært. Vi hadde det veldig fint som kjærester, og begge er enig i at det var den beste tida vi har opplevd m en annen. Fra jeg flytta til nå har begge vært i en boble, og vi har gjort den andre vondt. Jeg har jo vært sint noen ganger. Det kan hende han ikke kan tilgi det for eksempel. Men jeg ville jo måtte overta økonomien om vi ble samboere. Tenker du at han ville vært utro mot meg m henne..?
Ikke nødvendigvis utroskap, det kan jeg ikke uttale meg om i dette tilfellet. Jeg forlot selv eksen til fordel for samboeren, og bruddet var alt annet enn rent. Forholdene var strengt tatt overlappende... Ikke noe jeg er stolt av, men jeg var ferdig med eksen. Jeg hadde vært sammen med ham i flere år og han hadde holdt meg på vent da han ikke greide å bestemme seg for meg eller familien. Da han endelig bestemte seg var det for sent for min del, følelsene hadde sluknet i mellomtiden.
Hvis forholdet til hva jeg nå skal kalle ham med dama er relativt ferskt kan det gå begge veier. Den eventuelle faren må du nesten vurdere selv, du kjenner ham og situasjonen hans best.
Jeg tenker mer på at han vingler, ikke greier å bestemme seg, hopper fram og tilbake og tilsynelatende alltid flykter straks noe blir vanskelig. Da risikerer du å bli tobarnsmor, og hele tiden måtte holde ham i bånd, har du overskudd til det? Jeg er selv sammen med en som ikke vil bli voksen. Ikke vil innse at det å få barn er en permanent endring og at de fleste årene må man ofre mye komfort og egentid. Det er like før det ryker her, jeg er nå sykemeldt på 2.uken på utbrenthet, og mye skyldes at jeg må prøve å oppdra en mann som vil være ansvarsfri tenåring og nekter å la seg oppdra. Det er ikke verdt det, merker jeg nå.
Så leit å høre om situasjonen din. Siste to dager har lillegutt vært syk og er fremdeles det. Det gjør at jeg får enda mindre tid til å tenke og føle på andre ting. Jeg tror han vil være m henne og forbereder meg på en kjærlighetssorg. Men er stolt over at jeg endelig sa det som det var. Da har jeg ihvertfall god samvittighet overfor gutten vår. Det må være tøft å være deg nå. Gir deg all mulig styrke og omtanke på veien. God klem
Tror det er tøft å være oss begge... Klem til deg og, håper du ender opp med den beste løsningen for deg og gutten din.
Føler med dere begge. Ugreie situasjoner
Håper alt ordner seg for dere. Hvor går det med bekkenet Hege?
På hver sin måte. Men det er vel i hovedsak opp til oss selv å ordne opp. Det er bare så pes å sette i gang.Føler med dere begge. Ugreie situasjoner
Bekkenet er bortimot bra, heldigvis. Etter 10 mnd kunne jeg begynne å trene styrke igjen. Kjenner det litt innimellom, men det tåler jeg. Kan ikke ta utfall med vekt ennå, så det er ikke like sterkt som før. Hva er det ikke vi ofrer for disse små.
Ja. Hva tenker du? Skal du gå fra han?På hver sin måte. Men det er vel i hovedsak opp til oss selv å ordne opp. Det er bare så pes å sette i gang.
Bekkenet er bortimot bra, heldigvis. Etter 10 mnd kunne jeg begynne å trene styrke igjen. Kjenner det litt innimellom, men det tåler jeg. Kan ikke ta utfall med vekt ennå, så det er ikke like sterkt som før. Hva er det ikke vi ofrer for disse små.
Så bra! Jeg er sååå redd for å bli gravid igjen. Pga den dumme bekkenløsningen. Aldri hatt så vondt før. Heller fødsel da ja
så flink du er til å trene da! Ofrer absolutt alt ja... Nattesøvn, kropp, hjerte og sjel
Burde vel egentlig det... Det ble slutt mellom oss for noen uker siden. Vi greide å snakke sammen da, og ble enige om å prøve igjen, men ting sklir fort tilbake til gammel uvane. Jeg går og irriterer meg over egoismen hans, men sier ikke noe fordi han bare blir sur, og han nekter å se poengene mine. Han ser bare sin egen side av saken, så jeg gidder ikke å si noe, noe mer. Det går rett vest, kjenner jeg.Ja. Hva tenker du? Skal du gå fra han?
Så bra! Jeg er sååå redd for å bli gravid igjen. Pga den dumme bekkenløsningen. Aldri hatt så vondt før. Heller fødsel da ja
Fikk du behandling for bekkenløsning mens du gikk gravid? Jeg hadde idiotlege som ikke ville gjøre noe med det siden jeg hadde kontorjobb og kunne sitte. Det var bevegelse som var vondt for meg, så da mente han at det ikke var noe problem. Som førstegangs og uerfaren visste jeg ikke bedre, og krevde ikke henvisning heller. Jeg går til kiropraktor en gang i mnd fortsatt, det låser seg i bekken og korsrygg innimellom, så hun må knekke det opp igjen. Jeg må bare være flink til å tøye og strekke muskulaturen, for å holde det ved like. Og helst trene et par ganger i uken, for å stabilisere.
Du treffer spikeren på hodet, og det er så verdt det. <3
Uff
helt ærlig så virker han veldig håpløs. Og på mange måter tror jeg du får det mye bedre alene! Du kommer nok til å få det bedre økonomisk også. Eier dere sammen?Ja. Gikk til kiropraktor. Hjalp ikke en dritt da
så sluttet etterhvert + at jeg flytter. Så måtte reist over en time med kollektiv hver dag for p komme dit. Jeg tror det hadde vært bedre om jeg hadde trent og ikke lagt på meg 40 kg fikk henvisning av legen min. Men brukte sånn behandling greie vi fikk igjennom gamle jobben. Gadd ikke vente på henvisning. Men er sikkert forskjell på behandler også. Noen er vel flinkere enn andre.
På mange områder er han en stor tufs. Men så er det ting med ham som gjør at jeg fortsatt ikke tar den siste avgjørelsen. Kanskje dumt av meg, det er i stor grad pga ham og problemene vi har hatt i forholdet at jeg nå er sykemeldt på 2. uken. + bruddet vi hadde, + MAen, + at jeg måtte avlive den eldste hunden to dager etter MAen. Veldig mye på en gang, og veldig mye over lang tid. Jeg hadde nok hatt det bedre alene, jeg føler meg i praksis som en alenemor. Som må gå å rydde etter en ekstra person. Han lager middag, jeg gjør resten. Nå har han riktignok begynt å legge Storm. Annenhver kveld. Ikke noe snakk om å veie opp for at jeg har lagt ham hver kveld i over et år. Jeg må fortsatt ta ham om natten, og hver morgen hvis vi begge er hjemme.Uff
Ja. Gikk til kiropraktor. Hjalp ikke en dritt da
Jeg har full kontroll på økonomien hvis jeg blir alene. Det blir ikke romsligere, men det blir heller ikke mye verre enn nå. Vi leier bare, så det er mindre å tenke på enn om vi hadde eid hus. Uff, må tenke mer... Er jo glad i ham. Men han sliter meg ut. Nå er jeg sykemeldt pga at jeg er utslitt. Jeg må ta Storm hver morgen, for jeg er jo bare hjemme for å slappe av mens han skal på jobb. Det finner ikke noe begrep i den mannen om hvordan andre har det.
Jeg fikk henvisning til fysioterapeut etter fødselen, hun sendte meg videre til kiropraktor. Hele bekkenet og korsryggen var låst, det tok tre behandlinger før det ga etter. Ikke rart jeg hadde vondt.
Og selv om fysio er gratis må jeg betale kiropraktor selv. Sykt.Tror kanskje lavere vektøkning vil hjelpe neste gang ja.
Jeg la på meg 20 kg til tross for at jeg trente. Leste en annen plass på forumet at ei som trente og spiste sunt gikk opp 25 kg første gangen. Andre gang trente hun nesten ikke og spiste mindre sunt, da la hun på seg 8 kg. Logisk!Hvordan er bekkenet ditt nå da? Og vekta? (Hei, personlige spørsmål!)