På ann igjen:)

Alderrabalder

Alderrabalder

Elsker forumet
August 2018
Havna i gravid April 2018. Men havna fort her igjen. ..
Føler liksom ikke at det var helt rettferdig å få positive tester en uke for så å miste.
Men nå prøver vi en mnd til så fort kroppen er på lag igjen.
Ønsker veldig gjerne å få en baby sammen med kjæresten. Han var jo overlykkelig forrige uke da han fikk en kopp med Pappa April 2018 på og har tatt det tungt at spiren forsvant.
Vel.. Vi klarer oss og what doesnt kill you makes you stronger:)
Jeg er 37 år og har ei jente på 4.5 og en gutt på 6.5:)

Dette blir da pp2 og alderen er litt i mot meg så håper vi ser en positiv test som holder seg positiv neste ni månedene:)

Rart hvordan man takler det ene og det andre i livet og blir spennende å se hvem som kommer på besøk å vil skravle litt her inne?

Jeg jobber i barnehage med de små utenom å henge her, og denne høsten er blant annet målet å strikke og begynne på skole på kveldstid:)



Klem
 
Last edited:
Synes det er skikkelig rart at jeg var gravid for et par døgn siden og nå skal alt bare gå sin gang ut av kroppen igjen. Ubehagelig❤
Jeg kan ikke fordra å gå med bind heller..jeg får skikkelig angst av det. Alltid hatt det. Håper kroppen kommer seg fort. Jeg har alltid hatt veldig jevne sykluser..og håper ikke dette har fucket opp alt. Time will show. Serien Hart of Dixie er faktisk en utrolig morsom og herlig serie å se på og jeg får tankene på andre ting :)
 
Hei og god klem til deg[emoji173]️ Det var jo ikke prøverdagbok du skulle ha nå :( Vet hvor kjipt det er å miste!


Jeg håper uansett at spiren vil sitte rask når dere føler dere klare til å prøve på nytt[emoji173]️
 
Sia skrev:
Hei og god klem til deg[emoji173]️ Det var jo ikke prøverdagbok du skulle ha nå :( Vet hvor kjipt det er å miste!


Jeg håper uansett at spiren vil sitte rask når dere føler dere klare til å prøve på nytt[emoji173]️
Klikk for å utvide …

Ja får håpe det :)
Vi er enige om å prøve en mnd til. Skjer så mye fremover heldigvis:)
 
I dag føler jeg meg rett og slett jernfattig. Jeg har hatt skikkelig kraftige blødninger. Blir uvel av hele greiene. Sliter allerede med jernopptak så prøver å ta det med ro i dag. Snilleste kjæresten tar med begge barna ut slik at jeg får litt ro i kroppen. Svimler veldig lett. Må finne en lur måte å gjøre opp for meg. Enkle forslag:)?

Vi er blitt enige om å prøve en måned til. For meg er det litt vanskelig alt dette.
Jeg var singel med barna i 4 år og var fast bestemt på at jeg ikke skulle ha mer barn. Så møter jeg en som ikke har barn som er verdens mest fantastiske person. Han fridde etter 3 mnd sammen som kjærester❤
Han har aldri gitt meg noe slags ultimatum og sier han vil være med meg resten av livet uansett barn sammen eller ikke.
Men han er mye yngre enn meg og han skal ikke gå et liv uten å bli pappa. Så egoistisk er jeg ikke.
Så det sitter litt langt inne alt sammen. Ekstra tungt å prøve når jeg har to barn og mistet. Samtidig er det vondt å prøve når jeg vet at jeg har blitt gravid pp1 begge gangene før og nå stemmer ikke noe i kroppen...

Ble langt innlegg dette!!
 
Så leit å lese at du mistet spiren din :( det sies at man er ekstra fertil etter å ha mistet, så håper det klaffer på nytt med en gang :)
 
Bobla skrev:
Så leit å lese at du mistet spiren din :( det sies at man er ekstra fertil etter å ha mistet, så håper det klaffer på nytt med en gang :)
Klikk for å utvide …

Ja føler det er mer normalt å miste enn å ikke miste når jeg ser på forumet.

Ja det verste er jo å då de positive testene og klare å stole på de igjen:) :(


Bedre dag i dag :)
 
I dag bestemte jeg mer for at hvis jeg skal tilbringe så mange toalettbesøk så skal det være koselig å være der inne. Så skrubba badet og hang opp masse søte kort på innsiden av døren fra kjæresten og barna gjennom året:)
Det føltes bedre med en gang:)
Sol her i dag og fikk tatt meg en tur på butikken i stad, og det var deilig å komme seg ut å treffe på folk. Blir i sin egen bobble når man er i huset med megastore bind trykt opp til ryggraden og gåsegange:)

Hehe
 
Alderrabalder skrev:
Ja føler det er mer normalt å miste enn å ikke miste når jeg ser på forumet.

Ja det verste er jo å då de positive testene og klare å stole på de igjen:) :(


Bedre dag i dag :)
Klikk for å utvide …
Det er dessverre langt fra uvanlig å miste, det sies vel at de fleste kvinner opplever det en gang i løpet av livet. Vi får håpe og tror at vi er ferdige med vår del av uflaksen nå.

Jeg forstår hva du mener med å ikke stole på strekene neste gang ja. Jeg tror ikke jeg vil klare å glede meg over en evenutell graviditet før jeg har vært på UL og sett liv minst et par ganger.

Godt å høre at det går bedre med deg, og at fremgangen forsetter :)
 
Bobla skrev:
Det er dessverre langt fra uvanlig å miste, det sies vel at de fleste kvinner opplever det en gang i løpet av livet. Vi får håpe og tror at vi er ferdige med vår del av uflaksen nå.

Jeg forstår hva du mener med å ikke stole på strekene neste gang ja. Jeg tror ikke jeg vil klare å glede meg over en evenutell graviditet før jeg har vært på UL og sett liv minst et par ganger.

Godt å høre at det går bedre med deg, og at fremgangen forsetter :)
Klikk for å utvide …

Mannen droppa jo jobbreise pga at vi måtte på sykehuset å ta blodprøve. Han nektet å reise fra meg selvom det var 4 dager. Jeg er jo veldig glad for han ble..man skal ikke gå igjennom slikt alene:)

Lager en ny post. Håper du har lysst til å si din mening.
 
Okei..here it goes..på Torsdag var jeg jo på randen..4 tester på mindre enn et døgn der testene viste gravid..ikke gravid...gravid..ikke gravid..kjæresten ble med meg for å ta blodprøve og formen min var ikke bra. Var kvalm og med smerter og tiden frem til blodprøve svaret. Vi visste begge hva utfallet var. Så begynte jeg å blø og så kom smerter og all driten. Han valgte å ikke reise på jobbreise de neste 4 dagene selvom jeg sa at han måtte dra. Her kommer dilemmaet/ bekymringen..Neste gang det er IKM skal ham offshore i 2 uker! Så jeg er veldig redd for å prøve denne måneden. Tenk hvis det samme skjer igjen og da er jeg to uker alene med dritten! Vett man ikke skal tenke sånn.. Men så leser jeg innlegg etter innlegg at det er så mange som blir gravide rett etter en SA og jeg vil jo ikke laste bort sjansen heller.

Noen gode råd:)?
 
Alderrabalder skrev:
Okei..here it goes..på Torsdag var jeg jo på randen..4 tester på mindre enn et døgn der testene viste gravid..ikke gravid...gravid..ikke gravid..kjæresten ble med meg for å ta blodprøve og formen min var ikke bra. Var kvalm og med smerter og tiden frem til blodprøve svaret. Vi visste begge hva utfallet var. Så begynte jeg å blø og så kom smerter og all driten. Han valgte å ikke reise på jobbreise de neste 4 dagene selvom jeg sa at han måtte dra. Her kommer dilemmaet/ bekymringen..Neste gang det er IKM skal ham offshore i 2 uker! Så jeg er veldig redd for å prøve denne måneden. Tenk hvis det samme skjer igjen og da er jeg to uker alene med dritten! Vett man ikke skal tenke sånn.. Men så leser jeg innlegg etter innlegg at det er så mange som blir gravide rett etter en SA og jeg vil jo ikke laste bort sjansen heller.

Noen gode råd:)?
Klikk for å utvide …
Uff, det er ingen enkel situasjon nei. Da jeg hadde min andre SA var mannen på jobbreise, og det er ikke en situasjon jeg unner noen å havne i.

Jeg har dessverre ikke noe bedre råd til deg enn at du må tenke gjennom hva du tror du kan takle. Om frykten for å miste igjen mens hans er bortreist er stor er det kanskje best å vente en måned? Har du familie og/eller venner du kan støtte deg til om du trenger det? Tenker spesielt på at du har to barn du skal ta deg av samtidig.

Personlig ville jeg nok ikke utsatt prøvingen, sannsynligheten for å miste to ganger på rad er heldigvis svært liten, spesielt når man har barn fra før. Å komme seg forbi IKM er jo heller ikke en garanti for at det går bra, begge gangene jeg har mistet skjedde det etter IKM.
 
Bobla skrev:
Uff, det er ingen enkel situasjon nei. Da jeg hadde min andre SA var mannen på jobbreise, og det er ikke en situasjon jeg unner noen å havne i.

Jeg har dessverre ikke noe bedre råd til deg enn at du må tenke gjennom hva du tror du kan takle. Om frykten for å miste igjen mens hans er bortreist er stor er det kanskje best å vente en måned? Har du familie og/eller venner du kan støtte deg til om du trenger det? Tenker spesielt på at du har to barn du skal ta deg av samtidig.

Personlig ville jeg nok ikke utsatt prøvingen, sannsynligheten for å miste to ganger på rad er heldigvis svært liten, spesielt når man har barn fra før. Å komme seg forbi IKM er jo heller ikke en garanti for at det går bra, begge gangene jeg har mistet skjedde det etter IKM.
Klikk for å utvide …
Ja jeg håper jo ikke det skjer men det er akkuratt som du sier. Jeg har og to barn og ta meg av. I tillegg er det viktig at de har en oppegående mamma og at de ikke påvirkes. Men dårlig kan jeg bli uansett. Ja ..nei får tenke litt mer på det...men klart vi kan jo vente og men da blir det etter jul pga mange gode grunner.

Ja hadde det bare vært sånn at han hadde vært der en srund allerede..men nå skal han ut dagen etter IKM. Ja jo jeg har jo venner men alle har jo familie og sitt.
Høre med kjæresten igjen. Tror han er litt bekymret. Han er veldig omtenksom og ønsker ikke å gå bekymret på jobbreise :)
Det er den tikkende biologiske klokken som ødelegger så mye av å til...hmf!!
 
Alderrabalder skrev:
Ja jeg håper jo ikke det skjer men det er akkuratt som du sier. Jeg har og to barn og ta meg av. I tillegg er det viktig at de har en oppegående mamma og at de ikke påvirkes. Men dårlig kan jeg bli uansett. Ja ..nei får tenke litt mer på det...men klart vi kan jo vente og men da blir det etter jul pga mange gode grunner.

Ja hadde det bare vært sånn at han hadde vært der en srund allerede..men nå skal han ut dagen etter IKM. Ja jo jeg har jo venner men alle har jo familie og sitt.
Høre med kjæresten igjen. Tror han er litt bekymret. Han er veldig omtenksom og ønsker ikke å gå bekymret på jobbreise :)
Det er den tikkende biologiske klokken som ødelegger så mye av å til...hmf!!
Klikk for å utvide …
Høres ut som du har en veldig snill og omtenksom kjæreste, så det er sikkert lurt å snakke med ham ja :) sikkert ikke noe godt for ham å må reise offshore når han bekymrer seg for deg. Håper dere finner en løsning dere begge er fornøyde med, uansett om det blir spire om en måned eller etter jul :)
 
Mtp offshore tur og masse som skjer fremover så har vi snakket og komt til enighet om at vi setter babyprosjekt på hyllen og blir prøvere igjen i November ;)

Så er jeg veldig spent på alt er rent og komt ut fra SA så har time hos Gyno neste. Blir spennende!!!
 
Alderrabalder skrev:
Mtp offshore tur og masse som skjer fremover så har vi snakket og komt til enighet om at vi setter babyprosjekt på hyllen og blir prøvere igjen i November ;)

Så er jeg veldig spent på alt er rent og komt ut fra SA så har time hos Gyno neste. Blir spennende!!!
Klikk for å utvide …
Så bra at dere har blitt enige om en løsning :) Jeg hadde en pause etter forrige SA, og det gjorde godt både for hodet og kroppen. Masse lykke til hos gyn, håper kroppen har ordnet opp selv :)
 
Alderrabalder skrev:
Synes det er skikkelig rart at jeg var gravid for et par døgn siden og nå skal alt bare gå sin gang ut av kroppen igjen. Ubehagelig❤
Jeg kan ikke fordra å gå med bind heller..jeg får skikkelig angst av det. Alltid hatt det. Håper kroppen kommer seg fort. Jeg har alltid hatt veldig jevne sykluser..og håper ikke dette har fucket opp alt. Time will show. Serien Hart of Dixie er faktisk en utrolig morsom og herlig serie å se på og jeg får tankene på andre ting :)
Klikk for å utvide …

Jeg kommer til og følge deg fremover og håper spiren sitter fort! Jeg faktisk på den serien selv, syntes den er så morsom og koselig
 
Back
Topp