Prøve på en til..?

Luna30

Glad i forumet
FebbisBebbis2021 ❄️
Vi har en på 3,5 år å har lyst på en til, men jeg tenker på hvordan det bli økonomisk å sånt..
Jeg har ikke fast jobb, er vikar, jobber en del likevel. Samboern min har fast jobb, vi har hus.

Det passer aldri å få barn, å jeg har ikke lyst til å vente så lenge.

Hvordan ble det etter barn nr 2 for dere?
 
Her var mannen arbeidsledig da vi fikk nr 1, og fikk ett engasjement da da vi fikk nr 2 med fast stilling i firmaet da minstemann var rundt 12-13 mnd. Var tøft økonomisk, jeg jobbet 60% kveldsvakt og det jeg kunne av ekstravakter. Hadde (og har ennå) 2 bleiebarn så går jo en del penger i bleier i mnd (håper eldste på 3.5 år snart forstår han kan klare seg uten bleie). Vi spiste en del middag hos foreldrene mine, handlet på tilbud, foreldrene mine hjalp oss litt med klær til barna i ny og ne osv. Nå er begge 2 i full jobb og vi har fått kjøpt oss hus samt venter nr 3. Blir nok tøft økonomisk en stund til etter at mannen var arbeidsledig i rundt 2 år og det tæret på sparepenger men vi sparer det vi kan, handler på tilbud osv. Når jeg ser samholdet mellom guttene og hvor glad i er i hverandre så er jeg glad vi fikk dem når vi gjorde (tette i alder) enn å vente for lenge. Så får vi ha det litt tøft økonomisk en stund til men vi klarer oss:)
 
Vi har to barn og kun mann i jobb. Med eldste hadde jeg jobb men sa opp under permisjonen. Jeg hadde for store smerter i kroppen. Vi greide oss og fikk ett barn til. Smertene mine ble verre og er nå hos nav og prøver å få hjelp. Fra 1 september får jeg min første skattbare inntekt på over 5 år. Så nå blir vi " normale". Barna våre er 5 og 2.5 år gamle. Så det går på ett vis. Grunnen til at vi fikk to selv med min situasjon var at det passer jo aldri. Da passer det ikke fordi jeg ikke hadde jobb. Pga permisjonsordninger passer det egentlig ikke oss å få barn mens jeg jobber. Mannen holdt på å bli gal i permisjon med eldste og vi endte nesten med skilsmisse. Den mannen egner seg ikke til å være hjemme for lenge av gangen. Vi valgte det sånn og det passet oss perfekt. Fikk kontantstøtte for barna fra 1-2 år siden de ikke gikk i bhg. Eldste var 3.5 ved bhg og yngste var 2. Man får til det man vil. Vi bor vegg i vegg med svigers så middag er det mulig å gå innimellom. Den forferdelig dyre hvit osten hender det vi tar derfra så de kjøper ny. De hjelper til sånn smått men vi klarer oss selv. Akkurat hatt 3 uker ferie med campingvogn og 17 dager i dyreparken som vi fikk til selv. Jeg har som sagt ingen inntekt enda. Føler på en måte at det ikke er aldeles nå enn da jeg jobbet. Men pengene blir prioritert på en annen måte. Kommer ikke inn så mye rart man egentlig ikke har brukt for lengre. Klær og sko blir kun kjøpt når det er helt nødvendig, som feks må sko og klær for oss voksne være ødelagt eller feil str før det blir kjøpt noe nytt. For store klær kan vi voksne overleve litt også. Barna kjøpes det i store kvanta til ved salg osv. Vi mangler absolutt ingenting. Akkurat prisen i forhold til å få nr 2 husker jeg ikke. Ble på en måte billigere når nr 2 var baby siden vi hadde det meste fra før av. Middag messig så blir det heller kastet mindre mat. Brød og pålegg derimot er der vi merker det mest på. Min yngste er også syk så en del penger i parkering på sykehus, bensin, medisiner som man ikke får på blå resept osv. Men bhg regningen til dem begge er billigere. Man får støtte fra kommunen for dette hvis man tjener under en viss sum og får deretter avslag på bhg regninger.
 
Her var mannen arbeidsledig da vi fikk nr 1, og fikk ett engasjement da da vi fikk nr 2 med fast stilling i firmaet da minstemann var rundt 12-13 mnd. Var tøft økonomisk, jeg jobbet 60% kveldsvakt og det jeg kunne av ekstravakter. Hadde (og har ennå) 2 bleiebarn så går jo en del penger i bleier i mnd (håper eldste på 3.5 år snart forstår han kan klare seg uten bleie). Vi spiste en del middag hos foreldrene mine, handlet på tilbud, foreldrene mine hjalp oss litt med klær til barna i ny og ne osv. Nå er begge 2 i full jobb og vi har fått kjøpt oss hus samt venter nr 3. Blir nok tøft økonomisk en stund til etter at mannen var arbeidsledig i rundt 2 år og det tæret på sparepenger men vi sparer det vi kan, handler på tilbud osv. Når jeg ser samholdet mellom guttene og hvor glad i er i hverandre så er jeg glad vi fikk dem når vi gjorde (tette i alder) enn å vente for lenge. Så får vi ha det litt tøft økonomisk en stund til men vi klarer oss:)

Så bra:happy5
 
Vi har to barn og kun mann i jobb. Med eldste hadde jeg jobb men sa opp under permisjonen. Jeg hadde for store smerter i kroppen. Vi greide oss og fikk ett barn til. Smertene mine ble verre og er nå hos nav og prøver å få hjelp. Fra 1 september får jeg min første skattbare inntekt på over 5 år. Så nå blir vi " normale". Barna våre er 5 og 2.5 år gamle. Så det går på ett vis. Grunnen til at vi fikk to selv med min situasjon var at det passer jo aldri. Da passer det ikke fordi jeg ikke hadde jobb. Pga permisjonsordninger passer det egentlig ikke oss å få barn mens jeg jobber. Mannen holdt på å bli gal i permisjon med eldste og vi endte nesten med skilsmisse. Den mannen egner seg ikke til å være hjemme for lenge av gangen. Vi valgte det sånn og det passet oss perfekt. Fikk kontantstøtte for barna fra 1-2 år siden de ikke gikk i bhg. Eldste var 3.5 ved bhg og yngste var 2. Man får til det man vil. Vi bor vegg i vegg med svigers så middag er det mulig å gå innimellom. Den forferdelig dyre hvit osten hender det vi tar derfra så de kjøper ny. De hjelper til sånn smått men vi klarer oss selv. Akkurat hatt 3 uker ferie med campingvogn og 17 dager i dyreparken som vi fikk til selv. Jeg har som sagt ingen inntekt enda. Føler på en måte at det ikke er aldeles nå enn da jeg jobbet. Men pengene blir prioritert på en annen måte. Kommer ikke inn så mye rart man egentlig ikke har brukt for lengre. Klær og sko blir kun kjøpt når det er helt nødvendig, som feks må sko og klær for oss voksne være ødelagt eller feil str før det blir kjøpt noe nytt. For store klær kan vi voksne overleve litt også. Barna kjøpes det i store kvanta til ved salg osv. Vi mangler absolutt ingenting. Akkurat prisen i forhold til å få nr 2 husker jeg ikke. Ble på en måte billigere når nr 2 var baby siden vi hadde det meste fra før av. Middag messig så blir det heller kastet mindre mat. Brød og pålegg derimot er der vi merker det mest på. Min yngste er også syk så en del penger i parkering på sykehus, bensin, medisiner som man ikke får på blå resept osv. Men bhg regningen til dem begge er billigere. Man får støtte fra kommunen for dette hvis man tjener under en viss sum og får deretter avslag på bhg regninger.

:happy119
 
Her var jeg elev på vgs og mannen var arb.led pga utbrenthet da førstemann kom. (Måtte si opp jobben da jeg var 25 uker på vei).

Alt har gått fint likevel. Aldri lidd noen nød. Vi har vært på ferieturer (som vi har spart opp til), jeg tok lappen, kjøpte oss bil.
Aldri hatt verken lån eller gjeld.

Bare for å ha det sagt, vi har ingen foreldre eller familie som har bidratt verken økonomisk eller på noen andre måter.
Fikk nr.2 i år, begge har fast jobb, men jeg skal studere fulltid i 3 år fra neste år, og da blir økonomien trangere igjen (eller året etter viss vi får nr.3 som vi prøver på nå). Men vil få betydelig bedre betalt etter endt utdanning, så tenker det er verdt det viss man tenker langsiktig.
Det passer kanskje aldri med barn, men jeg har lært at alt løser seg. Man må bare satse og ta ting litt som det kommer.
Jeg hadde jo en plan da jeg ble gravid med eldste, å fullføre skolen og få læreplass. Det gjorde jeg, og fikk jobb med en gang.
Mannen begynte på tiltak da eldste begynte i bhg og fikk deretter fast jobb.

Hopp i det, en dag blir det for sent å få barn.
Jeg vil ikke angre på barna jeg fikk, men hadde nok angret resten av livet på barna jeg ikke fikk.
 
Mye lettere, du får ikke "mammasjokket", MEN.. det koster dobbelt så mye. Klart de kan arve endel, men faktisk ikke alt.
 
Utgiftene har ikke økt veldig etter at vi fikk nr 2, men nå er begge ungene små ennå (2 og 1 år). Ser for meg at utgiftene først begynner å komme for fullt før de begynner på skolen ned SFO og fritidsaktiviter + at da er ikke arvetøy like aktuelt lenger.
Selvfølgelig dyrere å dra på ferie og aktiviteter som koster med 2 kontra 1 barn, men det kan dere jo styre helt selv.
 
Back
Topp