Planlagt uplanlagt

Aspeløv

Andre møte med forumet
Gravid for første gang, en planlagt uplanlagt graviditet..
Jeg er akkurat ferdig med studier, men er uten jobb, heldigvis tjener min mann ganske godt.. vi trodde det skulle ta lengre tid å bli gravid, men vi klarte det på andre forsøk.
Nå er jeg 5+3 og veldig lykkelig, men litt stresset mtp jobb. Jeg har jo veldig lyst til å forsørge meg selv så håper jeg får en jobb snarest..
Jeg har blitt latterlig klumsete, skulle gi min mann popcornet da vi var på kino, endte opp med å kaste det på han.. haha!! Ellers har jeg ømme pupper, (det varierer fra dag til dag hvor øm de er) er utrolig trøtt og våkner selvfølgelig 0400 hver natt, kjempe trøtt, men får ikke sove..
Noen som kjenner seg igjen?

Jeg er kjempe redd for å miste, ser det er flere som skriver at de har mistet rundt uke 11 og noen rundt uke 19.. ingen uke er trygg.. har veldig lyst til å tenke at dette går bra, men det virker nesten som om det er mer sannsynlig at det ikke går bra..

Forøvrig, hvis det går bra så tenker vi å lage et julekort der vi sniker en babygjenstand inn i bildet i bakgrunnen som en måte å fortelle det til familie og venner.. hva tenker dere om det?

Skal på ultralyd 1 desember, det er ca i uke 12/13 så da kan familie og venner få julekortet rundt 20 desember. Da slipper vi også å få masse babyutstyr som vi ikke har lyst på til jul.. vi er litt spesiell, når vi har sett oss ut noe vi har lyst på så er det akkurat det vi vil ha, ikke noe som er ca lik...

Ble et langt første innlegg her nå, det var ikke meningen :D
 
Last edited:
Sniker fra mars-gruppa:


Gratulerer så mye! Jeg har hørt at det er ca 75% sjanse for å komme seg gjennom første trimester, så du har relativt gode odds.

Selv er jeg 19 uker nå, men husker godt nervene fra første trimester. Vi var veldig åpne med våre aller nærmeste, så var vi sikre på å h et nettverk rundt oss hvis ting ikke gikk bra -- men det gjorde det jo heldigvis.

Masse lykke til, du har en spennende tid foran deg nå [emoji173]️

Forresten: trøttheten kan det godt hende du må slite med en stund [emoji85] jeg er fortsatt et sovedyr, tror ikke det har tenkt til å gå over med det første [emoji1]
 
Først og fremst gratulerer med Lille i magen :D Og måtte du lande drømmejobben fort :D

Også må jeg kommentere dette med at du vil ha tingen du har sett deg ut, og ikke en tilnærmet :cool14
Jeg er AKURAT lik:laughing001
Ble så irritert på min Mor som trodde en dukkevogn var en dukkevogn :sick009
Hun bare gikk inn i en butikk, og tok den første hun fant fikk vi inntrykk av.
Den kunne ikke brukes :wtf
håndtaket gikk jo langt over hodet på ungen som skulle ha den. Og ellers så var alt annet også feil. Vi hadde sagt hvilken, og hva hun trengte...

For å ikke snakke om når hun får beskjed om at ungdommene ønsker seg deodorant, og hvilket merke så kjøper hun Biotherm. Som vi har sagt flere ganger at ingen av oss liker... Vi får den fortsatt enten til jul, bursdag eller etter en reise hun har våre på... Hun elsker den nemlig selv mens vi andre ikke klarer lukta en gang :eek:
 
Tusen takk Ragni :Heartred
Ja, håper det! Har sagt det til to venninner, blir så mye styr om familien (svigermor) vet det nå, orker det ikke :banghead: så da får jeg lene meg på venninner om det ikke går..

Hahaha! Sovedyr er akkurat det jeg blir kalt xsmile8



Haha!! :laughing001 Lykkespire<3 det høres ut som svigermor!!
Får alltid den biotherm deodoranten! :think005
Til mamma kan jeg hvertfall si i fra og sette foten ned, men svigermor tar det som et angrep og blir kjempe fornærmet hvis jeg sier noe hun ikke liker eller som ikke passer..

Lite eksempel: jeg er pesceterianer, det har jeg vært i mange år, så inviterte svigermor på lunsj, hun spurte hva jeg kunne spise, jeg sa at rundstykker med syltetøy er greit det.. hun spurte om jeg spiser kylling, nei sa jeg, leverpostei da? nei, svarte jeg. okey sa hun.. da vi kom på lunsjen neste dag hadde hun stekt kyllingvinger, satt frem leverpostei, skinke, roastbiff osv med diverse kjøttpålegg. eneste som ikke var kjøtt på det bordet var karaffelen med vann og den nitriste "salaten"... trodde ikke mine egne øyne, holdt på å le meg i hjel :laughing025

Problemet er at de ser negativt på meg når jeg vil ha akkurat den, eller akkurat en slik en.. jævlig irriterende.. kanskje blir det annerledes med babyting, men det tviler jeg egentlig på.. Jeg har så mye jeg har lyst til å kjøpe og prøve, som sikkert er helt unødvendig og vi hadde helt sikkert klart oss med noe enklere og billigere, men dette er første barnet, la meg prøve og feile (lykkes) på min måte.. :happy:
 
Vet du min man var nøyaktig på samme måte når vi fikk vår 1.i sammen. Alle skulle ha oss til, kjøpe brukt, konkursalg, eller salg generelt. Og vi fikk linker til det ene med det andre. Til slutt sa han oppgitt. Dette er mitt første barn! Om jeg vil kjøpe det jeg vil ha med god samvittighet, og til full pris, eller overpris så er det faktisk kun min sak. Siden har de fleste holdt munn. Vi kjøpte ALT av utstyr nytt, og for oss har det lønna seg. For vi har ikke kvitta oss med noe. Og venter vårt 3. barn sammen nå, og kan dele prisen på 3 barn :p Da blir det ikke så ille :D

Her er det Mor som blir drit fornerma vær gang vi ikke liker noe hun liker av noe som helst slag. Tåler ikke å høre det i det hele tatt.

Ei venninne av Mor spurte hva jeg synes om en vase mor hadde vunnet. Jeg sa den er fin den...
og mor hoppa rett i samtalen, og sa Hun bryr seg ikke om pynteting hun!
Det var den dumme blomstervasen ALLE skulle ha med gull striper og sorte. Og for meg er det IKKE noe spesielt med en sånn vase som du kan få tak i over alt i alle størrelser beklager :D liksom.
 
Har lurt litt på å kjøpe noe brukt og noe nytt.. ser ikke helt hva som er så gale med å kjøpe enkelte ting brukt, med måte selvfølgelig.. det er jo bra for miljøet og det går jo an å vaske ting.. hva tenker du? er det noe du absolutt anbefaler å ikke kjøpe brukt? Det blir jo ikke gale om man deler prisen på flere barn.. jeg er så usikker..

Haha! det må da være lov å ha forskjellig smak! :hilarious:

Svigermor skiftet radiokanal i bilen da jeg sa at sangen som var på var fin.. hun bomgiret til og med når hun stresset med å få skiftet kanal.. :arghh:
 
6+0

1 uke til første ultralyd.

Jeg er vanligvis ikke en person som bekymrer meg over ting man ikke kan gjøre noe med, men nå kjenner jeg veldig på frykten for å miste eller at jeg har mistet. Drømmer at jeg blør om natten, eller drømmer at jeg skifter tampong, helt usaklige drømmer som involverer blod :p
Egentlig skulle jeg ikke til ultralyd før 1 des, men det er så lenge til.. har ikke lyst å gå så lenge for så å få beskjed om at fosteret døde for mange uker side..

De sier jo at man oftere hører om det som ikke går bra enn det som går bra, og internett og forumet er fullt av folk som har vært så uheldig å miste, så hvorfor skal jeg være så heldig? Alle venninnene mine som har fått barn har født friske og flotte barn og alt har vært helt supert, så hvorfor kan jeg ikke ha troen på at det gjelder meg og?

Det må være slitsomt å gå rundt i 9 mnd å hele tiden sjekke om det er blod på dopapiret eller lure på hvorfor puppene ikke er ømme i dag (ja, jeg vet det varierer fra dag til dag)

Ellers så er jeg innkalt til intervju neste uke! takk og lov! herlighet! stakkars mannen om han skulle fø både meg og et barn.. morsom start på dagen i dag, jeg fikk mail til å komme på intervju neste uke OG mail fra en annen jobb der de har stilling ledig fra Januar av.. den fra januar har jeg mest lyst på og der tjener man skikkelig godt, turnus og velstand, MEN det blir for sent mtp hva man har krav på av penger i permisjon..

kjenner veldig på den at jeg "lurer" arbeidsgiver.. noen som har noen gode ord/råd rundt dette?
 
6+0

1 uke til første ultralyd.

Jeg er vanligvis ikke en person som bekymrer meg over ting man ikke kan gjøre noe med, men nå kjenner jeg veldig på frykten for å miste eller at jeg har mistet. Drømmer at jeg blør om natten, eller drømmer at jeg skifter tampong, helt usaklige drømmer som involverer blod :p
Egentlig skulle jeg ikke til ultralyd før 1 des, men det er så lenge til.. har ikke lyst å gå så lenge for så å få beskjed om at fosteret døde for mange uker side..

De sier jo at man oftere hører om det som ikke går bra enn det som går bra, og internett og forumet er fullt av folk som har vært så uheldig å miste, så hvorfor skal jeg være så heldig? Alle venninnene mine som har fått barn har født friske og flotte barn og alt har vært helt supert, så hvorfor kan jeg ikke ha troen på at det gjelder meg og?

Det må være slitsomt å gå rundt i 9 mnd å hele tiden sjekke om det er blod på dopapiret eller lure på hvorfor puppene ikke er ømme i dag (ja, jeg vet det varierer fra dag til dag)

Ellers så er jeg innkalt til intervju neste uke! takk og lov! herlighet! stakkars mannen om han skulle fø både meg og et barn.. morsom start på dagen i dag, jeg fikk mail til å komme på intervju neste uke OG mail fra en annen jobb der de har stilling ledig fra Januar av.. den fra januar har jeg mest lyst på og der tjener man skikkelig godt, turnus og velstand, MEN det blir for sent mtp hva man har krav på av penger i permisjon..

kjenner veldig på den at jeg "lurer" arbeidsgiver.. noen som har noen gode ord/råd rundt dette?

Den fra januar - er det en fast jobb eller vikariat? En fast jobb er jo noe man skal ha over tid og komme tilbake til etter permisjon. Dersom du er den best kvalifiserte for jobben (får tilbud om stillingen) så innebærer det at de ønsker å ha deg der over tid. Om den graviditeten/permisjonen kommer etter 5 mnd eller etter et par år spiller egentlig ingen rolle - alle som ansetter en kvinne vet at de kan komme svangerskapspermisjoner.

Vet ikke hva du jobber med, men om du har anledning til å ta korte vikariater, jobbe som sykevikar, eller ta ekstravakter frem til jobben du ønsker deg, ville jeg gjort det.
 
Den fra januar - er det en fast jobb eller vikariat? En fast jobb er jo noe man skal ha over tid og komme tilbake til etter permisjon. Dersom du er den best kvalifiserte for jobben (får tilbud om stillingen) så innebærer det at de ønsker å ha deg der over tid. Om den graviditeten/permisjonen kommer etter 5 mnd eller etter et par år spiller egentlig ingen rolle - alle som ansetter en kvinne vet at de kan komme svangerskapspermisjoner.

Vet ikke hva du jobber med, men om du har anledning til å ta korte vikariater, jobbe som sykevikar, eller ta ekstravakter frem til jobben du ønsker deg, ville jeg gjort det.


Fast jobb. Ja, du har noen gode poeng :D tror jeg gjør det sånn :) takk for tips!
 
Back
Topp