Planlagt keisersnitt

[Caca1]

Dere som skal ha eller har hatt..
Hvordan føler/følte dere det etter at avgjørelsen ble tatt?
Jeg er på en måte lettet over avgjørelsen, men samtidig redd jeg er litt egoistisk som velger å rive babyen min ut av magen før hun kommer på egenhånd bare fordi jeg er redd for at jeg skal få like store skader (reptur) som sist, som kan gi meg problemer resten av livet. Har nesten dårlig samvittighet ovenfor jenta mi, selvom jeg vet jeg har en medisinsk grunn.
Uff, syntes dette er vanskelig.. [emoji85][emoji57].
Hva tenker dere?

 

[Gardinstanga]

Jeg er i en prosess med å få ks, har vært i flere samtaler og skal møte overlegen på mandag. Er førstegangs gravid

Jeg har ikke dårlig samvittighet, jeg har hatt ekstrem fødselsangst hele livet og gått utrolig mange runder med meg selv for å prøve å finne en annen utvei en ks, men etter å ha pratet ned jordmødre, fastlegen og gynokologen så er alle veldig klare på at ks er det beste for meg. Derfor ser jeg ingen annen løsning og er egentlig veldig fornøyd med å ha falt til ro med den beslutningen.

Håper jeg får det endelige ja et på mandag

Det er ikke vits i å ha dårlig samvittighet, ikke alt i verden er perfekt, sånn er det bare

 

[Kenguru]

Dere som skal ha eller har hatt..
Hvordan føler/følte dere det etter at avgjørelsen ble tatt?
Jeg er på en måte lettet over avgjørelsen, men samtidig redd jeg er litt egoistisk som velger å rive babyen min ut av magen før hun kommer på egenhånd bare fordi jeg er redd for at jeg skal få like store skader (reptur) som sist, som kan gi meg problemer resten av livet. Har nesten dårlig samvittighet ovenfor jenta mi, selvom jeg vet jeg har en medisinsk grunn.
Uff, syntes dette er vanskelig.. [emoji85][emoji57].
Hva tenker dere?

Jeg må også ha planlagt keisersnitt, og deler litt de samme tankene. Praktisk sett så har jeg skrevet ønskebrev om b.la swabbing (kompress fra skjeden blir strøket over ansiktet hennes for å forsøke å gi henne litt av bakteriefloraen hun går glipp av ved en vaginal fødsel), sen avnavling og at hun får komme til meg så raskt som mulig. Ellers så tenker jeg å forberede henne med å snakke til henne, både verbalt og meditativt, og tror det vil hjelpe henne til å være mer forberedt den dagen det skal skje. Vi er jo også mentalt innstilt på en spesiell dato, og jeg tror slikt merkes for vår lille som lever i kroppen vår. Lykke til! [emoji173]️

 

[Maxton]

Om ca 3 uker skal det tas stilling på om det blir planlagt ks eller ikke pga prolaps. Helst vil jeg føde, det gjorde jeg sist også. Men innser selv at hvis jeg ikke blir bedre innen den tid vil det gå veldig dårlig tror jeg. Kan ikke gå uten prekestol og krykker pr i dag så. Det er vel også snakk om en evnt operasjon av prolaps i samme slengen hvis det blir ks.

 

[Caca1]

Jeg er i en prosess med å få ks, har vært i flere samtaler og skal møte overlegen på mandag. Er førstegangs gravid

Jeg har ikke dårlig samvittighet, jeg har hatt ekstrem fødselsangst hele livet og gått utrolig mange runder med meg selv for å prøve å finne en annen utvei en ks, men etter å ha pratet ned jordmødre, fastlegen og gynokologen så er alle veldig klare på at ks er det beste for meg. Derfor ser jeg ingen annen løsning og er egentlig veldig fornøyd med å ha falt til ro med den beslutningen.

Håper jeg får det endelige ja et på mandag

Det er ikke vits i å ha dårlig samvittighet, ikke alt i verden er perfekt, sånn er det bare

Takk for svar! Håper det ordnet seg for deg om mandagen?
Det er helt sant at vi ikke skal ha dårlig samvittighet.
Jeg hadde også mange runder med meg selv før jeg landet på KS. Trodde lenge jeg hadde klart å overbevise meg selv om å prøve vaginal igjen, men ble til slutt bare sliten av å prøve å tvinge meg selv til noe jeg egentlig ikke ville. Det viktigste er nok å være tro med seg selv og sine følelser. Selvom det ikke alltid er like lett å akseptere.

 

[Caca1]

Jeg må også ha planlagt keisersnitt, og deler litt de samme tankene. Praktisk sett så har jeg skrevet ønskebrev om b.la swabbing (kompress fra skjeden blir strøket over ansiktet hennes for å forsøke å gi henne litt av bakteriefloraen hun går glipp av ved en vaginal fødsel), sen avnavling og at hun får komme til meg så raskt som mulig. Ellers så tenker jeg å forberede henne med å snakke til henne, både verbalt og meditativt, og tror det vil hjelpe henne til å være mer forberedt den dagen det skal skje. Vi er jo også mentalt innstilt på en spesiell dato, og jeg tror slikt merkes for vår lille som lever i kroppen vår. Lykke til! [emoji173]️

Takk for svar[emoji4] Håper du har rett i det du skriver. Har tatt opp det med sen avnavling og at jeg vil ha henne hos meg så fort som mulig. Dette var noe jeg gikk glipp av med førstefødte fordi jeg ble kjørt rett ned på operasjon, og gikk glipp av de første 4timene.
Gruer jeg meg til keisersnittet, men gleder meg til endelig å få møte henne.. 1dag igjen![emoji3]

 

[Caca1]

Om ca 3 uker skal det tas stilling på om det blir planlagt ks eller ikke pga prolaps. Helst vil jeg føde, det gjorde jeg sist også. Men innser selv at hvis jeg ikke blir bedre innen den tid vil det gå veldig dårlig tror jeg. Kan ikke gå uten prekestol og krykker pr i dag så. Det er vel også snakk om en evnt operasjon av prolaps i samme slengen hvis det blir ks.

Jeg har kraftig bekkenløsning, så kan relatere til noe, men ikke på langt nær så ille som du må ha det.
Lykke til med avgjørelsen din![emoji4]. Det er ikke et lett valg, prøv å tenk på at du skal leve med kroppen din resten av livet. Det var i grunn det som ble avgjørende for min del, jeg ville også føde, men skjønte litt ut i prosessen at det var dumt å risikere å få skader for resten av livet.

 

[Gardinstanga]

Takk for svar! Håper det ordnet seg for deg om mandagen?
Det er helt sant at vi ikke skal ha dårlig samvittighet.
Jeg hadde også mange runder med meg selv før jeg landet på KS. Trodde lenge jeg hadde klart å overbevise meg selv om å prøve vaginal igjen, men ble til slutt bare sliten av å prøve å tvinge meg selv til noe jeg egentlig ikke ville. Det viktigste er nok å være tro med seg selv og sine følelser. Selvom det ikke alltid er like lett å akseptere.

Jepp, gikk kjempe fint

Fikk innvilget ks av overlegen på avdelingen
Utrolig deilig

 

[Ka0802]

Kan man velge selv om man vil ha ks elr vanlig fødsel? Er førstegangsfødende og har litt angst for å føde

 

[Caca1]

Jepp, gikk kjempe fint

Fikk innvilget ks av overlegen på avdelingen
Utrolig deilig

Så godt å høre![emoji4].

 

[Caca1]

Kan man velge selv om man vil ha ks elr vanlig fødsel? Er førstegangsfødende og har litt angst for å føde

Man kan ikke velge selv, du må ha en grunn til å ikke føde vanlig. Som regel er det best å føde vaginalt, men for noen fungerer det ikke og da er KS er godt alternativ. Snakk med jordmor og lege så blir dere enige om hva som er best for deg[emoji4]

 

[Maxton]

Jeg har kraftig bekkenløsning, så kan relatere til noe, men ikke på langt nær så ille som du må ha det.
Lykke til med avgjørelsen din![emoji4]. Det er ikke et lett valg, prøv å tenk på at du skal leve med kroppen din resten av livet. Det var i grunn det som ble avgjørende for min del, jeg ville også føde, men skjønte litt ut i prosessen at det var dumt å risikere å få skader for resten av livet.

Det ser nok ut til å bli ks ja, er 33+2 i dag. Jeg fikk tilbakefall av smerter igjen på onsdag og ble innlagt på nytt samme dag. Herregud, det gjør bare noe helt vanvittig vondt. Håper inderlig det hjelper med medisinering og det roer seg ned fort! Får jo ikke sovet stort heller..

 

[Kasih]

Dere som skal ha eller har hatt..
Hvordan føler/følte dere det etter at avgjørelsen ble tatt?
Jeg er på en måte lettet over avgjørelsen, men samtidig redd jeg er litt egoistisk som velger å rive babyen min ut av magen før hun kommer på egenhånd bare fordi jeg er redd for at jeg skal få like store skader (reptur) som sist, som kan gi meg problemer resten av livet. Har nesten dårlig samvittighet ovenfor jenta mi, selvom jeg vet jeg har en medisinsk grunn.
Uff, syntes dette er vanskelig.. [emoji85][emoji57].
Hva tenker dere?

Hei!
Jeg er i akkurat samme situasjon som deg. Det samme skjedde med meg sist gang og jeg har av alle spesialister siden blitt anbefalt keisersnitt. Jeg har bare ikke lyst. Lysten for å igjen revne og evt. ende opp med skader resten av livet frister selvsagt ikke det heller. Samtidig skulle jeg på en måte ønske at jeg kunne føde naturlig igjen. Rett og slett fordi det var en fin fødsel selv om det gikk som det gikk på slutten. Jeg er satt opp for keisersnitt og har på en måte slått meg til ro med det, men når man leser om det på nettet står det kun om alle de negative tingene ved et keisersnitt. Litt fordi de helt sikkert vil at folk helst skal føde naturlig, og det forstår jeg godt. Det er bare så kjipt å få i trynet når man faktisk ikke føler at det er et reelt valg. Ville bare si at jeg selv syns at det er vanskelig og forstår godt akkurat hva du mener. Er det lenge til ditt keisersnitt?

 

[Gardinstanga]

Hei!
Jeg er i akkurat samme situasjon som deg. Det samme skjedde med meg sist gang og jeg har av alle spesialister siden blitt anbefalt keisersnitt. Jeg har bare ikke lyst. Lysten for å igjen revne og evt. ende opp med skader resten av livet frister selvsagt ikke det heller. Samtidig skulle jeg på en måte ønske at jeg kunne føde naturlig igjen. Rett og slett fordi det var en fin fødsel selv om det gikk som det gikk på slutten. Jeg er satt opp for keisersnitt og har på en måte slått meg til ro med det, men når man leser om det på nettet står det kun om alle de negative tingene ved et keisersnitt. Litt fordi de helt sikkert vil at folk helst skal føde naturlig, og det forstår jeg godt. Det er bare så kjipt å få i trynet når man faktisk ikke føler at det er et reelt valg. Ville bare si at jeg selv syns at det er vanskelig og forstår godt akkurat hva du mener. Er det lenge til ditt keisersnitt?

Ignorer alt det grusomme som står på nettet om keisersnitt. Det gjennomføres nesten 10 000 ks i året i norge, de aller fleste går helt fint uten komplikasjoner.

Det er på ingen måte rosenrødt med vaginale fødsler heller, det er så mange fæle historier om det også. En på jobben min har et totalt multihandicapet barn pga suratoffmangel under vaginal fødsel.

Det går nok helt fint jeg gleder meg til mitt snitt, selv om det er leeenge til

 

[Caca1]

Hei!
Jeg er i akkurat samme situasjon som deg. Det samme skjedde med meg sist gang og jeg har av alle spesialister siden blitt anbefalt keisersnitt. Jeg har bare ikke lyst. Lysten for å igjen revne og evt. ende opp med skader resten av livet frister selvsagt ikke det heller. Samtidig skulle jeg på en måte ønske at jeg kunne føde naturlig igjen. Rett og slett fordi det var en fin fødsel selv om det gikk som det gikk på slutten. Jeg er satt opp for keisersnitt og har på en måte slått meg til ro med det, men når man leser om det på nettet står det kun om alle de negative tingene ved et keisersnitt. Litt fordi de helt sikkert vil at folk helst skal føde naturlig, og det forstår jeg godt. Det er bare så kjipt å få i trynet når man faktisk ikke føler at det er et reelt valg. Ville bare si at jeg selv syns at det er vanskelig og forstår godt akkurat hva du mener. Er det lenge til ditt keisersnitt?

Det høres ut som du beskriver min fødselsopplevelse[emoji3]. Så vi tenker nok ganske likt ja.
Er veldig delte meninger i helsevesenet også, min jordmor mente jeg skulle ta keisersnitt, mens da jeg kom til jordmor på sykehuset var hun helt imot fordi det var en sååå stor operasjon og alt gikk sikkert bedre denne gangen. Da trodde jeg faktisk på henne og prøvde å stille meg inn på vaginal siden det var det eneste riktige og som jeg jo egentlig skulle ønske jeg kunne ha[emoji849][emoji57] Magefølelsen sa noe annet, så fikk heldigvis snakke med en dyktig overlege som mente KS var best.Er ikke rart det blir vanskelig å ta stilling til når det er så delte meninger i helsevesenet.
Jeg hadde mitt KS i går faktisk! Det gikk over all forventning[emoji3]. Rolig, dyktige jordmødre og leger, god oppfølging og smertelindring på barsel! Var veldig vondt i såret i går etter at bedøvelsen gikk ut, og litt rart å ikke klare å komme seg opp av senga. MEN i dag etter at jeg fikk fjernet kateter, vært oppe av senga og dusjet osv. går det kjempe fint![emoji3][emoji1303]. Angrer ikke ett sekund her jeg ligger å koser med jenta mi[emoji178]. Lykke til, det kommer til å kjempe fint!

 

[Caca1]

Det ser nok ut til å bli ks ja, er 33+2 i dag. Jeg fikk tilbakefall av smerter igjen på onsdag og ble innlagt på nytt samme dag. Herregud, det gjør bare noe helt vanvittig vondt. Håper inderlig det hjelper med medisinering og det roer seg ned fort! Får jo ikke sovet stort heller..

Uff høres ikke bra ut! Godt du har fått innvilget KS[emoji1303].
Jeg hadde mitt i går, i uke 38+3. Håper du holder ut de siste ukene dine forde om du har mye vondt. Jeg har ingenting vondt å si om KS nå som jeg har vært gjennom det. Vondt den første dagen, men for en premie til slutt![emoji3]

 

[Kasih]

Det høres ut som du beskriver min fødselsopplevelse[emoji3]. Så vi tenker nok ganske likt ja.
Er veldig delte meninger i helsevesenet også, min jordmor mente jeg skulle ta keisersnitt, mens da jeg kom til jordmor på sykehuset var hun helt imot fordi det var en sååå stor operasjon og alt gikk sikkert bedre denne gangen. Da trodde jeg faktisk på henne og prøvde å stille meg inn på vaginal siden det var det eneste riktige og som jeg jo egentlig skulle ønske jeg kunne ha[emoji849][emoji57] Magefølelsen sa noe annet, så fikk heldigvis snakke med en dyktig overlege som mente KS var best.Er ikke rart det blir vanskelig å ta stilling til når det er så delte meninger i helsevesenet.
Jeg hadde mitt KS i går faktisk! Det gikk over all forventning[emoji3]. Rolig, dyktige jordmødre og leger, god oppfølging og smertelindring på barsel! Var veldig vondt i såret i går etter at bedøvelsen gikk ut, og litt rart å ikke klare å komme seg opp av senga. MEN i dag etter at jeg fikk fjernet kateter, vært oppe av senga og dusjet osv. går det kjempe fint![emoji3][emoji1303]. Angrer ikke ett sekund her jeg ligger å koser med jenta mi[emoji178]. Lykke til, det kommer til å kjempe fint!

Åh, gratulerer så mye med den nye lille jenta di![emoji4] Tusen takk for at du svarte. Gravid som jeg er måtte jeg faktisk felle noen tårer. Jeg er veldig glad for at du fikk en god opplevelse av det. Det håper jeg også på og jeg kjente at jeg ble mer optimistisk etter å ha lest svaret ditt. Så takk igjen![emoji173]️ Kos deg masse videre med den lille![emoji5]

 

[Caca1]

Åh, gratulerer så mye med den nye lille jenta di![emoji4] Tusen takk for at du svarte. Gravid som jeg er måtte jeg faktisk felle noen tårer. Jeg er veldig glad for at du fikk en god opplevelse av det. Det håper jeg også på og jeg kjente at jeg ble mer optimistisk etter å ha lest svaret ditt. Så takk igjen![emoji173]️ Kos deg masse videre med den lille![emoji5]

Tusen takk[emoji254][emoji5] Krysser fingrene for deg når det er din tur![emoji4]

 

[Litenmor]

Jeg må også ha planlagt keisersnitt, og deler litt de samme tankene. Praktisk sett så har jeg skrevet ønskebrev om b.la swabbing (kompress fra skjeden blir strøket over ansiktet hennes for å forsøke å gi henne litt av bakteriefloraen hun går glipp av ved en vaginal fødsel), sen avnavling og at hun får komme til meg så raskt som mulig. Ellers så tenker jeg å forberede henne med å snakke til henne, både verbalt og meditativt, og tror det vil hjelpe henne til å være mer forberedt den dagen det skal skje. Vi er jo også mentalt innstilt på en spesiell dato, og jeg tror slikt merkes for vår lille som lever i kroppen vår. Lykke til! [emoji173]️

Hei
Nå er jeg noe sen, men gjør man swabbing i Norge?
Og i så fall alle steder?

Jeg skal til siste samtale for å få keisersnitt i Stavanger på tirsdag.

 

[:)Solsikke:)]

Tenker du får ikke ks om det ikke er en grunn til det, og da er det ikke egoistisk å gå den veien. Hun er mer tjent med ei mor som fungerer, og ks kan også bli fint