På'an igjen :)

Hei igjen!
Nei, har ikke lest trådene dine, men det trur jeg at jeg skulle gjort :)
Det er så merkelig dette!
Måtte ta en test da jeg kom hjem.. en sånn med ukeindikator... den ble jo 3+, så der er det jo innafor.. hadde skjønt det om den hadde vist noe mindre...
Håper bare det dukker opp noe etterhvert, for jeg kjenner ikke noe plass at jeg orker å begynne på nytt igjen... :/
Jeg snakket med jordmor i dag og jeg får komme til tidligere og hyppigere samtaler hos henne enn hva jeg har "krav" på, så det er da bra... så får vi se da.. hva som skjer videre... men jah... jeg er som et stort spørsmålstegn for øyeblikket....

Det er utrolig slitsomt.
Fastlegen min forlenget sykemeldingen min til vi forhåpentligvis finner ut av dette.
Vi har ikke noe valg og vi får ikke gjort noe fra eller til dessverre.
Bare leve som gravide inntil videre og håpe det beste!

Ja, jeg tok siste test 6+0 og hadde første UL 6+3 så liten hjelp sånn sett. Hormonnivået er jo der og fortsetter å dannes så lenge det er plommesekk/morkake.
Håper det beste!
 
Det er utrolig slitsomt.
Fastlegen min forlenget sykemeldingen min til vi forhåpentligvis finner ut av dette.
Vi har ikke noe valg og vi får ikke gjort noe fra eller til dessverre.
Bare leve som gravide inntil videre og håpe det beste!

Ja, jeg tok siste test 6+0 og hadde første UL 6+3 så liten hjelp sånn sett. Hormonnivået er jo der og fortsetter å dannes så lenge det er plommesekk/morkake.
Håper det beste!

Helt grusomt!
Håper du har støtte i mannen din og andre rundt dere?!
Min forlot meg med to barn og full karusell i hodet... i dag av alle dager.. pinlig.. vært gift i knappe to mmd. Og nå vil han ut og bort...
Jeg er helt tom nå...
 
Føltes som om jeg mistet fotfeste i går.. først fikk jeg beskjed om en mulig MA, så forlot mannen min meg..
jeg hadde huset og barna, men jeg ante ikke hva som skjedde med resten av familien... det er skummelt hvor lett det er for menn å bare pakke sekken og dra.. jeg kommer nok aldri til å føle meg trygg på mannen igjen.. han kom hjem etter mye trygling fra min side.. jeg er helt utslitt i dag.. sover nesten ikke på natta ... har ikke jobb da jeg er ufør. Men har aldri tid til å pleie kroppen for å få litt overskudd. Føler meg som en zombie som aldri blir bra nok for noen andre enn de to barna mine.
Har fått ny ultralyd time på onsdag. Måtte uke gå fort!
 
Helt grusomt!
Håper du har støtte i mannen din og andre rundt dere?!
Min forlot meg med to barn og full karusell i hodet... i dag av alle dager.. pinlig.. vært gift i knappe to mmd. Og nå vil han ut og bort...
Jeg er helt tom nå...
Neimen. Det var jo liksom timingen!
Hvorfor det liksom? Noe han hadde tenkt på lenge eller bare som en reaksjon på UL?

Ikke lett å få tatt vare på seg selv oppi alt, lettest å nedprioritere seg selv....

Krysser fingerne for neste UL.
 
Neimen. Det var jo liksom timingen!
Hvorfor det liksom? Noe han hadde tenkt på lenge eller bare som en reaksjon på UL?

Ikke lett å få tatt vare på seg selv oppi alt, lettest å nedprioritere seg selv....

Krysser fingerne for neste UL.

Han likte vel ikke at fokuset forsvant fra han og at jeg ble stille og reservert... helt ærlig aner jeg ikke hva som egentlig lå til grunn for at han dro....

Men men.. han kom tilbake, så får vi bare håpe at han blir her nå da
 
Tvitvi.
 
Back
Topp