Orker ikke mere, nå vil jeg be om utredning

Rosalia

Elsker forumet
Bestilt time i morgen for og snakke med fastlegen. Har ikke brukt prevensjon på 2 år, hadde en MA i januar. Er så tungt å ønske så høyt så lenge, nå trenger vi svar på om det er noe ekstra med oss eller ikke :/ Hva kan jeg vent meg nå?? Har regelmessig syklus og eggløsning så vidt jeg vet av el tester og temping. Er så lei dårlig humør og den tomme følelsen pga dette :/ «alle» andre rundt blir jo gravide!
 
Bestilt time i morgen for og snakke med fastlegen. Har ikke brukt prevensjon på 2 år, hadde en MA i januar. Er så tungt å ønske så høyt så lenge, nå trenger vi svar på om det er noe ekstra med oss eller ikke :/ Hva kan jeg vent meg nå?? Har regelmessig syklus og eggløsning så vidt jeg vet av el tester og temping. Er så lei dårlig humør og den tomme følelsen pga dette :/ «alle» andre rundt blir jo gravide!

Blodprøver, sædprøve og en gynekologisk undersøkelse (innvendig ultralyd), er nok starten [emoji173]
Skjønner godt dere blir frustrerte og dere er tålmodige som har ventet så lenge!
 
Blodprøver, sædprøve og en gynekologisk undersøkelse (innvendig ultralyd), er nok starten [emoji173]
Skjønner godt dere blir frustrerte og dere er tålmodige som har ventet så lenge!

Her er det mannen som er grunnen til at den biten har tatt tid, han har ikke vært klar for det å ikke sett behovet for å sjekke[emoji85] Han har ikke vært m på og prøve veldig aktivt før siste året da han har syns det blir så kunstig å ikke følte at vi hadde dårlig tid,så han ville «ta det som det kommer». Men prev har vi jo ikke brukt. Jeg blir 31 i år så jeg føler jo veldig på klokka, ønsket jo minst 2 barn. Han derimot er 1 år yngre enn meg å har ikke samme biologiske klokke(forhåpentligvis), han kunne fint venter 2 år til.....virker ikke helt som han skjønner at det er unormalt å bruke så lang tid..... Mange kompiser som har fått barn nå siste tiden, i kombinasjon med at vi mistet i januar og enda flere kompiser har informert at de skal ha baby, så har nok det fått han til å tenke mere over det. Han syns jo jeg stresser unødvendig, mens jeg mener at han ikke helt har forstått alvoret. Mulig han får litt bedte perspektiv fra en lege. Bare glad han har gått med på det nå, han ser hvor mye de bekymringene sliter på meg å mitt humør. Håper dette vil gi litt svar å at det ikke tar evig lang tid! Jeg har hatt et sterkt ønske om barn nå i over 4 år, så for mer er det sårt og en stor mangel i livet. Føler ting står på stedet hvil uten[emoji174]
 
Du kan forvente blodprøver, innvendig ultralyd, samtale med gyn. Sædprøve mest sannsynlig. Ta med en oversikt over syklus o.l.

Har brukt fertiliry friend lenge og tempet en stund, så har relativt god oversikt der :) Litt spent på sædprøve , har enn ekel feeling der uten at jeg vet hvorfor!
 
Her er det mannen som er grunnen til at den biten har tatt tid, han har ikke vært klar for det å ikke sett behovet for å sjekke[emoji85] Han har ikke vært m på og prøve veldig aktivt før siste året da han har syns det blir så kunstig å ikke følte at vi hadde dårlig tid,så han ville «ta det som det kommer». Men prev har vi jo ikke brukt. Jeg blir 31 i år så jeg føler jo veldig på klokka, ønsket jo minst 2 barn. Han derimot er 1 år yngre enn meg å har ikke samme biologiske klokke(forhåpentligvis), han kunne fint venter 2 år til.....virker ikke helt som han skjønner at det er unormalt å bruke så lang tid..... Mange kompiser som har fått barn nå siste tiden, i kombinasjon med at vi mistet i januar og enda flere kompiser har informert at de skal ha baby, så har nok det fått han til å tenke mere over det. Han syns jo jeg stresser unødvendig, mens jeg mener at han ikke helt har forstått alvoret. Mulig han får litt bedte perspektiv fra en lege. Bare glad han har gått med på det nå, han ser hvor mye de bekymringene sliter på meg å mitt humør. Håper dette vil gi litt svar å at det ikke tar evig lang tid! Jeg har hatt et sterkt ønske om barn nå i over 4 år, så for mer er det sårt og en stor mangel i livet. Føler ting står på stedet hvil uten[emoji174]
Vi søkte hjelp pga litt annen problemstilling (mistet mens i 5 måneder), men gubben syns det var tøft å måtte sjekke om det var han problemet satt hos.
I starten ble han litt paranoid og var overbevist om at det var hos han det satt [emoji28]

Husker jeg følte meg mislykket som kvinne da "alle andre" ble gravide nesten uten å prøve [emoji37]
Kjenner litt på den fremdeles, men så kan begge kjønn ha det som fører til problemer hos oss [emoji4]
Er nok litt sånn for dem og, det er er vondt å skulle være den lite fertile..

Det tok 3 og 6 måneder før jeg fikk time hos gynekolog (henvist to ganger offentlig), første gangen var jeg 25år, så de stresset nok ikke så veldig [emoji14]

Stakkars mannen har vært babysyk i ca 10år nå [emoji85]
Han fikk meg på glid etterhvert og nå har vi vært prøvere i snart 3år.
 
Vi søkte hjelp pga litt annen problemstilling (mistet mens i 5 måneder), men gubben syns det var tøft å måtte sjekke om det var han problemet satt hos.
I starten ble han litt paranoid og var overbevist om at det var hos han det satt [emoji28]

Husker jeg følte meg mislykket som kvinne da "alle andre" ble gravide nesten uten å prøve [emoji37]
Kjenner litt på den fremdeles, men så kan begge kjønn ha det som fører til problemer hos oss [emoji4]
Er nok litt sånn for dem og, det er er vondt å skulle være den lite fertile..

Det tok 3 og 6 måneder før jeg fikk time hos gynekolog (henvist to ganger offentlig), første gangen var jeg 25år, så de stresset nok ikke så veldig [emoji14]

Stakkars mannen har vært babysyk i ca 10år nå [emoji85]
Han fikk meg på glid etterhvert og nå har vi vært prøvere i snart 3år.

Ja samme her, han har nektet plent tidligere å måtte «få utløsning i en kopp» + han er nok litt redd for svarer selv om han ikke innrømmer det. Føler veldig på det når mange kjente blir det ved et uhell eller på første forsøk, så urettferdig når en selv har hatt ønske så lenge. Huff ja det er utfordrende for begge parter når partneren ikke er på samme sted enda! Håper ikke det tar så lang tid med å få time for min del, føler så på den biologiske klokka[emoji43] Godt å dele med folk som forstår [emoji173]️ Har ømme nippler denne gangen faktisk,men 14 dpo(så da strek 13 dpo den ene gangen) og ingen positiv test så regner med at tr kommer på onsdagen.
 
Ja samme her, han har nektet plent tidligere å måtte «få utløsning i en kopp» + han er nok litt redd for svarer selv om han ikke innrømmer det. Føler veldig på det når mange kjente blir det ved et uhell eller på første forsøk, så urettferdig når en selv har hatt ønske så lenge. Huff ja det er utfordrende for begge parter når partneren ikke er på samme sted enda! Håper ikke det tar så lang tid med å få time for min del, føler så på den biologiske klokka[emoji43] Godt å dele med folk som forstår [emoji173]️ Har ømme nippler denne gangen faktisk,men 14 dpo(så da strek 13 dpo den ene gangen) og ingen positiv test så regner med at tr kommer på onsdagen.
Både med prøvingen og da vi mistet babyene våre har forumet vært gull verdt [emoji173]

Man føler seg så jævlig lost i den virkelige verden, hvor nesten ingen snakker om ufrivillig barnløshet..
Her møter man forståelse og andre som sitter i samme situasjon, eller som har gjort det og har en solskinnshistorie og dele [emoji173][emoji4]

Krysser fingrene for at dette går radig for dere og at det er en enkel løsning
 
Både med prøvingen og da vi mistet babyene våre har forumet vært gull verdt [emoji173]

Man føler seg så jævlig lost i den virkelige verden, hvor nesten ingen snakker om ufrivillig barnløshet..
Her møter man forståelse og andre som sitter i samme situasjon, eller som har gjort det og har en solskinnshistorie og dele [emoji173][emoji4]

Krysser fingrene for at dette går radig for dere og at det er en enkel løsning

Takk, ja godt å ha likesinnede her inne[emoji173]️
 
Syns selv det med prøvetiden tar på psyken, etter jeg og samboeren bøe sammen så snakket vi på dette med å få barn, løpte ofte på apotek og butikker for å kjøoe gtest som hele tiden var negativ :( etter å hatt i spiralen har det i det siste blitt sånn som du beskriver det skjer med alle andre, men kommer ikke til å skje meg.

Vet selv at man ikke blir gravid med spiral, men skulle fulleføre utdanningen som jeg gjorde. Tok ut spiralen pga srore smerter. Jeg ville nok sagt at jeg og samboeren min er på to forskjellige planeter på dette og jeg på siden ar jeg virkelig skulle ønske den gtesten var positiv.

Samboeren min ønsker barn, men er redd for fasen det å skulle bli far, men prøver å forklare at ingen er født foreldre det er noe man bygger opp med erfariner.

Så føler med deg :Heartred
 
Syns selv det med prøvetiden tar på psyken, etter jeg og samboeren bøe sammen så snakket vi på dette med å få barn, løpte ofte på apotek og butikker for å kjøoe gtest som hele tiden var negativ :( etter å hatt i spiralen har det i det siste blitt sånn som du beskriver det skjer med alle andre, men kommer ikke til å skje meg.

Vet selv at man ikke blir gravid med spiral, men skulle fulleføre utdanningen som jeg gjorde. Tok ut spiralen pga srore smerter. Jeg ville nok sagt at jeg og samboeren min er på to forskjellige planeter på dette og jeg på siden ar jeg virkelig skulle ønske den gtesten var positiv.

Samboeren min ønsker barn, men er redd for fasen det å skulle bli far, men prøver å forklare at ingen er født foreldre det er noe man bygger opp med erfariner.

Så føler med deg :Heartred

Hvor gamle er dere å hvor lenger har dere prøvd? Altså uten prev? Min samboer gleder seg til å bli pappa,har bare ikke like «hastverk» som meg der:p
 
Rosalia, jeg husker deg fra prøveforumet når jeg var aktiv der selv. Ble så glad når du ble gravid og trist at det endte i MA. Jeg synes det er bra at dere tenker å sette i gang med utredning nå, kanskje er alt som det skal være, kanskje ikke, men å leve med usikkerheten er nok det vanskeligste.

Mannfolk kjenner nok ikke på dette på samme måte som vi gjør med alle symptomer og mensen som kommer som en stor skuffelse måned etter måned. Jeg tempet også og for meg ble det dobbel skuffelse med tempdrop og så mensen dagen etterpå (samtidig som jeg absolutt ikke ville slutte å tempe for da mistet jeg all kontroll!!).

Ønsker dere lykke til og håper dere får noen gode svar ❤
 
Rosalia, jeg husker deg fra prøveforumet når jeg var aktiv der selv. Ble så glad når du ble gravid og trist at det endte i MA. Jeg synes det er bra at dere tenker å sette i gang med utredning nå, kanskje er alt som det skal være, kanskje ikke, men å leve med usikkerheten er nok det vanskeligste.

Mannfolk kjenner nok ikke på dette på samme måte som vi gjør med alle symptomer og mensen som kommer som en stor skuffelse måned etter måned. Jeg tempet også og for meg ble det dobbel skuffelse med tempdrop og så mensen dagen etterpå (samtidig som jeg absolutt ikke ville slutte å tempe for da mistet jeg all kontroll!!).

Ønsker dere lykke til og håper dere får noen gode svar [emoji173]

Takk[emoji173]️ Mannen min ble jo syk den perioden å holdt på å dø, enda godt at MA ble oppdaget før etter at han hadde kommet ut av fare ellers hadde jeg kollapset helt. Han var for syk til og være med på TLU eller være med meg på sykehuset når jeg måtte ha medisinsk abort. Mulig han hadde følt mer på det om han hadde fått med seg dette visuelt. Jeg har hatt lyst lenge pga alder og fordi jeg vet hvor lang tid den prosessen kan ta. Nei det gjør de jo så absolutt ikke, tror ikke de klarer forstå nederlaget på samme måten da de ikke føler det på kroppen. Han syns jo jeg stresser med temping , mens jeg syns det er godt å vite nøyaktig når el var og om vi traff. I tillegg ser jeg tidlig om det er tegn på klaff eller ikke, å kan jekke ned forventningene mine mye tidligere enn heeeelt til teste tiden. Jeg liker den kontrollen å hadde nok stressa mere uten!
 
Da er henvisning til Porsgrunn sendt i dag. Vemodig og godt kjenner jeg! Fastlegen min tok ingen undersøkelser selv så det må de ta der. Det står 12 uker ventetid på forsamtale men at det ikke er oppdatert.
 
Hvor gamle er dere å hvor lenger har dere prøvd? Altså uten prev? Min samboer gleder seg til å bli pappa,har bare ikke like «hastverk» som meg der:p

Jeg er 23 år og samboeren er 26 år :) Etter vi ble sammen var det mer sånn vi tar tiden og ser hva som skjer, men etter hvert nå med årene så har jeg hatt så mega hastverk for at det skal funke :( tenker bare på det, og får mye vondt inni meg når jeg ser rundt meg og alle andre får dette til uten å skulle tro dem hadde prøvd noe som helst før det skjedde noe:( men jeg har jo brukt hormonspiral for at jeg skule fullføre utdanning så nå føler jeg ikke att vi er i noe prøveperiode enn at vi skjer det så skjer det. men det funker ikke for meg kjenner jeg for jeg stresser med dette og jaa :(:(:(
 
Hvor gamle er dere å hvor lenger har dere prøvd? Altså uten prev? Min samboer gleder seg til å bli pappa,har bare ikke like «hastverk» som meg der:p

Mente ikke som at samboeren er redd sånn for å bli far, tipper på at han gleder seg. Så det er nok mer den følelsen at han er redd for å gjøre noe feil, men som sagt så kan jo alle gjøre feil og vi er jo ikke født foreldre det er jo noe man bygge opp med erfaringer :)
 
Jeg er 23 år og samboeren er 26 år :) Etter vi ble sammen var det mer sånn vi tar tiden og ser hva som skjer, men etter hvert nå med årene så har jeg hatt så mega hastverk for at det skal funke :( tenker bare på det, og får mye vondt inni meg når jeg ser rundt meg og alle andre får dette til uten å skulle tro dem hadde prøvd noe som helst før det skjedde noe:( men jeg har jo brukt hormonspiral for at jeg skule fullføre utdanning så nå føler jeg ikke att vi er i noe prøveperiode enn at vi skjer det så skjer det. men det funker ikke for meg kjenner jeg for jeg stresser med dette og jaa :(:(:(

Tja, dere er jo faktisk veldig unge begge to. Dere har jo god tid! Så vår situasjon er jo faktisk ganske ulik sånn sett. Om du har brukt spiral er jo muligheten minimal for graviditet,så da har dere jo ikke egentlig reelt prøvd lenge heller om jeg har tolket det riktig? Syns du forklarer det litt uklart her? Om jeg tolker deg riktig så ser jeg ikke helt hvorfor du klager inne på et forum med personer som reelt hat prøve lenge og strever,som i tillegg har den biologiske klokken ette oss......beklaget om jeg har tolket det feil her. Jeg tror du kan ha godt av og prøve og roe ned litt,du som er så ung har tiden på din side der :) Av erfaring får ikke mennene mere lyst om man blir for opphengt :/ Men jeg forstår godt tankegangen og frustrasjonen, tungt når man ønsker noe så sterkt.
 
Tja, dere er jo faktisk veldig unge begge to. Dere har jo god tid! Så vår situasjon er jo faktisk ganske ulik sånn sett. Om du har brukt spiral er jo muligheten minimal for graviditet,så da har dere jo ikke egentlig reelt prøvd lenge heller om jeg har tolket det riktig? Syns du forklarer det litt uklart her? Om jeg tolker deg riktig så ser jeg ikke helt hvorfor du klager inne på et forum med personer som reelt hat prøve lenge og strever,som i tillegg har den biologiske klokken ette oss......beklaget om jeg har tolket det feil her. Jeg tror du kan ha godt av og prøve og roe ned litt,du som er så ung har tiden på din side der :) Av erfaring får ikke mennene mere lyst om man blir for opphengt :/ Men jeg forstår godt tankegangen og frustrasjonen, tungt når man ønsker noe så sterkt.
Kan prøve å forklare igjen hvis jeg får til [emoji28] jeg og samboeren ble sammen i 2014. Etter en tid brukte jeg ikke prevensjon og ville kalt det prøveperiode (vet ikke akkurat hvor lenge) det skjedde ingenting og følte frustrasjonen ble større og større. I fjor satte jeg i spiral for å fullføre vg2 om igjen. Viare selv at jeg ikke kunne bli gravid med hormonspiral.

Så da prøvde jeg å tenke att jeg tar en liten pause fra tanken "prøving" tok ut spiralen i juni for snart 1 mnd siden oga smerter og begynte automatisk nå i det siste "prøving"....

Har fått høre ofte "du er jo så ung, vent noen år" men får å si det rett ut så klarer jeg ikke det [emoji17] føler at kroppen ikke er i tankegangen som en 23 åring men eldre, så jeg føler ofte at det er klokke som tikker [emoji17]
 
Kan prøve å forklare igjen hvis jeg får til [emoji28] jeg og samboeren ble sammen i 2014. Etter en tid brukte jeg ikke prevensjon og ville kalt det prøveperiode (vet ikke akkurat hvor lenge) det skjedde ingenting og følte frustrasjonen ble større og større. I fjor satte jeg i spiral for å fullføre vg2 om igjen. Viare selv at jeg ikke kunne bli gravid med hormonspiral.

Så da prøvde jeg å tenke att jeg tar en liten pause fra tanken "prøving" tok ut spiralen i juni for snart 1 mnd siden oga smerter og begynte automatisk nå i det siste "prøving"....

Har fått høre ofte "du er jo så ung, vent noen år" men får å si det rett ut så klarer jeg ikke det [emoji17] føler at kroppen ikke er i tankegangen som en 23 åring men eldre, så jeg føler ofte at det er klokke som tikker [emoji17]

Juni er jo veldig kort tid siden, å hormonene kan fortsatt krølle til syklusen din, du har jo ikke prøvd unormalt lenge slik jeg tolker det her... med el tester å hele pakka...Det er ikke unormalt at det tar noen måneder. Du skal gjøre det som er riktig for dere, er jo heller ikke lurt å vent for lenge så ikke hør på de! Jeg får også høre at jeg er jo ung å har god tid, blir 31 i år og har prøvd i 2 år så nei[emoji85] Ofte fra personer som ikke forstår helt. Blir så sur på sånne teite utsagn! Men anbefaler deg å tenke deg litt om når du skriver til personer som faktisk har prøvd ganske lenge som har tittelen ufrivillig barnløse(definisjonen er å ha prøvd i 1år + i strek). Det kan oppfattes litt som du ikke helt skjønner våre utfordringer :) Om du er urolig kan du alltid be om time til gynekolog for og få roet tankene. Skjønne godt frustrasjonen når ønsket er så stort, men prøv å slapp av og kos dere med prøvingen :) Vet det er lettere sagt en gjort!
 
Juni er jo veldig kort tid siden, å hormonene kan fortsatt krølle til syklusen din, du har jo ikke prøvd unormalt lenge slik jeg tolker det her... med el tester å hele pakka...Det er ikke unormalt at det tar noen måneder. Du skal gjøre det som er riktig for dere, er jo heller ikke lurt å vent for lenge så ikke hør på de! Jeg får også høre at jeg er jo ung å har god tid, blir 31 i år og har prøvd i 2 år så nei[emoji85] Ofte fra personer som ikke forstår helt. Blir så sur på sånne teite utsagn! Men anbefaler deg å tenke deg litt om når du skriver til personer som faktisk har prøvd ganske lenge som har tittelen ufrivillig barnløse(definisjonen er å ha prøvd i 1år + i strek). Det kan oppfattes litt som du ikke helt skjønner våre utfordringer :) Om du er urolig kan du alltid be om time til gynekolog for og få roet tankene. Skjønne godt frustrasjonen når ønsket er så stort, men prøv å slapp av og kos dere med prøvingen :) Vet det er lettere sagt en gjort!
Fra 2014 til nesten 2016 er ikke kort tid.

Og har aldri ment å skrive noe som skulle være oppfattet som negativt, så det beklager jeg mega myyye for hvis jeg har skrevet noe som ble oppfattet sårt eller annet.

Jeg brukte ikke EL tester før for da merket jeg som oftest når det var andre smerter enn mens. Men det kunne være jeg som trodde det var EL smerte og tenkte ikke mer over det.

Men ja, det kan oppfattes som vi ikke har vært i en skikkelig prøveperiode siden jeg ikke har brukt EL test og div.

Og at andre rundt meg sier jeg skal leve livet. Det er faktisk ikke så lett å bare sette seg på første flyet som de rundt meg (familien) skulle tro de mener.


For å si det sånn så er ikke jeg den typiske 23 jenta som går ut på byen eller annet som andre 23 årige jenter gjør. Jeg vill heller sitte hjemme å lese familien eller annet ukeblad, drive med håndarbeid med strikking brodering eller annet, friluftsliv og annet.
 
Back
Topp