Offshorearbeid

[Mitomito]

Hei!
Jeg er gravid, og kjæresten min har lyst til å begynne med offshorejobb, 4 uker hjemme - 2 uker på jobb. Jeg har ikke noe familie hvor vi bor, og hans familie bor også et stykke unna.
Noen som har erfaring fra hvordan det er å være alene i to uker, uten hjelp?

Er så redd jeg blir ensom og helt alene om alt de to ukene han er borte. Har ikke venner i samme situasjon, ser ikke helt for meg at de kommer til å stille opp eller besøke meg.

Når jeg begynner å jobbe igjen, blir det også utfordringer med turnus, jeg jobber jo både dag og kveld og høytider. Kan jo ikke være borte på kveldstid mens han er ute. Må mest sannsynlig gå ned i stilling for å få det til å gå opp, så da blir det mindre lønn og mindre pensjonsoppsparing på meg pga hans jobbvalg. Samtidig er det jo sikkert deilig at han er hjemme i fire uker.

Er det jeg som er smålig fordi jeg ønsker å ha ham hjemme i småbarnsperioden som kommer? (Han jobber på land nå). Skjønner jo at han kommer til å tjene bedre, men syns det er for mange ulemper for min del.. Klarer ikke snakke om det uten å gråte, så er nok en del hormoner i bildet her også..
Noen som har innspill/tips?

 

[bondekjærring]

Jeg har hatt koleger som har vært i samme situasjon.
De har fått tilrettelagt av arbeidsgiver at de har kunn jobbet dag npr mannen var ute, og ikke hatt arbeidshelg når han var ute. [emoji5]

 

[Moderator Tonje]

Håper dere finner ut av det, og at dere finner en løsning begge kan være enige om

 

[Bkno2932372]

Ingen erfaring, men ddt virker som du virkelig ikke har lyst, så da kan du jo høre om han kan la det være nå og så kan dere snakke om det igjen om et par år f.eks

 

[Skjermtrollet]

En venninne som var i en tilsvarende situasjon der hun jobbet mindre for å få livet til å gå opp med samboer som jobbet offshore. De to ukene alene klarte hun bra, men hun gikk på en økonomisk smell da de gikk fra hverandre .
Hvis dere ikke er gift stiller du veldig dårlig hvis du går ned i stilling nå på grunn av jobben hans og dere går fra hverandre siden.

I tillegg til det økonomiske er det lurt å snakke om arbeidsfordelingen hjemme på forhånd. Selv om samboeren til venninnen min var hjemme i fire uker ble det fremdeles hun som hadde hovedansvaret hjemme mens han nøt fritiden sin og reiste på gutteturer...

Skjønner godt at det kan være vanskelig å diskutere dette nå som du er gravid og litt ekstra følsom. Min anbefaling vil være at du skriver ned bekymringene dine på forhånd. Si til ham at du har lyst til å diskutere dette og be ham velge et tidspunkt som passer. Ønsker deg lykke til!

 

[Neidajoda]

Jeg ville ikke godtatt det. Aldri i livet. Det er ikke ok at hans jobbvalg skal gå ut over din jobb og pensjon. Jeg hadde heller aldri godtatt å måtte være alenemor 2 uker støtt og stadig. Det går ut over ens egne muligheter til å delta på fritidsaktiviteter og gjøre andre ting på regelmessig basis. Er man i et forhold, er man to om å ta vare på barna, og da er det ikke ok at den ene kjører egotripp som går så til de grader utover den andre.

 

[Anonym1234]

Hvis du ikke vil så kan han jo ikke bare dra! Jeg hadde samboer offshore før vi fikk barn, det gikk veldig bra, syns nesten det var litt deilig! hadde absolutt ikke klart det nå med barn, men jeg har fått ei som gråter mye og sover dårlig, hun krever sitt! jeg vet også nå at samboeren min aldri i verden hadde klart å dra fra oss i to uker, han er alt for opptatt med/engasjert i frøkna!

 

[Nusse81]

Min jobber 4-4, og det har sine utfordringer. Har ikke familie nært, så akutt sykdom spes hos meg burde ikke skje når han er borte. Fordi det tar tid å få barnevakt fra familien som bor langt unna.

Når han kommer hjem og er sliten etter å vært ute isolert, så blir det også litt utfordringer. Feks: jeg et sliten etter å ha hatt alt ansvar for alt mens han er ute. Nesten slipper tørke røva etter dobesøkene der ute med alle godene. Så ønsker jeg å få hjelp hjemme. Sove litt lengre ett par dager.
Han vil hjem og finne på ting. Drikke og dra på gutteturer eller annet. Så jeg har vel totalt 75% ansvar for alt alltid. Urettferdig men blir fort slik og er du gravid i tillegg, så er du hvertfall den beste til å være hjemme mens den andre lever livet.

 

[annafk]

Min samboer jobber 14-14, på en annen kant av landet. Det fungerer veldig bra for oss. Jeg måtte bytte jobb til dagtid da permisjonen var over, men var lei av turnus og reisevei uansett. Gått ned 70000 i lønn i året og det merkes jo, men syns det var godt med noe nytt uansett.

Jeg har venner og familie til å hjelpe meg, så jeg er ikke ensom når han er på jobb. Veldig fordel med et nettverk rundt, for 14 dager kan bli lenge, særlig ved sykdom.

 

[Ikke i bruk]

Har dere funnet en løsning?

 

[ettem]

Med min eldste var jeg alene fra fødsel og til han var fem år. Klart det var slitsomt til tider, men det gikk veldig greit. Jeg flyttet også bort fra nærmeste familie og hadde ingen å lene meg på.

Nå jobber kjæresten min på ankerhandler og er borte 6-7 uker i gangen, han er også hjemme like lenge. Nå bor jeg på et nytt sted uten familie, men det går fortsatt veldig fint. Barna tar meste parten av tiden, så det er ikke så mye tid å føle seg ensom på [emoji4]