B
Bust
Guest
Jeg er så deprimert. Jeg har bare lyst å dø. Jeg bare gråter og gråter. Klarer ikke livets nedturer mer. Har så utrolig angst og telefonskrekk, greier ikke ringe legevakta eller akkutteamet...
B
Bust
Guest
Nei, ingen... jeg er helt alene. Fortapt...Ingen som du er trygg på som kan ringe for deg?disse tankene må du få hjelp med <3
87'modell
Forumet er livet
Ring 113. Du trenger ikke si noe, bare ringe og holde linja. Når de hører at du gråter, og ikke svarer, kommer de.
Evt. kan du sende navn og nummer til noen på PM, så ringer de, hvis det faktisk er sånn at det er alvor og du trenger hjelp.
Alle har noen, en nabo, noen på Facebook, her på forumet...
Ring hjelpetelefonen 116 123.
Eller bruk denne tjenesten: http://www.sidetmedord.no (hvor du kun trenger å skrive)
Hei, hvordan har du det nå? Har du vært i kontakt med noen å prate/skrive med?
B
Bust
Guest
Går enda dritt. Har ikke snakket med noen. Har prøvd sidetmedord før, men er ikke alltid slik at de svarer med én gang.
Snakk med fastlegen din
Trenger du noen å snakke med, er det derfor du skrev her? Eller vil du faktisk ha hjelp til å føle deg bedre? Er det ikke mye bedre å henvende seg til folk som er utdannet/trent opp til å hjelpe de som sliter?
B
Bust
Guest
Jeg vet ikke jeg... jeg klarer bare ikke å ta kontakt med de offentlige instansene. Går til psykolog ukentlig, men føler ikke det er nok. Hun har ikke kapasitet til samtaler oftere heller. Hadde jeg dratt til legen hadde jeg blitt møtt med at "jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for deg" fordi jeg egentlig trenger noen som er mer utdannet på psykiske lidelser. Får alt medisiner og kjenner håpet blir borte, sakte men sikkert.
87'modell
Forumet er livet
Da ber du psykologen din om en innleggelse på en døgnenhet i første omgang. Det hjelper for de fleste.
Medisiner må også gås igjennom, og ofte byttes ut etter en periode.
Det finnes andre typer terapi også, f.eks. elektrosjokk, som hjelper mange.
Jeg vet det føles håpløst nå, men du kommer ikke til å forbli syk for alltid.
M
My heart
Guest
Send en Mail til psykologen din og fortell henne hvordan du har det. Om du ikke klarer å snakke i tlf. Så be henne svare på mailen.
Ikke sikkert du trenger innleggelse pga dette.
Kanskje du trenger å snakke med noen om dette, så kan det lette?
Prøv å tving deg til å komme deg ut å gå en liten tur. Prøv å få i deg nok mat og sørge for nok søvn.
Dette vil gå over. Du blir ikke slik for alltid
Ikke sikkert du trenger innleggelse pga dette.
Kanskje du trenger å snakke med noen om dette, så kan det lette?
Prøv å tving deg til å komme deg ut å gå en liten tur. Prøv å få i deg nok mat og sørge for nok søvn.
Dette vil gå over. Du blir ikke slik for alltid
Jeg må bare være litt ærlig her. Det virker som om du trenger hjelp fra fagpersoner ikke et forum hvor folk mener godt men ikke har så mye mer å tilby enn gode ord. Du sier at du selv ikke vet hvorfor du skriver her, at du ikke klarer å kontakte de offentlige og at du trenger noen som er utdannet innen psykiske lidelser. Nå skal ikke jeg spørre om diagnoser osv men du har selv nevnt angst, som er et stort hinder når det kommer til å oppsøke hjelp. Hvis du kun trenger å prate/skrive må du bare fortsette med det. Men tror ikke du får de responsene du ønsker her inne. Hvis du trenger hjelp vet du jo hva du må gjøre. Men vil du faktisk ha hjelp? Eller vil du bare at noen skal se deg og lytte på deg? Evt hvilken form for hjelp føler du at du trenger nå?
Hei, hvordan står det til med deg?
B
Bust
Guest
Det går ikke bra. Står nå også i brudd med kjæresten gjennom mange år, mekling for barnet, leter etter ny leilighet, men har så dårlig råd at jeg omtrent bare har råd til en pappeske over hodet. Psykologen kan ikke hjelpe mye. Han mener jeg må stabilisere søvn og mat før jeg kan fortsette i terapi og jeg får på følelsen at jeg er bortkastet tid. Jeg er urolig for framtiden og jeg orker rett og slett ikke mer.
lillyzilly
Forumet er livet
Da tar du ansvar for deg selv og barnet ved å få hjelp. Legg deg inn på psykiatrisk, få hjelp og kom deg opp igjen. Du er ikke bortkastet tid, det er depresjonen som snakker! Barnet ditt trenger ei mor som passer på seg selv 
Få far til å passe på barnet så lenge. La meklinga ligge på is til du blir bedre. Kanskje exen kan la deg få fortsette å «bo» der så lenge du er innlagt. Så slipper du å bekymre deg for det økonomiske helt enda. Og la familie og venner være til hjelp i en vanskjelig tid. Husk at det blir bedre! Selv i de mørkeste dalene finnes det lys Ønsker deg masse lykke til, og ta vare på deg selv
Få far til å passe på barnet så lenge. La meklinga ligge på is til du blir bedre. Kanskje exen kan la deg få fortsette å «bo» der så lenge du er innlagt. Så slipper du å bekymre deg for det økonomiske helt enda. Og la familie og venner være til hjelp i en vanskjelig tid. Husk at det blir bedre! Selv i de mørkeste dalene finnes det lys Ønsker deg masse lykke til, og ta vare på deg selv
B
Bust
Guest
Takk, men det er umulig. Jeg har ikke venner eller familie som kan ta seg av barnet og føler ikke faren til barnet er i stand til å ta seg av henne over lengre tid (innleggelse vil nok ta uker). Vet depresjonen snakker nå, men jeg tror rett og slett ikke det vil bli bedre. Har vært deprimert LENGE og gått i behandling like lenge uten noe bedring. Jeg er så sliten at jeg ikke makter mer motgang.Da tar du ansvar for deg selv og barnet ved å få hjelp. Legg deg inn på psykiatrisk, få hjelp og kom deg opp igjen. Du er ikke bortkastet tid, det er depresjonen som snakker! Barnet ditt trenger ei mor som passer på seg selv
Tar du noen form for kosttilskudd / vitaminer? Jeg er absolutt ingen ekspert på dette, men manglet på ulike ting som d-vitamin, b-vitamin, jod og jern kan gjøre en deprimert. Søvn og mat er også viktig. Jeg heiet på deg! Dette SKAL du klare
Klem 
Sommerrose
Glad i forumet
Senderdeg en god trøsteklem!