Noen ganger er det litt tungt å være mor

Mia_mini

Elsker forumet
Hvorfor skal man male alt så rosenrødt?
Noen ganger er det beintøft å være mor.

I går ble det 3 amminger, 4 timer med hyl og en stor del gulping før lillegull sovnet.
Til slutt gråt jeg. Av frustrasjon og fortvilelse. Og av smerte, når hun skvatt av puppen og rev til.

Jeg sier det som det er når folk spør.
På dagtid er det supert, men på kveldstid sover hun ikke før jeg også gråter.
Det er en stor jobb vi gjør, og alt er ikke lett. Jeg er ingen supermamma, men jeg elsker den lille jenta min av hele mitt hjerte og gjør mitt beste.

Vil dere dele deres frustrasjon og fortvilelse?
 
Det er akkurat fordi du klarer å være ærlig og skrive dette at du er SUPERMAMMA! ❤️
 
Helt enig med deg , er beinhardt å være mamma! Hatt mye kveldsuro de siste kveldene/ nettene med gråting mange timer og ingenting av det jeg har gjort har funket - til og med ikke amming :confused: Da klarte jeg ikke mer og tårene ville ikke stoppe å renne ... :( Har to eldre barn og vet av erfaring at dette er ikke uvanlig og går over, men når det står på og ingenting funker så føler man seg så mislykket :sorry: Tenker at slik er det bare av og til og må bare være flinkere til å spørre etter hjelp...
Klem til deg :Heartred
 
Så utrolig godt å høre at det ikke bare er jeg som til slutt må ta til tårene når lille gråter fortvilet på kvelden. Hun kan holde på i flere timer helt utrøstelig, hvor det eneste som hjelper er å gå rundt med henne. Nå er det utholdelig siden pappaen er hjemme, men på onsdag drar han på jobb og blir borte i en uke. Vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten han [emoji29]
 
Jeg kan også gråte for jeg er så sliten, føler meg mislykket osv, når lillegutt styrer som verst...men så smiler han og prater, og da smelter hjertet mitt :Heartred det går VELDIG opp og ned på dagene!
 
Her er det også mange tunge tak og det går veldig opp og ned. Det er mange dager jeg har mest lyst til å hoppe av vinduet og mange dager tårene renner fordi jeg blir frustrert over hvordan ting er og lei meg fordi hun er lei seg. Jeg føler meg ofte som en helt ubrukelig mamma og at alle andre har det så mye enklere enn oss og er så mye flinkere. Vi har vært veldig heldig med nettene men sliter med at hun ikke sover i det hele tatt og er sutrete på dagen og dermed blir overtrøtt på på kvelden, noe som fører til mye skriking. Det er veldig slitsomt og ikke få dusjet eller spist på dagtid og det er veldig tungt at det bare er skriking den tiden samboer er hjemme. Av og til når folk sier at ungene sover så mye på dagen, nesten aldri gråter eller at de kjeder seg i permisjon må jeg telle til 10. Det er selvfølgelig verdt alt, hun er verdens fineste og jeg er så takknemmelig men permisjon har ikke vært mye kos hittil.
 
Noen ganger er det litt tungt, så fint å få satt ord på det! Når jeg leser om flere på forumet som har skikkelig gråte tokter i timesvis, innser jeg at den lille tiden hun gråter er ingenting i forhold til hva det kunne vært. Det gjør det litt mer holdbart når jeg er sliten og hun styrer litt. Da tenker jeg som Så, jaja det kunne vært verre selv om det er helt pyton der og da!
Jeg synes noe av det verste er at jeg ikke får gjort ting på samme måte som før, feks holde orden i huset, gjøre ærend osv. Så når hun sover på dagen pleier jeg rase rundt og gjøre så mye jeg rekker før hun våkner. Skulle ønske jeg kunne slappet mer av og gitt f i hvordan ting ser ut eller at jeg ikke rekker like mye gjøremål som før, men hittil greier jeg ikke "bare" trille turer eller sove når hun sover og leve rosenrødt. For meg handler hverdagen om bleier,soving,amming,vaske klær og rydde og - repeat. Litt ensformig for å være helt ærlig. Men utrolig givende og det går såå fort.
 
Føler med dere damer:Heartred
Var igjennom et rent h..... med nummer to og var så vidt vi kom oss igjennom det som par. Sikkert ikke noe trøst, men det blir bedre. Vær flink til å be om hjelp når dere trenger det. Jeg gjorde ikke det og jobben ble min fritid og flykt sted sist gang.

Jeg vet at jeg er super heldig denne gangen og nyter det i fulle drag, eneste jeg klager på er at mannen ikke hjelper til med mating på natt (ett måltid som jeg vet går bedre når jeg gjør det), men satser på at han blir flinkere når han blir større. Så jeg, mini og babybrezza får gjøre jobben noen mnd til:binkybaby
 
Helt ening!
Det er til tider veldig tøft! Vi har det noe likt mye strev før natteroen kommer men om dagene er det mye kos og glede [emoji173]️ vi må bare alle minne hverandre på at det ikke bare er kos og gleder men også slitsomt! Det er lov å felle en tåre! v
 
Helt enig. Noen dager er kjempetøffe, og uansett hva man gjør - så hjelper ingenting. Jeg har en sånn dag i dag. Lillegutt var vanskelig å få til å sove i natt og var våken og kavet lenge når han våknet i løpet av natta. Dette har også fortsatt i dag, bare med mye sutring i tillegg, da han er så veldig trøtt. Jeg får han til å sove lett hvis han ligger i fanget mitt mens jeg vugger. Legger jeg han unna meg, våkner han og begynner å sutre. Det utelukker da at jeg får spist skikkelig, eller bare det å kunne gå på do når man selv trenger og ønsker. Når man blir så sliten selv også så er alt kjempetungt. Selv om man vet at det er verdt det og at man elsker den lille sutreungen, så er det lov til å være sliten. Det er lov til å kjenne at livet som nybakt mamma ikke bare er fryd og gammen. Det er vanskelig å ta seg av et lite menneske som gråter som eneste kommunikasjonsmiddel når den har behov for noe. Heldigvis er noen stunder litt lettere. :)
 
Helt enig med deg , er beinhardt å være mamma! Hatt mye kveldsuro de siste kveldene/ nettene med gråting mange timer og ingenting av det jeg har gjort har funket - til og med ikke amming :confused: Da klarte jeg ikke mer og tårene ville ikke stoppe å renne ... :( Har to eldre barn og vet av erfaring at dette er ikke uvanlig og går over, men når det står på og ingenting funker så føler man seg så mislykket :sorry: Tenker at slik er det bare av og til og må bare være flinkere til å spørre etter hjelp...
Klem til deg :Heartred

Ja, det er ikke lett.
Godt å vite at det blir bedre, men det er som du sier vanskelig å tenker når det står på.
Skal bli litt flinkere til å la besteforeldre bære henne når de er på besøk, så kroppen får litt hvile da :)
Klem tilbake :)
 
Jeg ønsker å sende en stor klem til dere som har babyer som gråter og gråter <3 Jeg tenker ofte på dere når lillemor har sine gråtetokter.. Det er jo helt grusomt og hjerteskjærende å høre på, og å føle at ingenting hjelper. Vi er veldig heldige som har en rolig og blid baby som stort sett sover hele natten. Men jeg må bare få sagt at dèt er heller ingen dans på roser.. hun krever veldig mye nærhet, og blir utolig når hun ligger alene på dagtid. Hun spiser ofte, og jeg føler hun har økedøgn HELE tiden..
Jeg blir også utrolig sliten, for selv om hun ikke gråter - så er hun som et frimerke store deler av dagen. Jeg sliter litt med at jeg ikke får gjort så mye hjemme, og har mine utbrudd hvor jeg kjefter og smeller på «alt rotet og alt som ‘MÅ’ gjøres»..o_O Det at hun sjelden gråter (og da tenker jeg på utrøstelig skriking. Hun gråter så klart flere ganger daglig, men det er sånn sulten/trøtt-skriking), gjør at jeg ikke takler det i det hele tatt når hun først setter i gang..:oops: Det ender som regel med at pappaen må ta over, og at jeg legger hodet under hodeputa og gråter.

Så virkelig! Dere som hører på babygråt dag ut og dag inn.. dere er superhelter!
 
Jeg ønsker å sende en stor klem til dere som har babyer som gråter og gråter <3 Jeg tenker ofte på dere når lillemor har sine gråtetokter.. Det er jo helt grusomt og hjerteskjærende å høre på, og å føle at ingenting hjelper. Vi er veldig heldige som har en rolig og blid baby som stort sett sover hele natten. Men jeg må bare få sagt at dèt er heller ingen dans på roser.. hun krever veldig mye nærhet, og blir utolig når hun ligger alene på dagtid. Hun spiser ofte, og jeg føler hun har økedøgn HELE tiden..
Jeg blir også utrolig sliten, for selv om hun ikke gråter - så er hun som et frimerke store deler av dagen. Jeg sliter litt med at jeg ikke får gjort så mye hjemme, og har mine utbrudd hvor jeg kjefter og smeller på «alt rotet og alt som ‘MÅ’ gjøres»..o_O Det at hun sjelden gråter (og da tenker jeg på utrøstelig skriking. Hun gråter så klart flere ganger daglig, men det er sånn sulten/trøtt-skriking), gjør at jeg ikke takler det i det hele tatt når hun først setter i gang..:oops: Det ender som regel med at pappaen må ta over, og at jeg legger hodet under hodeputa og gråter.

Så virkelig! Dere som hører på babygråt dag ut og dag inn.. dere er superhelter!
Enig! Lillegutt har hatt et par kvelder med hylgråt, og da ender det som regel med noen tårer hos mammaen også :nailbiting:
 
Ja, det er ikke lett.
Godt å vite at det blir bedre, men det er som du sier vanskelig å tenker når det står på.
Skal bli litt flinkere til å la besteforeldre bære henne når de er på besøk, så kroppen får litt hvile da :)
Klem tilbake :)
:happy::happy:
 
Noen ganger er det litt tungt, så fint å få satt ord på det! Når jeg leser om flere på forumet som har skikkelig gråte tokter i timesvis, innser jeg at den lille tiden hun gråter er ingenting i forhold til hva det kunne vært. Det gjør det litt mer holdbart når jeg er sliten og hun styrer litt. Da tenker jeg som Så, jaja det kunne vært verre selv om det er helt pyton der og da!
Jeg synes noe av det verste er at jeg ikke får gjort ting på samme måte som før, feks holde orden i huset, gjøre ærend osv. Så når hun sover på dagen pleier jeg rase rundt og gjøre så mye jeg rekker før hun våkner. Skulle ønske jeg kunne slappet mer av og gitt f i hvordan ting ser ut eller at jeg ikke rekker like mye gjøremål som før, men hittil greier jeg ikke "bare" trille turer eller sove når hun sover og leve rosenrødt. For meg handler hverdagen om bleier,soving,amming,vaske klær og rydde og - repeat. Litt ensformig for å være helt ærlig. Men utrolig givende og det går såå fort.
Her og , er vant til å stelle og styre litt i huset og når jeg ikke får gjort det så blir jeg nesten litt små gretten.. :rolleyes: Men prøver å si til meg selv at `nå må du slappe av , rydding av hus kan gjøres senere/eventuelt når mannen kommer hjem ` ... Her vil han ikke sove noe særlig alene så da har man ikke så mye valg akkuratt :D
 
Til dere som har babyer som gråter mye: kan det være kolikk? Min lille gråter også en del på kveld og tidlig natt, og Mannen og jeg diskuterte om det ikke kunne være på grensen til kolikk ifølge definisjonen. Vi kom til at det nok ikke er det, men likevel...

https://helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/kolikk

Klem til dere alle!

Vi har vært inne på tanken mange ganger men siden hun er så rolig og blid de dagene hun sover nok har vi konkludert med sliten/overtrøtt.
 
Her og , er vant til å stelle og styre litt i huset og når jeg ikke får gjort det så blir jeg nesten litt små gretten.. :rolleyes: Men prøver å si til meg selv at `nå må du slappe av , rydding av hus kan gjøres senere/eventuelt når mannen kommer hjem ` ... Her vil han ikke sove noe særlig alene så da har man ikke så mye valg akkuratt :D
Har liksom tenkt at med bæresele/sjal så kan jeg få mye gjort men det funker ikke.. er ikke så mobil med det på.
Idag satt jeg faktiskt og så på serier isteden for å gjøre husarbeid når hun sov. Stolt av meg selv som ikke tok oppvasken :smug::hilarious: godt vi er flere som sliter :p
 
Etter å ha grått flere dager på rad no pga ny brystbetennelse, har vi no tatt avgjørelsen om å slutte å amme/pumpe. Jeg får tette melkeganger og betennelse uansett hvilke råd jeg følger. Så kommer til å trappe ned gradvis no og gi MME når melken gir seg. Kjenner det er utrolig tungt å ta den avgjørelsen når lille A bare er seks uker. Men når jeg ikke engang hadde lyst å komme hjem fra gynekologen i går er det noe som er galt. [emoji17]
 
Back
Topp