Noen andre som er bekymret?

L

Lena94

Betatt av forumet
Jeg har sikkert ingen grunn til å være bekymret, men tanken på at det er så lenge til ultralyd bekymrer meg. Har ikke hørt hjertelyden på 6 uker og det er ennå 3 uker til jeg skal til jordmor og på ultralyd. Er så redd for at noe skal være gale
Jeg har ubehag i nederste del av magen, men ikke noe som gjør veldig vondt. Føler ikke det er gale nok til å dra til legen eller noe sånt. Jeg klarer ikke å sitte i sofaen over lenger tid, får da en brennende smerte i korsryggen og fram i magen. Kan dette være begynnende bekkenløsning? Gjør også vondt når jeg går mye og sånt.
Jeg er 16 uker i dag.
 
Jeg har akkurat de samme smertene som deg. Det kjennes seriøst ut som noen holder en lighter nederst i magen min for det brenner og svir skikkelig. Har også mye harde stikk og smerter i korsrygg og mage.
Var hos jm på onsdag og hun sa at alle disse plagene er heeelt normale, det vokser, strekkes og tøyes nedi magen vår.
Jeg datt ned i kne stående i går for det stakk så hardt, hjelper å ligge for meg og å samle beina når jeg reiser meg og reise meg sakte opp.

Håper du klarer å slappe av litt, er så fælt å være så bekymret. Er det en grunn til at du ikke kan få time hos jm før?
 
Godt å høre at noen andre også har det sånn som meg, eller ikke godt for jeg unner ikke dette til noen.
Jeg hadde time tidligere men jeg skulle jobbe den dagen så fikk byttet timen, vet jeg sikkert kunne gått i arbeidstiden men ville ikke be om fri når jeg nett har begynt i ny jobb og har vært sykemelde de første 5 ukene.
Jeg og syns det hjelper å ligge på sofaen, men merker kjæresten og familien er lei av at jeg bare ligger på sofaen. Har ikke villr bekymre dem med dette her ennå.
 
Lena94 skrev:
Godt å høre at noen andre også har det sånn som meg, eller ikke godt for jeg unner ikke dette til noen.
Jeg hadde time tidligere men jeg skulle jobbe den dagen så fikk byttet timen, vet jeg sikkert kunne gått i arbeidstiden men ville ikke be om fri når jeg nett har begynt i ny jobb og har vært sykemelde de første 5 ukene.
Jeg og syns det hjelper å ligge på sofaen, men merker kjæresten og familien er lei av at jeg bare ligger på sofaen. Har ikke villr bekymre dem med dette her ennå.
Klikk for å utvide …
Jeg presser meg allt for mye og merker jeg blir verre.. Var på en mil sykkeltur i dag med stopp i en bhg og lekte, så var det ut med guttungen i hagen en time, så var det å spille nintendo switch en halv time haha. Ja ungen har ekstremt mye energi :D haha.
Hvis du synes det blir verre så er det jo bare å ringe legen. Det jeg har lest på nettet er at så lenge man ikke blør så er det mest sansynelig ikke farlig heller.. Men det er ikke godt å være redd.. Kan du ikke ringe føden? Jeg gjorde det for et par uker siden da legevakta her er helt natta, var så tett i pusten og lurte på noe ang medisiner. Hun fikk ikke tak i legen med engang så kun fikk nr mitt og etter 10 min ringte hun opp igjen og hadde snakket med legen :) Jeg kommer til å ringe rett til føden hvis det er noe jeg lurer på ihvertfall :D Hvis ikke fastlegen er oppe da :)
 
Jeg går også rundt og er bekymret. Har ingen smerter, men er øm og stiv i magen. Er mest bekymret fordi magen ikke vises enda og at jeg ikke har gått et gram opp i vekt. Er 15+2 i dag. Har dog blitt litt beroliget her inne da. At det er normalt [emoji1] Jeg gleder meg veldig til ultralyd 16 mai [emoji4] Håper jeg får roet meg litt da. Vi får bare holde ut. Smerter er veldig vanlig har jeg forstått, så alt er nok bra med den lille i magen din.
 
Man kan jo bli tullete av all bekymringen. Jeg blør ikke, men drømmer at jeg begynner å blø men våkner før jeg finner ut om jeg mister babyen.
Magen min er begynt å komme, vekten er på vei opp og alle mine graviditetssymptomer er borte, eller det vil si at kvalmen holdes i sjakk med tabletter så den er ikke til stede lenger heldigvis. Håper tiden går fort frem til jm og ultralyd [emoji4]
 
Jeg bekymret meg mye for MA i starten, men nå som jeg er over 12 uker tenker jeg at all statistikk taler for at dette går veldig fint, så har bestemt meg for ikke å gå rundt og bekymre meg (med relativt stort hell). Jeg har også hatt litt vondt nederst i magen, men tenker at det er helt naturlig når det skal gjøres plass til en voksende baby der :)
Jeg veier det samme som før graviditeten og har heller ikke fått mage enda og det velger jeg å se på som en bonus, kanskje jeg slipper å bli altfor stor? Sånn fungerer i hvert fall hodet mitt, at jeg må finne logiske eller positive forklaringer på ting, så godtar jeg tingenes tilstand mye bedre og klarer å slå meg til ro med at alt er greit med lille ;)
 
Kan høres ut som bekkenplager ja...
Men når man tenker sånn og bekymrer seg, så skal man spørre seg selv... føler jeg meg gravid? JA... du kjenner på ting du ikke hadde kjent til vanlig:) Må stadig stille meg det spørsmålet der
 
Blir sånn før jeg skal på ul. Gleder og gleder meg, helt til rett før - da innbiller jeg meg at alt er galt
 
Jeg var ganske rolig angående ultralyd og alt frem til søsteren min begynte å fortelle masse historier om graviditeter som har endt galt. Hun vil drøfte sin bekymring rundt sitt svangerskap med meg og så smitter det over.
Og så når disse smertene eller ubehaget begynte så var jeg redd for at det ikke er normalt men skjønner nå at det er det [emoji4]
 
Ja, bekymret. Spesielt etter at jeg for en uke siden måtte på akutten fordi jeg blødde masse, var sikker på at jeg mistet på nytt igjen. gikk heldigvis bra. Etter det fikk jeg intense kynnere som var vonde, og måtte på sykehuset igjen, alt bra dær også.. Hadde en del vondt etter det også, og kynnere som kom bare jeg gikk på do, og vondt nederst i magen og rygg.. Begynte med magnesium, og det har hjulpet på veldig. Er føreløbi 100% sykemeldt og det gir meg mer tid til å gå og bekymre meg, som idag har jeg følt at jeg har kjent for lite liv, og har hatt doppleren fremme 3 ganger for å lytte.. Men som Gyn på UNN sa " å bekymre seg er en del av det å bli mamma, det begynner i det du blir gravid og du slutter aldri bekymre deg, men prøv og slapp av å nyt tiden, som regel går det veldig bra" :) lettere sagt enn gjort, I know ;)
 
Lena94 skrev:
Jeg var ganske rolig angående ultralyd og alt frem til søsteren min begynte å fortelle masse historier om graviditeter som har endt galt. Hun vil drøfte sin bekymring rundt sitt svangerskap med meg og så smitter det over.
Og så når disse smertene eller ubehaget begynte så var jeg redd for at det ikke er normalt men skjønner nå at det er det [emoji4]
Klikk for å utvide …
Hvor langt er hun på vei da?

Er litt sånn både og. Av og til kan det jo være greit å snakke om sånt med noen som er midt oppe i det, men når det blir sånn at det bare stresser den andre så blir det for dumt ;/
 
Jeg er alle bekymringers mor [emoji38] Brkymrer meg 24/7. Etter ul (som det har blitt noen av) bekymrer jeg meg ikke på minst en uke, det er deilig! Har doppler, men har bare testet tre ganger, har valgt å vente med den til jeg kan forvente å høre hjertelyd hver gang.

Man blir tydeligvis litt skrullete i hodet av å gå gravid, heldigvis ser det ut til at det er ganske normalt.
 
Totoro^-^ skrev:
Hvor langt er hun på vei da?

Er litt sånn både og. Av og til kan det jo være greit å snakke om sånt med noen som er midt oppe i det, men når det blir sånn at det bare stresser den andre så blir det for dumt ;/
Klikk for å utvide …
Hun er vel i uke 28 nå tror jeg. Men jeg tenker at hadde det vært omvendt, så hadde jeg tenkt meg om før jeg hadde fortalt noe til henne. Hun er andregangsgravid så hun har allerede gått igjennom dette en gang.
 
Jeg skal prøve å ikke bekymre meg så mye. Skal på nattevakt i natt og lett å begynne å tenke når man ikke gjør noe på 8 timer. Tenker jeg må ta det opp med legen eller jm dersom jeg fortsetter å bekymre meg [emoji4]
 
Jeg er bekymret heeeele tiden :(

Den siste uken har jeg blødd og har hatt mye magesmerter, det hjelper ikke noe heller.

Skal til legen på gluksosetest i morgen, skal spørre om hun kan lytte til hjertelyden, hvis hun ikke finner den kommer jeg til å FLIPPE!
 
Kjenner mye på de samme følelsene dere har.
Vi mistet ene tvillingen i uke 7 og jeg merket ikke noe til det, så har gått mye rundt å kjent på at det kan skje noe med den andre uten at jeg merker det...

Vi hørte hjertelyden hos JM forrige uke, så det hjalp veldig. Men nå er det OUL neste uke og jeg kjenner mye på følelsen om hva hvis noe er galt.


Er ikke lett dette her :-(
 
Uff, jeg tror jeg har blitt en sånn bekymrer bare av å se to streker jeg altså.
Først var jeg så engstelig for at det skulle være en MA, men en sprellende krabat 12+0 motbeviste det.
Fra uke 11 har jeg bare blitt dårligere. Det startet med å være litt kvalm uke 10 og uke 11+0 begynte jeg på en penicillinkur som gjorde at jeg kastet opp hver eneste dag. Og det har jeg fortsatt med nå i en måned. I dag er jeg 16+5 etter menstermin og fremdeles så kvalm at det halve virkelig kunne vært nok.

Jeg hadde et møte med en ernæringsfysiolog forrige uke, og hun mente at det jeg får i meg er veldig bra, godt og variert, og så kommer sikkert vektøkningen etterhvert. Enn så lenge har den stått på stedet hvil i to måneder, jeg er ned 4 kg fra siste mens.

Og, jeg har lyst til å høre hjertelyd, se ultralyd hver eneste dag, bare for å vite at alt er ok..

Bekymret, absolutt :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp