Ja, i går startet vi etter en koselig diskusjon om det å få barn. Vi er begge frivillig involvert i barne og ungdomsarbeid så kompetanse burde vi ha. Har vært gift i snart 3 år men utdannelse er noe dritt, burde vente til man er ferdig med det og fått seg en jobb får man alltid høre. Men nå er han ferdig og jeg ligger ikke så langt etter, han har til og med fått seg jobb. Jippi, på tide med en familie økelse etter flere år med familie "avskjeder" og tunge sykdomsbeskjeder i nærmeste familie. Hvis vi ikke gjør noe snart er det ingen igjen som kan glede seg over det. Så vi startet i går/i dag alt etter som hvordan man ser det og jeg praktisk talt dirrer av forventning. Spesielt etter at jeg regnet ut når omtrent jeg har eggeløsning og det er ca. idag men man får vel ikke full klaff første gang. Dessuten kan man jo ikke vite sikkert at man kan få barn, men da er siste løsning adopsjon for barn skal vi ha(eneste negative er at det tar lang tid). Gleder meg til å prøve hele sommeren, men kommer garantert til å bli litt deppa hvis mensen dukker opp det har jeg tross alt blitt helt siden vi gikk fra p-ring til kondomer i november. Ikke det at jeg forventet at det skulle bli noe, men mer det at jeg ble påminnet om at det hvertfall ikke var noe å glede seg til der ennå. Har gått
å lengtet etter kondomer med hull[;)]
Huff dette ble langt men er så gira nå at jeg trengte å få det ut.[:)]
