nervøs før oul

[Lilleic]

Jeg har ikke oul før om 1 måndes tid. men jeg er veldig stresset over alt ikke skal være ok. vi var på tul 8+5 da så alt ok. jeg har og kjøpt doppler, og finner hjertelyd hvergang jeg prøver. men hvor stor sjangse er det for at ting skulle gått galt?

flere som føler det slikt? hvordan takler dere det?

 

[LilleMy88]

Jeg har det også sånn. Har vært på 3 TUL og syns jeg blir mer nervøs for hver gang. [emoji85]

Forsøker å bare tenke på at jeg får ikke gjort noe nå. Jeg vet jo at jeg har et foster inni meg, så jeg får ta vare på det så godt jeg kan. Det som skjer, det skjer.
Men, sjansen er størst for at alt er bra [emoji173]️ man må bare tenke på det. Selv om jeg vet at det er vanskelig.

 

[LilleBee]

De siste dagene har vært veldig sorte for meg... jeg tenker bare mørke tanker og er litt deprimert.. forsøker å tenke positivt, men kjenner jeg sliter med det.

Gleder meg sååååå veldig til å kjenne skikkelige spark på utsiden... og til at det funker med sterk saft og 5 minutter på sofaen for å få en bekreftelse fra den i magen...

 

[Babylykke18]

Jeg er også i en fase hvor jeg blir veldig usikker. Kjenner ingen tegn til liv, minimalt med symptomer og så er det over 4 uker siden sist UL. Skal til jordmor i morgen, og dersom hun ikke har anledning til å lytte etter hjertelyd vurderer jeg å bestille en TUL til, bare for å roe nervene før ferie men jeg har også OUL om bare 18 dager, så jeg ser jo selv at det kanskje kan virke litt vel hysterisk [emoji12]
Ellers prøver jeg bare tenke at ingen plager bør være en god ting, og ikke en dårlig ting. Og at sjansen for at ting går galt etter uke 12 faktisk er ganske minimalt.

Men er man skikkelig urolig, så synes jeg man heller skal ta en sjekk for mye, dette skal være en koselig og positiv opplevelse- ikke en tid fylt av for mye uro og stress [emoji4]

 

[Kiki]

Eg venter mitt 3.barn og har ikkje fått bekreftet liv med tul eller hjertelyd ennå, så eg er ganske nervøs for oul som er om noken dager.

Eg trur eg kjenner liv, men det er veldig svakt og det stresser meg litt fordi dette er 3.gang. Kjente liv tidligere sist og da hadde eg flere tul før oul pga diverse grunner.

Eg er redd for at noke skal være gale, at det er så gale at det ikkje er liv laga... Har fått 2 friske barn før, men tar det ikkje for gitt at det er friskt denne gangen og.

Prøver å tenke at sjansene er størst for å se et friskt og raskt foster på oul, og at vi må bare vente å se.

 

[MIT90]

Jeg har det på samme måte.
Jeg har ikke bestillt eller blitt henvist til TUL, men ble overrasket med et "amatørforsøk" på ultralydapparat hos legen for to uker siden. Innså da at jeg ikke har fått særlig følelse for barnet i magen før da siden jeg ikke hadde noen symptomer eller særlig tro på at det var "liv laga", så det hjalp jo å se babyen da, selv om legen ikke kunne det særlig godt
Men nå er jeg jo litt tilbake der jeg var før jeg fikk se babyen da.. gruer og har ikke fått sterkere følelse for babyen annet enn at jeg er redd for at det skal være noe galt.. tror det blir lettere når man fysisk kan kjenne babyen sparke! Kjenner per nå (15+5) litt sånn rumling som selvfølgelig kan være luft, men som jeg troooor kan være babyen, og da kjenner jeg på en liten lykkefølelse og da blir jeg litt lettet over at jeg faktisk har følelser for babyen

 

[Eskimo28]

Jeg har det på samme måte.
Jeg har ikke bestillt eller blitt henvist til TUL, men ble overrasket med et "amatørforsøk" på ultralydapparat hos legen for to uker siden. Innså da at jeg ikke har fått særlig følelse for barnet i magen før da siden jeg ikke hadde noen symptomer eller særlig tro på at det var "liv laga", så det hjalp jo å se babyen da, selv om legen ikke kunne det særlig godt
Men nå er jeg jo litt tilbake der jeg var før jeg fikk se babyen da.. gruer og har ikke fått sterkere følelse for babyen annet enn at jeg er redd for at det skal være noe galt.. tror det blir lettere når man fysisk kan kjenne babyen sparke! Kjenner per nå (15+5) litt sånn rumling som selvfølgelig kan være luft, men som jeg troooor kan være babyen, og da kjenner jeg på en liten lykkefølelse og da blir jeg litt lettet over at jeg faktisk har følelser for babyen

Her setter du ord på noe jeg har kjent på, men ikke klart å finne ut av selv. Jeg er litt skuffet over at jeg ikke "føler" mer for barnet i magen. Jeg ble veldig gla på tul, men i hverdagen kjenner jeg ikke noe som helst av liv og har bare kveldskvalme som påminnelse om at jeg er gravid. Jeg tror nesten jeg holder tilbake fordi jeg ikke vet enda, vet ikke om barnet er friskt. Jeg er også redd for selve fødselen, hva om barnet får oksygenmangel og hjerneskade, hva om alt mulig rart går galt senere. Jeg tør ikke tro på at drømmen går i oppfyllelse helt enda!

 

[MIT90]

Her setter du ord på noe jeg har kjent på, men ikke klart å finne ut av selv. Jeg er litt skuffet over at jeg ikke "føler" mer for barnet i magen. Jeg ble veldig gla på tul, men i hverdagen kjenner jeg ikke noe som helst av liv og har bare kveldskvalme som påminnelse om at jeg er gravid. Jeg tror nesten jeg holder tilbake fordi jeg ikke vet enda, vet ikke om barnet er friskt. Jeg er også redd for selve fødselen, hva om barnet får oksygenmangel og hjerneskade, hva om alt mulig rart går galt senere. Jeg tør ikke tro på at drømmen går i oppfyllelse helt enda!

Er også kjemperedd for funksjonshemming/utviklingshemming, så det er faktisk ikke så viktig for meg å vite hvilket kjønn barnet har bare det er friskt og ikke blir skadet under fødsel! Alle spør "skal du vite kjønn på ul".. jeg vil vite om alt ser bra ut jeg!

Det snakkes og skrives så mye om glød og lykke og sånt, men veldig lite om usikkerheten på om barnet i magen faktisk lever og er friskt, man leser så mye om MA enda det er veldig skjeldent osv..

 

[Lilleic]

Er også kjemperedd for funksjonshemming/utviklingshemming, så det er faktisk ikke så viktig for meg å vite hvilket kjønn barnet har bare det er friskt og ikke blir skadet under fødsel! Alle spør "skal du vite kjønn på ul".. jeg vil vite om alt ser bra ut jeg!

Det snakkes og skrives så mye om glød og lykke og sånt, men veldig lite om usikkerheten på om barnet i magen faktisk lever og er friskt, man leser så mye om MA enda det er veldig skjeldent osv..

Jeg trur jeg stresser mye av samme grunn, at det er mye MA her på forum.
Jeg vil vite om den ser frisk ut, hvilket kjønn, og om vi må snu livene opp ned for tilrettelegge om barnet er sykt.
Tror gløden kommer når man kjenner liv, Har sett det går bra på ul.

 

[miasme]

Tror dette er vanlig. Jeg ligger på hotell i Stavanger og kjenner på bekymring. Her sover resten av flokken min så godt, jeg ligger å tenker på om jeg har kjent bobler og rumling etter vi dro på ferie.
I tillegg kjenner jeg mensmurringer, noe som er vanlig når alt vokser- men nå er det også en grunn til uro.
OUL den 11 august, det blir godt å bli ferdig med den.
Har vert på TUL men det er jo noen uker siden.
Jeg tenker jeg bestiller meg en time her eller der når vi kommer hjem om jeg ikke har funnet ro.

 

[Eskimo28]

Er også kjemperedd for funksjonshemming/utviklingshemming, så det er faktisk ikke så viktig for meg å vite hvilket kjønn barnet har bare det er friskt og ikke blir skadet under fødsel! Alle spør "skal du vite kjønn på ul".. jeg vil vite om alt ser bra ut jeg!

Det snakkes og skrives så mye om glød og lykke og sånt, men veldig lite om usikkerheten på om barnet i magen faktisk lever og er friskt, man leser så mye om MA enda det er veldig skjeldent osv..

Ja, samme her. Samtidig føler jeg skam over at jeg er så redd for at barnet skal være sykt, at det ikke skal være "perfekt". For å være helt ærlig var jeg redd jeg brygget på en fødselsdepresjon fordi jeg er så tilbakeholden på følelsesplanet. Dette forumet er på en måte en stor trøst for meg siden jeg ser at andre også føler det likt og at det er normalt å ikke gå rundt i en konstant lykkeboble som gravid - samtidig er det nok ikke å legge skjul på at alle historiene jeg har lest her inne hvor det har gått galt gjør at jeg tenker mer på det enn om jeg ikke hadde vært her.

 

[Babylykke18]

For dere som er nervøse;
Idag har jeg vært hos jordmor, og det kan ikke anbefales nok!!

Jeg har vært litt nede, og veldig nervøs de siste dagene. Har ikke kjent liv, ikke følt meg gravid eller noe. I tillegg fikk jeg noen mensmurringer for et par dager siden.

Når jeg kom inn til jordmor hadde jeg en liten "melt down", men hun var så tålmodig. Ba meg bare ta den tiden jeg trengte, og prøve å puste. Å så svarte hun på alle mulige spørsmål jeg hadde, og ingenting virket som "dumt".
Som hun sa- det er heeeelt normalt, og på en måte bra, at vi bekymrer oss i svangerskapet. Det er kroppen som forbereder seg på å bli foreldre. Bekymringene vil komme å gå resten av livet, vi må bare etterhvert velge hva vi skal bekymre oss for, og hva vi skal legge bort.
Så lenge man ikke hadde kjempetydelige tegn på at noe er galt (blødninger eller smerter i magen), var det som regel heller ikke noe galt.

Jeg følte meg så avslappa etter å ha snakket med henne, at jeg nesten glemte å spørre om å få høre hjertelyd. Men fikk det på slutten, og jammen var der ikke helt perfekt rytme som kom frem aktiv var han tydeligvis også, for lyden flyttet seg masse- selv om jeg enda ikke har kjent noe av bevegelsene enda.

Mitt råd: bestill en time til jordmor om du er bekymret. Jeg har dårlig tilbud på offentlig, men gikk nå privat. Betalte 750 kr, og det var den beste investeringen jeg kunne gjort. Nesten 1,5 time fikk jeg være der, uten at hun kikket på klokka eller ga tegn til stress. Å nå er jeg så lykkelig- og gleder meg til OUL om 17 dager [emoji4]

Lykke til alle sammen, dette går mest sannsynlig bare godt!!

 

[LilleBee]

Så fint at du hadde en finfin opplevelse og at du fikk roet tankene litt!

Jeg antar hovedgrunnen til at jeg er nervøs om dagen er at det er så lite som skjer mtp timer osv akkurat nå.. og ferien gjør at jeg har masse tid til å tenke. Antar at så fort 1.aug kommer med jobb og en hverdag som blir mer opptatt så kommer tiden til å fly - og lite tid til å overtenke som jeg gjør nå...

 

[Babylykke18]

Så fint at du hadde en finfin opplevelse og at du fikk roet tankene litt!

Jeg antar hovedgrunnen til at jeg er nervøs om dagen er at det er så lite som skjer mtp timer osv akkurat nå.. og ferien gjør at jeg har masse tid til å tenke. Antar at så fort 1.aug kommer med jobb og en hverdag som blir mer opptatt så kommer tiden til å fly - og lite tid til å overtenke som jeg gjør nå...

Det ligger nok absolutt noe i det. Pluss at dette er den lengste tiden vi går uten oppfølging. Etter OUL blir vi jo mye hyppigere fulgt opp med kontroller etc. pluss at man begynner å kjenne bevegelser, og da får man jo oftere bekreftelse på at ting er som de skal [emoji4]

 

[LilleBee]

Det ligger nok absolutt noe i det. Pluss at dette er den lengste tiden vi går uten oppfølging. Etter OUL blir vi jo mye hyppigere fulgt opp med kontroller etc. pluss at man begynner å kjenne bevegelser, og da får man jo oftere bekreftelse på at ting er som de skal [emoji4]

Ja...det er de daglige sparkene på UTSIDEN jeg gleder meg max til... det jeg kjenner på innsiden nå klarer jeg liksom å *bortforklare* for meg selv hele tiden...

 

[Babylykke18]

Ja...det er de daglige sparkene på UTSIDEN jeg gleder meg max til... det jeg kjenner på innsiden nå klarer jeg liksom å *bortforklare* for meg selv hele tiden...

Hehe, ja- rart vi på en måte ønsker å "krisemaksimere" for oss selv hele tiden. Men sånn er det vel bare nå..
Ikke så lett å bare tenke "slapp av, pust ut- alt ordner seg nok", heller. Men om man er veldig urolig så anbefales altså noen å snakke med. Jordmor sa også at de kunne henvise videre inn i helsesektoren dersom man ble veeeeldig urolig og ikke greide slappe av. Så jeg synes man skal be om hjelp om man trenger det. For min del var heldigvis en lufting av tankene godt nok i denne omgang

 

[B]

Jeg var på en tul ca 10 uker, fordi vi ønsket å fortelle familie pga ferie med vinservering og slikt. Så var vi også på en tul i forrige uke,som da viste 12 +6, et friskt foster som sparket og veivet med armene. Da så vi også etter avvik, misdannelser osv så langt som de kan se. Jeg føler nå at jeg klarer å slappe av etter dette. Det er liten sjanse noe skal gå galt etter uke 12,og så klarer vi jo uansett ikke kontrollere alt hele tiden.

Ja,tul koster penger,men er veldig glad jeg gjorde det. Jeg er akkurat for ung til å få utvidet testing,og man leser jo om ma og om økt risiko for både det ene og det andre når man er så "gammel" som meg (37). Det var godt å sjekke at alt var i orden. Hadde det ikke vært for ferie,ville vi nok nøyd oss med én tul ca i uke 12.

Jeg tror det beste er å sjekke akkurat nok til ro i sjelen,men uten å gå i fella og sjekke hele tiden. Jeg tror vi må velge å slappe av og tro det går bra på et tidspunkt. Det gjør jo det med de fleste,og skulle noe skje så takler vi det jo det også.

 

[..christine..]

Tror nok det er helt vanlig. Jeg har tenkt det slik før OUL med alle 3

 

[Jolanda]

Sniker fra desember.

Det er nok veldig vanlig å være nervøs for OUL og UL generelt. Jeg var på 2 TUL hvorav den éne var organrettet og alt så perfekt ut, likevel døde jeg nesten de siste dagene før OUL. Jeg hadde ingen symptomer før uke 12 og fikk mage og kjente liv seent, så jeg har vært mye bekymret. Jeg har egentlig ingen gode råd men jeg vet veldig godt hvordan du har det!

Husk at sjansen for at alt er bra er veldig stor Du er snart over den perioden man kanskje er mest bekymret, hvor man ikke har noe særlig mage, kjenner liv som bekrefter at alt er bra og hvor man bare venter på OUL.