*En rosa og en blå*
Glad i forumet
Almara jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne hen.... Du er veldig opptatt av at andre putter ord i DIN munn, misoppfatter det DU skriver osv osv osv. Du starter hele debatten her med å legge ord i VÅR munn ved å si at vi er negative til noe vi overhode ikke er negativ til. Jeg har pr i dag enda ikke lest ett eneste negativt ord om naturlige fødsler, ikke ett. Jeg tror faktisk talt at jeg aldri kommer til å oppleve å lese ett eneste ett heller så lenge jeg lever.annabanana og gullguttene skrev:
Jeg tror ikke noen helt skjønner hvor eller hva du vil med denne debatten din, for diskusjon vil du nok ikke ha. Du sier du vil fortelle om en opplevelse og lufte tanker, men da bør du starte tråden helt fra begynnelsen igjen og ordlegge deg veldig annerledes og ikke begynne med en innledning som oppfordrer til diskusjon ei heller som forteller oss at:
1. vi er negativt innstilt til noe vi ikke er negativt innstilt til
2. vi er ikke en del av de som har født naturlig
Du sier gjenntatte ganger at du ikke er enig i begrepet naturlig fødsel som blir brukt av de legekyndige, men da motsier du deg litt selv ut i fra hovedinnlegget hvor du sier sitat: for meg betyr naturlig fødsel at forholdene blir lagt til rette for den fødende slik at hun kan la naturen gå sin gang, få bevege seg som hun selv vil, få bestemme over sin egen fødsel. Minst mulig sykehuspreg, mest mulig omsorg.
Du sier du vil bryte opp myten om at det å føde uten smertelindrende er vondere enn å føde med, og når jeg leser dette så kjenner jeg at jeg har lyst å knøvle deg ikke bare 1 gang, men flere. Jeg håper så inderlig at ikke en eneste en førstegangsfødende må lese slike uttalelser fordi de kan risikere å komme ut at en fødestue med traumer utav ville helvete dersom de hører på slike forkynnelser. Jeg kjenner til ett tilfelle som har endt opp slik så jeg vet hva jeg snakker om her.
Min beste venninne møtte på en slik som deg en gang som fortalte at å føde uten smertelindring var så fantastisk og bra for både mor og barn og bla bla bla. Jenta fødte dermed sitt første barn på storken og gjennomgikk sitt livs største mareritt. Hun fikk ro og fred og alt det der, men kroppen hennes var ikke laget for fødsler rett og slett. Fikk hun noe god hjelp, nei for det skulle jo være naturlig....kjøsse meg i .....ja. Når hun omsider hadde fått kommet seg ovenpå igjen mange år etterpå ville hun ha en til, men når det gikk for henne hva som var i vente gikk hun inn i en så kraftig depresjon at hun var i fare for å ødelegge seg selv og den lille jenta hun bar. Takket være gode psykologer og jordmødre på føden fikk hun den hjelpen hun trengte og ikke minst de drogorna hun trengte når den tid kom slik at hun kunne føde jenten naturlig men med smertelindring. Nå har hun 3 nydelige barn, og det er hvertfall ikke takket være forkynneren hun møtte for 12 år siden.
Du har hatt en flott opplevelse og det syns jeg er kjempeflott, men du skal være litt obs på hvordan du fremstiller den ovenfor andre. Jeg og som du ser andre her inne og som sagt andre utenfor opplever det som forkynnende, overveldende og som eneste rette. Når det påpekes blir du grinete, forståelig fordi det nok ikke var din hensikt, men slik ble det. Men jeg vil gi deg ett tips: neste gang du vil lage en tilsvarende tråd: les igjennom den ett par ganger før du trykker post, og se om det er skrevet helt i den mening du hadde, for denne gang er jeg redd du bommet noe.