Jeg blir litt overrasket når jeg leser hva folk forbinder naturlig fødsel med her inne. Tydeligvis stort sett noe negativt.
Begrepet kan jo diskuteres, for meg betyr naturlig fødsel at forholdene blir lagt til rette for den fødende slik at hun kan la naturen gå sin gang, få bevege seg som hun selv vil, få bestemme over sin egen fødsel. Minst mulig sykehuspreg, mest mulig omsorg.
Selv hadde jeg en såkalt naturlig fødsel denne gangen, og den var så uendelig mye bedre enn på vanlig sykehus... Jeg har jo født to ganger, første gangen fikk jeg lystgass. Var sjeleglad for den da, men denne gangen savnet jeg den ikke. Hvorfor? Fordi jeg følte meg så trygg der jeg var. Hadde en jordmor som møtte meg i døra, som jeg visste ikke hadde noe vaktskifte å forholde seg til. Jeg visste at det VAR et ledig badekar til meg om jeg ville føde i vann eller bare bruke vannet som smertelindring, jeg visste at det var uendelig med plass til meg og at jeg kunne bevege meg som jeg ville. Jeg visste at både mannen min og jeg ville få mat, rom, tid, støtte, varme, trygghet. Riene ble faktisk mye mindre vonde da jeg kom til fødestedet (Føderiket, som nå uheldigvis nettopp er lagt ned).
Hva er det som gjør at dere som er så negative til naturlig fødsel, tenker som dere gjør? Og hva gjør at dere som er positive, tenker som dere gjør? Jeg syns det er interessant, for jeg tror det viktigste under en fødsel er omsorg og evnen til å slappe av. Ikke nødvendigvis hva slags smertelindring man får. Med mindre man virkelig trenger den og det er komplikasjoner, da er det selvsagt best å være på sykehus med alle mulige hjelpemidler.
Begrepet kan jo diskuteres, for meg betyr naturlig fødsel at forholdene blir lagt til rette for den fødende slik at hun kan la naturen gå sin gang, få bevege seg som hun selv vil, få bestemme over sin egen fødsel. Minst mulig sykehuspreg, mest mulig omsorg.
Selv hadde jeg en såkalt naturlig fødsel denne gangen, og den var så uendelig mye bedre enn på vanlig sykehus... Jeg har jo født to ganger, første gangen fikk jeg lystgass. Var sjeleglad for den da, men denne gangen savnet jeg den ikke. Hvorfor? Fordi jeg følte meg så trygg der jeg var. Hadde en jordmor som møtte meg i døra, som jeg visste ikke hadde noe vaktskifte å forholde seg til. Jeg visste at det VAR et ledig badekar til meg om jeg ville føde i vann eller bare bruke vannet som smertelindring, jeg visste at det var uendelig med plass til meg og at jeg kunne bevege meg som jeg ville. Jeg visste at både mannen min og jeg ville få mat, rom, tid, støtte, varme, trygghet. Riene ble faktisk mye mindre vonde da jeg kom til fødestedet (Føderiket, som nå uheldigvis nettopp er lagt ned).
Hva er det som gjør at dere som er så negative til naturlig fødsel, tenker som dere gjør? Og hva gjør at dere som er positive, tenker som dere gjør? Jeg syns det er interessant, for jeg tror det viktigste under en fødsel er omsorg og evnen til å slappe av. Ikke nødvendigvis hva slags smertelindring man får. Med mindre man virkelig trenger den og det er komplikasjoner, da er det selvsagt best å være på sykehus med alle mulige hjelpemidler.