Nærhet under fødsel

A

Anonymis

Guest
Jeg lurer på om noen har erfaring med å ha far bak seg i sengen når man føder på sykehus? Jeg vet de får sitte bak om man føder på fødekrakk eller badekar, men hva med i sengen? Jeg har inntil videre et enormt ønske om å være så nær mannen min som mulig under fødselen og tenker det vil være utrolig støttende. Også får man jo på en måte babyen opp til brystet begge to, ikke bare mor. Jeg er førstegangsfødende, og skjønner at jeg ikke vet hvordan jeg vil reagere under fødsel før jeg er i smertene, men enn så lenge ser jeg for meg at vi begge vil ønske å støtte hverandre så mye og nært som mulig.. Tenk å ha den sterke flotte mannen å lene seg på hele veien!
 
Ta det opp med jordmor, kanskje hun har tips. Og skriv i fødebrevet at du vil ha mye nærhet til far slik at de kan legge til rette for det :)
 
Det tror jeg nok skal la seg gjøre. Gjør som hun over råder deg til, skriv et fødebrev og snakk med JM:Heartred Lykke til når den tid kommer :)
 
Man trenger jo ikke føde i seng heller. Mange fødestillinger som er mer inkluderende for far enn akkurat fødesenga.
 
Takk for svar : ) skal snakke med jordmor om det!
Nei ønsket er vel helst å føde i badekar, men det er jo ikke alltid det lar seg gjøre, og det er ikke sikkert det faller i smak heller. Det gjenstår å se. Enda en god stund igjen! Så tenkte mer i tilfelle det blir sengen som er alternativet! Og jeg finner ikke noe informasjon om det noe sted. Kanskje det ikke er så vanlig for mannen å ønske å delta noe særlig?
Noen som har hatt mannen i karet som kan si noe om hvordan det var for han?
 
Min mann ville før fødsel være med i badekaret, mens jeg ikke hadde noen tanker om akkurat det på forhånd. Når det kom til stykket taklet jeg ikke at noen var borti meg under fødsel. Eneste funksjonen til mannen min ble å holde varmeomslag mot korsryggen. Med nr to fødte jeg i badekar, og hadde mer enn nok med meg selv. Hvis du nå har et ønske om nærhet, så er det jo lurt å snakke med jordmor om det. Du må uansett se an situasjonen når fødselen er der. En vet jo aldri hvordan det blir og hva som føles bra der og da. Lykke til :)
 
Studentmammaen skrev:
Min mann ville før fødsel være med i badekaret, mens jeg ikke hadde noen tanker om akkurat det på forhånd. Når det kom til stykket taklet jeg ikke at noen var borti meg under fødsel. Eneste funksjonen til mannen min ble å holde varmeomslag mot korsryggen. Med nr to fødte jeg i badekar, og hadde mer enn nok med meg selv. Hvis du nå har et ønske om nærhet, så er det jo lurt å snakke med jordmor om det. Du må uansett se an situasjonen når fødselen er der. En vet jo aldri hvordan det blir og hva som føles bra der og da. Lykke til :)
Klikk for å utvide …

Venter min første og tror det er slik jeg kommer til å bli selv. Vil helst være alene når jeg er syk eller har vondt, ser ikke for meg at jeg blir å ønske at han skal nesten røre meg en gang. :) Vi er alle forskjellige.
 
Anonymis skrev:
Jeg lurer på om noen har erfaring med å ha far bak seg i sengen når man føder på sykehus? Jeg vet de får sitte bak om man føder på fødekrakk eller badekar, men hva med i sengen? Jeg har inntil videre et enormt ønske om å være så nær mannen min som mulig under fødselen og tenker det vil være utrolig støttende. Også får man jo på en måte babyen opp til brystet begge to, ikke bare mor. Jeg er førstegangsfødende, og skjønner at jeg ikke vet hvordan jeg vil reagere under fødsel før jeg er i smertene, men enn så lenge ser jeg for meg at vi begge vil ønske å støtte hverandre så mye og nært som mulig.. Tenk å ha den sterke flotte mannen å lene seg på hele veien!
Klikk for å utvide …

Mor må ha plass til å røre på seg, og det blir sjeldent som man har sett for seg på forhånd.
Det skal gå kjapt å flytte på mor om nødvendig, og av egen erfaring kan jeg fortelle at jeg brukte særdeles lite tid i sengen, og tilnærmet ikke noe av den på ryggen. (Bortsett fra det siste strekket, dessverre.)
Å føde på ryggen er egentlig ikke noen gunstig fødestilling heller.
Men, om du føler at du vil prøve, og det går i orden rent "logistikkmessig" er det nok ikke noe i veien for å prøve.
Bare ikke bli overrasket om fødselen blir totalt annerledes enn du har forestilt deg. ;)
 
Jeg hadde samme ønske, og hadde planer om å ta dette opp når jeg kom på fødestua, men jeg glemte alt av det, nærhet var kun når jeg ville, ha han så nære ville vært grusomt, mitt råd, ikke planlegg for mye, gjør det som føles naturlig der og da, og jordmødrene vill legge tilrette det de kan :)
 
Jeg ville også det samme. Men når fødselen startet så kunne han ha vært på andre siden av planeten for min del. Virkelig hatet han under fødselen. Var roligere med nr2 og da satt jeg i dusjen og pratet med han, men fortsatt ikke nærhet. Trur ikke mannen min tør å nærme seg heller siden jeg slo etter han med nr 1. Men det meste kan taes på sparket.
 
Mannen min var med hele veien og han ville gjerne se mer enn jeg trodde og, ta på hodet til baby før hun var ute og bare ta del i opplevelsen :)
 
Var veldig avhengig av mannen selv da jeg fødte første, han sto ved siden av sengen å holdt meg i handa :) en stund dro jeg ham over hele overkroppen min som et teppe å nektet å slippe da det sto på som verst :p han måtte flytte seg en stund da jordmor koblet på ctg å jeg fikk helt panikk da han ikke var der et sekund. Etter fødselen sa jordmor at hun sjeldent så så godt samspill mellom mor og far under fødsel å det var bemerkelsesverdig :) håper på vannfødsel denne gangen å har sagt til mannen at hvis han vil komme oppi får han lov hos meg, men skal nokk gå helt greit om han sitter på utsiden å holder meg i hendene :) bare gjør det som føles rett for deg der og da :)
 
Mannen min sto ved siden av senga hele tiden, gikk veldig fint:) også da det kom et helt team med folk inn da vi kom til pressing med førstemann. Tror nok de er flinke til å inkludere far de fleste steder i dag, han er jo absolutt en del av pakka:p men veldig lurt å tenke på sånt, og gjerne notere det ned for din egen del:) og ha i bakhodet at det ikke er sikkert det blir som planlagt. Det enkleste er nok å formidle tydelig til mannen hva du ønsker, gi han jobben med å passe på at han er nærme:)

Hadde to styrtfødsler, fødte liggende på ryggen. Obs. Mannen sine hender luktet ikke godt å ha i ansiktet akkurat da jeg var i aktiv fødsel.
 
Takk for alle svar! Veldig kjekt å vite at det er muligheter i alle fall, så får man se hvordan det blir når man kommer så langt!
 
Med første så måtte han på slutten holde beina mine og da kikket han og så når hodet kom ut (dette sa han ikke før mange mnd senere) for han visste at jeg ikke hadde likt det :wtf: Med andre så lå jeg på siden i sengen å fødte og han stod med meg og holdt i hendene mine mens jeg presset :) Denne gangen får vi se hvor han kommer til å stå :D Håper på vannfødsel denne siste gang , og trenger han til å massere ryggen min;)
 
Jeg ønsket det samme, og under pressingen så var han oppi senga og jeg lente meg over han mens jeg sto på kne. Altså han satt i sengen mens jeg sånn halvveis byttet mellom å sitte på huk foran han og lene meg mot han, og å stå på kne foran mens jeg lå med armene rundt han. Det ble for tungt og han flyttet seg ut på gulvet der han kunne ta godt spenntak, for jeg hang virkelig på han og presset så kraftig at han måtte ta i for å holde imot meg :p Men jeg var fornøyd så lenge han var nær nok, og merka faktisk ikke at han hadde flytta seg verken opp i sengen eller ut av sengen før etterpå :p
 
Jeg trodde jeg ville ha nærhet, men når jeg først var i fødsel taklet jeg ikke at noen var borti meg.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp