Når mannen ikke vil ha barnet...

Takk for støttende svar! Ja det er veldig vondt, for barnet er sterkt ønsket fra min side.Jeg har allerede hatt gleden av to ultralyder, og kommet hjem med bilder av et lite mirakel som vokser og ser frisk og fin ut, til en mann som såvidt gidder å kaste et blikk på bildene. Jeg prøver å være støttende og omsorgsfull mot han, akseptert at han har angst og tenkt at han synes hele greia er skummel. Det synes jo jeg også! Har sagt at jeg ikke kommer til å ta abort, og han sier han støtter meg og aldri ville stikke av. Men han mener fortsatt abort er det eneste riktige, og han kommer til å prøve å overbevise meg om det helt til abortgrensen er nådd, og håper jeg tar til fornuften. Jeg prøver å si at en dag, når barnet er kommet, vil han takke meg. Han vil være glad for at vi fikk nettopp dette barnet, og ikke det neste. Dette benekter han og påstår menn ikke elsker barna sine som kvinner gjør.

Håper han bare er umoden og uerfaren, og at jeg får rett og at han kommer til å bli glad i barnet en dag! Hele situasjonen er bare trist egentlig, for han føler seg alene og ignorert, og det samme gjør jeg. Tror nok vi trenger å snakke med noen ja, hvis vi skal klare å holde sammen gjennom dette, frykter han vil distansere seg gjennom hele svangerskapet.

Satser på at han bare trenger litt tid på å venne seg til tanken, når han sier at han vil prøve igjen til høsten så kan det jo ikke være så galt?
Det ordner seg nok etterhvert! Stå på ditt :)
 
Jeg tenker og at tar du abort så vil du ikke orke å fortsette forholdet med han. Ville også gått like hardt tilbake med ultimatum. Dette visste han om! Går ikke an å ombestemme seg slik frem og tilbake!
 
Tusen takk for all støtte og tilbakemeldinger :Heartred Det hjelper virkelig! Jeg håper at det vil gjøre situasjonen enklere når jeg passerer abortgrensen og det ikke lenger finnes noe alternativ. Har sagt til han at jeg forventer at han begynner å snu innstillingen sin fremover, og at han aktivt deltar i svangerskapet på de måtene han kan, ellers orker jeg ikke være med han. Tror kanskje han begynner å skjønne litt mer :)
 
Tusen takk for all støtte og tilbakemeldinger :Heartred Det hjelper virkelig! Jeg håper at det vil gjøre situasjonen enklere når jeg passerer abortgrensen og det ikke lenger finnes noe alternativ. Har sagt til han at jeg forventer at han begynner å snu innstillingen sin fremover, og at han aktivt deltar i svangerskapet på de måtene han kan, ellers orker jeg ikke være med han. Tror kanskje han begynner å skjønne litt mer :)

Så bra at du er klar på ditt valg og hvilke forventninger du har til ham! Håper at han viser så å være "a keeper". Ønsker deg lykke til i tiden som kommer!
 
Back
Topp