Når man plutselig blir aleneforelder...

[Oh Dear]

Hva gjør man? Hvilke praktiske ting bør jeg gjøre? Noen råd til hvordan vi forteller åtteåringen (lillebror skjønner jo ikke uansett)?

Vi er gift, har to barn sammen, eier hus sammen som jeg tipper ingen av oss har råd til å beholde, men jeg må vel bo der en stund fordi jeg ikke har annet valg i forhold til jobb og barnets skole og hvor vi har søkt bhg-plass. Tviler på at huset blir lett å selgr heller, for vi har avdekket mange feil siden vi kjøpte det, og det er i grisgrendte strøk, men det er mye potensiale da. Så jeg er veldig redd for at jeg enten må bo der, omringet av hans familie (aka folk jeg plutselig er avskåret fra), eller selge med tap og uten sjans til å få et nytt lån alene, i et område hvor man ruineres av å leie og alt som selges går 500 000-1 mill over takst.

Og ikke minst, hvis noen kan fortelle meg hva jeg kan gjøre med den intense kvalmen og raseriet og smerten som slår meg i magen hver gang jeg kommer på hva som faktisk skjer i livet mitt nå, så kjør på...

Vi har vært sammen i nesten 14 år, flyttet rett sammen fra foreldrene våre, så jeg har aldri bodd alene engang...

 

[Sara]

Klem.

Dere må på mekling, så ta kontakt med familievernkontoret først best, og de har nok erfaring i hvordan man snakker med ungene også

 

[Nøstet]

Uff, sender deg en diger trøsteklem. <3 ta kontakt med fvk og nav slik at det praktiske kan sys sammen fortest mulig. Ang hus og slike praktiske ting, må vel mannen din hjelpe til med, det er jo hans hus også. Det psykiske blir som en sorg, og må få gå sin gang, men jeg vet at det ikke er lett når det står på.

 

[Moderator Tone]

Sender deg verdens største klem

Noen som har vært i samme situasjon?
Hva gjorde dere?

 

[Sylvanas]

Så trist
Kan du ta kontakt med banken dere har lån i og få økonomisk rådgivning der mtp huslån?

 

[B]

Har ei venninne som går gjennom dette. Skaff dere takst på huset,om så "hver sin" som et utgangspunkt. Så går dere hver for dere i banken og undersøker mulighetene. Det må avklares om en av dere kan og vil overta huset eller om det skal ut for salg.

Dersom det er vanskelig med lån,så husk at det finnes kommunale lån for folk i din situasjon.

Dette er fryktelig tøft for deg,sender deg en klem.

 

[Cosacita]

Vil bare sende deg en enorm klem. Dette er ikke kjekt... Vet godt hvordan du føler deg. Vet dessverre ikke hva du kan gjøre med akkurat kvalmen og smerten. Fant ikke noen bra løsning selv da jeg stod oppi det. Det som holdt meg oppe var lillesøsteren min som jeg fortalte alt til og som ga meg trøst, råd og gode ord.

 

[Ingenbruker]

Huff for en kjip situasjon[emoji15]

Stor klem til deg[emoji171]

Først og fremst, er dette ferdig pratet? Og er dere sikre på at dette er slik den "ender"?

Anbefaler dere å kontakte familievernkontoret i første omgang, for rådgivning og hjelp videre, dette må dere vel før eller siden også om det blir snakk om å skilles.

Jeg tenker barna er viktigst, brukt tid på å fortelle dette, vær klare på at dette er noe dete voksne har bestemt og at det ikke på noen måte er barnas skyld. Vis at dere kan omgås og være venner uansett hvor vanskelig det er.

Når det kommer til hva du har rett på så vet ikke jeg hva dere har i lån og gjeld og om alt er 50/50 men i utgangspunktet etter 14 år sammen så skal alt deles 50/50 så salg med tap eller gevinst skal deles likt, samme med evt formue eller salg av biler og andre verdisaker.

Er det slik at du ikke vil beholde huset? Eller ser du bare ikke mulighetene for det?

Nå vet ikke jeg hvordan dere fordeler barna, jeg personlig mener at barn ikke bør deles 50/50 det tar mye stabilitet fra de og når minste er såpass liten så tenler jeg det naturlige vil være at du får hovedomsorgen[emoji5] du vil da (om du har de mer enn 60%) ha rett på overgangsstømad ved siden av inntekten, den reguleres etter hva du tjener og du har rett til å få det i 3 år[emoji5] videre har du så klart rett på bidrag fra pappan, den beregnes ut fra inntektene deres og samvær[emoji5] du har også krav på en ekstra barnetrygd.

Når det gjelder et sted å bo vil jeg tro du alene vil stille sterkt for å få lån via kommunen[emoji106] mener du jobber på skole? Da har du også fordel der om du er ansatt i kommune (dette gjelder ikke alle kommuner).

Når det kommer til følelser og tanker så vet jeg ærlig talt ikke, slikt er fryktelig vanskelig og sinnet du føler må du føle på desverre etter 14 år sammen er det bare naturlig.

Håper virkelig du fikk noen svar, ønsker deg masse lykke til[emoji171]

 

[Kengu]

Klem til deg

mekling må du på

 

[Lykketreff]

Så utrolig leit å høre. Har ingen gode råd, men sender deg en god klem! Tenker, som andre har nevnt, at dere bør få takst på huset og snakke med banken om det er mulig å beholde det.

 

[Oh Dear]

Huff for en kjip situasjon[emoji15]

Stor klem til deg[emoji171]

Først og fremst, er dette ferdig pratet? Og er dere sikre på at dette er slik den "ender"?

Anbefaler dere å kontakte familievernkontoret i første omgang, for rådgivning og hjelp videre, dette må dere vel før eller siden også om det blir snakk om å skilles.

Jeg tenker barna er viktigst, brukt tid på å fortelle dette, vær klare på at dette er noe dete voksne har bestemt og at det ikke på noen måte er barnas skyld. Vis at dere kan omgås og være venner uansett hvor vanskelig det er.

Når det kommer til hva du har rett på så vet ikke jeg hva dere har i lån og gjeld og om alt er 50/50 men i utgangspunktet etter 14 år sammen så skal alt deles 50/50 så salg med tap eller gevinst skal deles likt, samme med evt formue eller salg av biler og andre verdisaker.

Er det slik at du ikke vil beholde huset? Eller ser du bare ikke mulighetene for det?

Nå vet ikke jeg hvordan dere fordeler barna, jeg personlig mener at barn ikke bør deles 50/50 det tar mye stabilitet fra de og når minste er såpass liten så tenler jeg det naturlige vil være at du får hovedomsorgen[emoji5] du vil da (om du har de mer enn 60%) ha rett på overgangsstømad ved siden av inntekten, den reguleres etter hva du tjener og du har rett til å få det i 3 år[emoji5] videre har du så klart rett på bidrag fra pappan, den beregnes ut fra inntektene deres og samvær[emoji5] du har også krav på en ekstra barnetrygd.

Når det gjelder et sted å bo vil jeg tro du alene vil stille sterkt for å få lån via kommunen[emoji106] mener du jobber på skole? Da har du også fordel der om du er ansatt i kommune (dette gjelder ikke alle kommuner).

Når det kommer til følelser og tanker så vet jeg ærlig talt ikke, slikt er fryktelig vanskelig og sinnet du føler må du føle på desverre etter 14 år sammen er det bare naturlig.

Håper virkelig du fikk noen svar, ønsker deg masse lykke til[emoji171]

Dette er slutten ja, uten tvil. Han har funnet seg en ny, og jeg oppdaget det bare tilfeldigvis, så i ene øyeblikket er alt som normalt, og i det neste er han iskald i det han skjønner at jeg vet, og da er det gjort liksom. Huset er i ei lita bygd som han har vokst opp i, og alle naboer er hans familie. Det er uaktuelt for meg å bo der alene, og det er mye som må gjøres med huset også, noe jeg tviler på at jeg uansett hadde hatt råd til alene. Om vi får det solgt, kan jeg ikke tenke meg at jeg står igjen med noen egenkapital uansett. Begynner liksom helt på bunn igjen nå, bare med to unger jeg må ta meg av. Må flytte i et område hvor slikt er umulig, må før eller siden mest sannsynlig "rive" ungen ut av skolen, søke overflytting/ny jobb, og alt... og jeg føler at jeg er liksom "ødelagt", både fysisk og psykisk nå. Er veldig overveldet og kjenner bare på motløshet og ensomhet og sinne og sorg, for meg og for ungene.

Dette med bidrag og overgangsstønad og utvidet trygd har jeg forstått det som at jeg kanskje ikke får så mye krav på? Men må vel ta kontakt med familievernkontoret på mandag da, og snakke med nav.

 

[Ingenbruker]

Dette er slutten ja, uten tvil. Han har funnet seg en ny, og jeg oppdaget det bare tilfeldigvis, så i ene øyeblikket er alt som normalt, og i det neste er han iskald i det han skjønner at jeg vet, og da er det gjort liksom. Huset er i ei lita bygd som han har vokst opp i, og alle naboer er hans familie. Det er uaktuelt for meg å bo der alene, og det er mye som må gjøres med huset også, noe jeg tviler på at jeg uansett hadde hatt råd til alene. Om vi får det solgt, kan jeg ikke tenke meg at jeg står igjen med noen egenkapital uansett. Begynner liksom helt på bunn igjen nå, bare med to unger jeg må ta meg av. Må flytte i et område hvor slikt er umulig, må før eller siden mest sannsynlig "rive" ungen ut av skolen, søke overflytting/ny jobb, og alt... og jeg føler at jeg er liksom "ødelagt", både fysisk og psykisk nå. Er veldig overveldet og kjenner bare på motløshet og ensomhet og sinne og sorg, for meg og for ungene.

Dette med bidrag og overgangsstønad og utvidet trygd har jeg forstått det som at jeg kanskje ikke får så mye krav på? Men må vel ta kontakt med familievernkontoret på mandag da, og snakke med nav.

Da skjønner jeg dette er ekstra leit, har du et hjemsted eller en plass med familie? Kanskje du skulle ta med deg barna å reise bort en stund bare for å få litt avstand og være med noen du føler deg hjemme hos?

Dere må nok gjøre det dere kan for å få mest mulig for huset, sammen. Småoppussing som maling osv har MYE å si, har selv økt takst mye på dette så anbefaler dere å få inn en megler som kan gi en vurdering og muligens noen råd ifht oppussing og enkle grep for å få mest mulig, så får dere ta det derfra. Husk, det er bedre for barnet ditt å bytte skole nå enn å ha en ulykkelig mamma og kanskke flytte om noen år uansett, når mannen din har gjort det han har gjort og da satt et tydelig punktum for deres forhold så hadde jeg fortet meg å komme i mekling, fått på plass en plan og en avtale så dere kan komme videre fortest mulig.

Dette med støtte fra nav skal du ha krav på så lenge du har hovedomsorgen for barna, noe jeg vil tro du uansett får pga den minste er såpass liten enda, de pengene kan jo ha mye å si i en slik situasjon. Du er jo lærer, lett å få jobb og mye muligheter for videreutdanning og økt lønn. Kanskje du skal benytte perioden med overgangstønad til å gjøre noe slikt? Min mann tok etterutdanning nå over 2 år deltid og har økt lønna med nesten 70000 i året.

 

[Ikke i bruk]

Vil bare sende deg en kjempeklem jeg. Dette var trist å høre

 

[Sara]

Det var en vond og brå slutt ja.

En ekstra klem!

 

[Oh Dear]

Da skjønner jeg dette er ekstra leit, har du et hjemsted eller en plass med familie? Kanskje du skulle ta med deg barna å reise bort en stund bare for å få litt avstand og være med noen du føler deg hjemme hos?

Dere må nok gjøre det dere kan for å få mest mulig for huset, sammen. Småoppussing som maling osv har MYE å si, har selv økt takst mye på dette så anbefaler dere å få inn en megler som kan gi en vurdering og muligens noen råd ifht oppussing og enkle grep for å få mest mulig, så får dere ta det derfra. Husk, det er bedre for barnet ditt å bytte skole nå enn å ha en ulykkelig mamma og kanskke flytte om noen år uansett, når mannen din har gjort det han har gjort og da satt et tydelig punktum for deres forhold så hadde jeg fortet meg å komme i mekling, fått på plass en plan og en avtale så dere kan komme videre fortest mulig.

Dette med støtte fra nav skal du ha krav på så lenge du har hovedomsorgen for barna, noe jeg vil tro du uansett får pga den minste er såpass liten enda, de pengene kan jo ha mye å si i en slik situasjon. Du er jo lærer, lett å få jobb og mye muligheter for videreutdanning og økt lønn. Kanskje du skal benytte perioden med overgangstønad til å gjøre noe slikt? Min mann tok etterutdanning nå over 2 år deltid og har økt lønna med nesten 70000 i året.

Jo, har tenkt på det at jeg mangler bare ett år på å fullføre masteren, men åh, det er så lite fristende utenom for pengene. Tror ikke jeg blir en bedre lærer av å studere forskningsmetode og slite med en oppgave. Kunne tenkt meg å ha et fag til i kretsen heller, men det tjener man pussig nok mindre på.

På huset er det egentlig minimalt med småoppussing som må til. Det som trengs er dyre tiltak, som å etterisolere, skifte vinduer, endre planløsninger og skifte kjøkken, for eksempel. Slikt vi ikke har hatt råd til å gjøre på de årene vi har bodd der. Så føler jo jeg er litt fastlåst. [emoji17]

 

[Ingenbruker]

Jo, har tenkt på det at jeg mangler bare ett år på å fullføre masteren, men åh, det er så lite fristende utenom for pengene. Tror ikke jeg blir en bedre lærer av å studere forskningsmetode og slite med en oppgave. Kunne tenkt meg å ha et fag til i kretsen heller, men det tjener man pussig nok mindre på.

På huset er det egentlig minimalt med småoppussing som må til. Det som trengs er dyre tiltak, som å etterisolere, skifte vinduer, endre planløsninger og skifte kjøkken, for eksempel. Slikt vi ikke har hatt råd til å gjøre på de årene vi har bodd der. Så føler jo jeg er litt fastlåst. [emoji17]

Hvordan grad/utdanning har du i dag? Mannen min gikk fra adjunkt til Lektor, studiespesialisering innen matte og engelsk også har han ledelse i skolen[emoji5] så du har en del å velge i om du har grunnskolelærer eller adjunkt i bunn[emoji5] hadde sjekket med utdanningsforbundet eller kommunen der du jobber, mannen min kunne velge mellom stipend eller vikarordning der den første var hans valg og ga han 110000i stipend pr.år da måtte han ta ulønnet perm til samlinger (ca 8dager pr.år) og en uke til eksamensøving (3 dager med eksamen er med lønn) velger man vikar får man vinar 1-2dager pr.uke gjennom studieåret[emoji106]

Når det gjelder huset[emoji5] få inn en megler, de er ofte gratis og gir mer enn gjerne råd for å få et salg[emoji5]

 

[Shoegrl]

Veldig leit å høre du opplever dette, Oh Dear. Håper du har gode mennesker til støtte og hjelp rundt deg, som du kan komme igjennom denne tøffe tiden sammen med deg. Sender en kjempeklem.

 

[Oh Dear]

Hvordan grad/utdanning har du i dag? Mannen min gikk fra adjunkt til Lektor, studiespesialisering innen matte og engelsk også har han ledelse i skolen[emoji5] så du har en del å velge i om du har grunnskolelærer eller adjunkt i bunn[emoji5] hadde sjekket med utdanningsforbundet eller kommunen der du jobber, mannen min kunne velge mellom stipend eller vikarordning der den første var hans valg og ga han 110000i stipend pr.år da måtte han ta ulønnet perm til samlinger (ca 8dager pr.år) og en uke til eksamensøving (3 dager med eksamen er med lønn) velger man vikar får man vinar 1-2dager pr.uke gjennom studieåret[emoji106]

Når det gjelder huset[emoji5] få inn en megler, de er ofte gratis og gir mer enn gjerne råd for å få et salg[emoji5]

Er adjunkt med opprykk, og siste året begynte jeg på et løp som både kunne brukes i en master, eller man kunne avrunde med fireårig utdannelse og bli grunnskolelærer.

 

[Ingenbruker]

Er adjunkt med opprykk, og siste året begynte jeg på et løp som både kunne brukes i en master, eller man kunne avrunde med fireårig utdannelse og bli grunnskolelærer.

Da hadde jeg helt klart brukt et år eller to på lektoropprykk[emoji5]

 

[Lillafrosk]

Neei, hva.. [emoji33][emoji33]
Sender deg en diger trøsteklem [emoji173]️

Som de andre skriver, mekling på familievernkontoret.. Må vel enes om samvær osv.. Sjekke hva du har krav på (utvidet barnetrygd..?)..
Hadde ikke noe avansert livssituasjon, med delt hus etc da jeg ble alene, så mer enn det vet jeg ikke.. (og dattera mi var bare 10mnd..)
Håper det ordner seg til på best mulig måte for deg uansett..!