Når livet blir snudd på hodet - igjen

H

Hippolita

Flørter med forumet
"Så underlig det er at du ikke finnes, når du så tydelig er i tankene mine, i planene mine, i drømmene mine. Men du er ikke her"[emoji174]

Lykken var himmelsprengende når vi ble gravide på første forsøk etter SAen i uke 7/8 i starten av mai. Det kunne jo ikke skje oss enda en gang!
Nå er vi igjen i bunnløs sorg ettersom TUL i uke 7/8 viste BO/MA - sannsynligvis også at det var ment å være 2 stk inni der [emoji174][emoji24]

Kroppen har ikke skjønt det. Den tror jeg er gravid enda og gjør sitt for å minne meg på det. Men det er tomt. Ikke noe hjerte under mitt knuste hjerte. Nå gjenstår de tøffe ventedagene for å se om kroppen vil ordne opp selv eller om den trenger hjelp [emoji17]

Man vet ikke hvor sterk man er før det å være sterk er det eneste valget man har. Men jeg vil jo ikke være sterk, jeg vil jo bare ha en levende baby [emoji174]

Nå har vi 2 (3) bittesmå hjertebarn. Hjerteforeldre på nytt. Hvorfor akkurat oss? Tør vi ta sjansen igjen? Vi vet ikke akkurat nå. Sorgen er så dyp...[emoji22]
 
Sender varme tanker og en stor klem [emoji173]️[emoji177][emoji254][emoji169][emoji177] Vet hvor vondt det er å få alle fremtidsdrømmer knust[emoji22]
Det skal bli deres tur til slutt også, det må det bare[emoji173]️
 
Det finnes ingen ord som kan beskrive den sorg og tomhet som kommer etter noe sånt..
jeg sender deg masse gode tanker og medfølelse, har akkurat mistet min lille spire selv, bare en liten uke siden, og jeg sitter igjen med en sorg som ingen andre forstår [emoji173]️
Livet er utettferdig, rått og brutalt noen ganger..

[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️til deg!
 
Det er så vondt. Husk å puste, og ikke krev så mye mer av deg selv enn akkurat det.

Jeg husker at jeg selv lette etter solskinnshistorier da jeg vurderte å prøve igjen. Første gangen jeg var gravid etter mange år med prøving mistet jeg tvillinger i MA (uke 12), andre gangen spontanaborterte jeg i uke 6/7. Tredje gangen fikk jeg gå (nesten) hele veien og fikk en nydelig sønn. Det er fortsatt håp! God klem til deg.
 
Veldig trist å lese. :( Sender deg en god klem. :Heartred
 
Det er så djævelsk urettferdig, unødvendig og uforståelig..! Ein skal virkelig ikkje måtte oppleve dette to gangar på rad :pale

Det er forferdelig skummelt, men å la vere er på ein måte heller ikkje noko alternativ..ta ein liten pause, om det kjennes rett, og prøv å fokusere på at det klaffar tilslutt for dei aller, aller fleste..!
 
Ånei!
Så forferdelig trist å lese! :(

Huff, ord blir fattige. Sender deg en kjempestor klem. Jeg har tenkt mye på deg. Dette er IKKE din feil, og skyldes ikke noe du har spist. Vil anta at det er det du tenker nå, men det kan umulig være tilfelle.

Jeg er her om du trenger noen å lette hjertet til. :Heartred
 
Trist å lese :Heartred
Prøv å trøste deg med at det ikke var som det skulle,Selvom det ikke er så lett. Jeg hadde MA i desember og SA 1 mai. Ble gravid med en gang etter det ,og så et bankende hjerte igår 7+5. Det er selvsagt tidlig enda, men jeg har et håp om at det går bra denne gangen:love7
Det må du også ha. Jeg fikk skrevet ut Litinus fra gynekologen nå sist og skal gå på det frem til uke 12.
Ta vare på hverandre,og ikke vær redd for å prøve igjen :Heartred:Heartred
 
❤️❤️
 
Hvordan går det med deg? :Heartred
 
Hei dere fine[emoji173]
Blødningen er straks over nå, heldigvis.
Det går ikke så veldig bra psykisk. Jeg tenker ikke at det er min feil på noe vis, jeg føler meg bare så uendelig tom og trist. Klarer knapt være på sosiale medier, og er sjelden inne her på BV. Kan bryte sammen for den minste lille bamse, gravidmage, barnevogn etc. Hater å gå på jobb i helsevesenet hvor det støtt og stadig er gravide innom.

Heldigvis fått tak i en sykepleier fra gyn som jeg kan snakke med når hun er ferdig på ferie. Akkurat nå er det bare å komme seg gjennom dagene.

Klem tilbake til dere [emoji254][emoji173]
 
Hippolini skrev:
Hei dere fine[emoji173]
Blødningen er straks over nå, heldigvis.
Det går ikke så veldig bra psykisk. Jeg tenker ikke at det er min feil på noe vis, jeg føler meg bare så uendelig tom og trist. Klarer knapt være på sosiale medier, og er sjelden inne her på BV. Kan bryte sammen for den minste lille bamse, gravidmage, barnevogn etc. Hater å gå på jobb i helsevesenet hvor det støtt og stadig er gravide innom.

Heldigvis fått tak i en sykepleier fra gyn som jeg kan snakke med når hun er ferdig på ferie. Akkurat nå er det bare å komme seg gjennom dagene.

Klem tilbake til dere [emoji254][emoji173]
Klikk for å utvide …

Sender en stor trøsteklem :Heartred
Håper sorgen mildner taket rundt hjertet ditt fort.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp