Når jobben knekker deg..

Lean

Lean

Forumet er livet
Assistert-jentene
Hva tenker dere her?
Jeg har vært i stillingen i 6-7år. Det siste året har det vært mye uroligheter som har gjort at jeg er fullstendig tom for pågangsmot og energi. Jeg merker at enhver utfordrende ting som kommer min vei virker helt uoverkommelig. I dag toppet det seg med en personalsak (jeg er leder med personalansvar), og jeg sitter på jobb og er helt tom. På randen til å gråte hvis noen ser skjevt på meg eller noe mer skjer nå. Føler ikke jeg kan være hjemme eller sykmelde meg, for det vil gå ut over de som er igjen på jobb. Er rådløs og motløs! Hjelp? Noen gode råd? Føler jeg er på randen til sammenbrudd her.
 
Førstings skrev:
Er i «samme» situasjon. Det er fælt!
Klikk for å utvide …

Ja, det er det absolutt! Som jeg sa til mannen tidligere; jeg er så ferdig nå at jeg håper på at jeg knekker en arm eller noe så jeg MÅ sykmeldes i minst 2 mnd [emoji15] Hva gjør du med det selv? Biter tenna sammen? Jeg vet ikke om jeg klarer det denne gangen. Har gjort det i 6 år nå.. tenna er sliten [emoji849]
 
Søk etter nye jobber, og sykemelde deg om du må.
De som er igjen på jobb må ta ansvar for seg selv. <3
 
SoriaMoira skrev:
Søk etter nye jobber, og sykemelde deg om du må.
De som er igjen på jobb må ta ansvar for seg selv. <3
Klikk for å utvide …

Det som er litt problemet er at jeg har en ganske fin jobb for en uten noen som helst utdannelse. Ingen andre som tør å satse på meg på grunn av manglende skolegang og på tross av veldig gode skussmål. Samtidig er jobben stort sett fin å ha, men med lite ferie og ikke en eneste sykmelding siden jeg begynte begynner jeg å bli sliten og lei. En fødselspermisjon tror jeg hadde gjort susen [emoji1] Problemet er bare at vi ikke klarer å bli gravid og hvis vi hadde klart det nå så hadde det fremdeles vært leeeeeenge til permisjon. Det jeg mener er vel at jeg har behov for en pause, lade batteriene, men vet ikke hvordan. 3 uker ferie holder liksom ikke [emoji15]
 
Lean skrev:
Det som er litt problemet er at jeg har en ganske fin jobb for en uten noen som helst utdannelse. Ingen andre som tør å satse på meg på grunn av manglende skolegang og på tross av veldig gode skussmål. Samtidig er jobben stort sett fin å ha, men med lite ferie og ikke en eneste sykmelding siden jeg begynte begynner jeg å bli sliten og lei. En fødselspermisjon tror jeg hadde gjort susen [emoji1] Problemet er bare at vi ikke klarer å bli gravid og hvis vi hadde klart det nå så hadde det fremdeles vært leeeeeenge til permisjon. Det jeg mener er vel at jeg har behov for en pause, lade batteriene, men vet ikke hvordan. 3 uker ferie holder liksom ikke [emoji15]
Klikk for å utvide …

Hva med å utdanne deg da, er det noe som frister? :)
 
Lean skrev:
Ja, det er det absolutt! Som jeg sa til mannen tidligere; jeg er så ferdig nå at jeg håper på at jeg knekker en arm eller noe så jeg MÅ sykmeldes i minst 2 mnd [emoji15] Hva gjør du med det selv? Biter tenna sammen? Jeg vet ikke om jeg klarer det denne gangen. Har gjort det i 6 år nå.. tenna er sliten [emoji849]
Klikk for å utvide …

Spot on! Har akkurat samme tankene. /og ja- 3 uker ferie holder ikke.. Kommer ikke «ovenpå».. Jaa, gjør litt det samme som deg, står i det, så godt jeg klarer.. Veksler mellom å drømme om hva jeg kan gjøre i fremtiden, prøve å se hvilke jobber som finnes-om det kan finnes noen fine jobber som ikke utlyses. Men også se på realistiske alternativer (blir ofte veldig motløs, fordi det er på en måte ingen realistiske alternativer...)
Har en utdannelse, men krever mer kursing. Har ikke har stått i den type jobb på 4 år (ca), og har en del angst for tiden (panikkangstanfall) så klarer ikke møte på kurser og presentere meg osv. Er så sårbar for forandringer om dagen også. Og den type jobb er ikke noe forenlig med å ha barn.. :/
Blah, sitter liksom helt fast. Føler det ikke skal noe til før hele lasset kan tippe.
[emoji173]️
 
Førstings skrev:
Spot on! Har akkurat samme tankene. /og ja- 3 uker ferie holder ikke.. Kommer ikke «ovenpå».. Jaa, gjør litt det samme som deg, står i det, så godt jeg klarer.. Veksler mellom å drømme om hva jeg kan gjøre i fremtiden, prøve å se hvilke jobber som finnes-om det kan finnes noen fine jobber som ikke utlyses. Men også se på realistiske alternativer (blir ofte veldig motløs, fordi det er på en måte ingen realistiske alternativer...)
Har en utdannelse, men krever mer kursing. Har ikke har stått i den type jobb på 4 år (ca), og har en del angst for tiden (panikkangstanfall) så klarer ikke møte på kurser og presentere meg osv. Er så sårbar for forandringer om dagen også. Og den type jobb er ikke noe forenlig med å ha barn.. :/
Blah, sitter liksom helt fast. Føler det ikke skal noe til før hele lasset kan tippe.
[emoji173]️
Klikk for å utvide …

Tror vi er litt stuck begge to ja! Jeg har vært innom tanken om en sykmelding kan hjelpe på å få ting litt på avstand, men samtidig er tankegangen «men jeg kan jo ikke det, for en ansatt har ferie da og en ansatt skal på oul (jada, har en som skal ha barn. Gøy når vi ikke får til å bli gravid) og en ansatt skal ditt og en ansatt skal datt så da må jeg jo være der». Har ikke tid til å sykmelde meg, men er samtidig redd for å møte den berømte veggen. Har det på samme måten som deg. Ikke mye som skal til før lasset tipper her heller [emoji53] Satt på jobb i dag med tårer i øynene og måtte virkelig ta meg sammen for å ikke knekke sammen. Helt håpløst [emoji26]
 
Det hørtes ikke bra ut. Jeg vil anbefale deg å ta det på alvor da det høred ut som
du snart går på veggen om du ikke gjør noe. Jeg var i en lignende situasjon i høst og ente opp med å gå på en smell. Da hadde jeg stått på altfor lenge og gikk rett i kjelleren. Bare gråt og gråt. For meg var det en enorm hjelp i å gå til psykolog. Være hjemme og gjøre hyggelige ting for meg selv og etterhvert starte i et rolig tempo i jobb igjen.

Husk at du må tenke på deg selv, det er ingen som takker deg for at du «holdt ut» den dagen du går på en smell. Har du snakket med sjefen om situasjonen? Kanskje du kan få litt mindre ansvar en periode? Ellers vil jeg anbefale å dra til psykolog. Oppsøk hjelp. Sykemeld deg om du føler du ikke klarer jobben. Lykke til.
 
Bukett skrev:
Det hørtes ikke bra ut. Jeg vil anbefale deg å ta det på alvor da det høred ut som
du snart går på veggen om du ikke gjør noe. Jeg var i en lignende situasjon i høst og ente opp med å gå på en smell. Da hadde jeg stått på altfor lenge og gikk rett i kjelleren. Bare gråt og gråt. For meg var det en enorm hjelp i å gå til psykolog. Være hjemme og gjøre hyggelige ting for meg selv og etterhvert starte i et rolig tempo i jobb igjen.

Husk at du må tenke på deg selv, det er ingen som takker deg for at du «holdt ut» den dagen du går på en smell. Har du snakket med sjefen om situasjonen? Kanskje du kan få litt mindre ansvar en periode? Ellers vil jeg anbefale å dra til psykolog. Oppsøk hjelp. Sykemeld deg om du føler du ikke klarer jobben. Lykke til.
Klikk for å utvide …

Tusen takk for gode råd [emoji257] Ja, jeg tror jeg må vurdere sykmelding etter hvert for dette tar på. Tusen takk for gode ord [emoji173]️
 
Lean skrev:
Tror vi er litt stuck begge to ja! Jeg har vært innom tanken om en sykmelding kan hjelpe på å få ting litt på avstand, men samtidig er tankegangen «men jeg kan jo ikke det, for en ansatt har ferie da og en ansatt skal på oul (jada, har en som skal ha barn. Gøy når vi ikke får til å bli gravid) og en ansatt skal ditt og en ansatt skal datt så da må jeg jo være der». Har ikke tid til å sykmelde meg, men er samtidig redd for å møte den berømte veggen. Har det på samme måten som deg. Ikke mye som skal til før lasset tipper her heller [emoji53] Satt på jobb i dag med tårer i øynene og måtte virkelig ta meg sammen for å ikke knekke sammen. Helt håpløst [emoji26]
Klikk for å utvide …

Det er bedre at du tar en kortere pause nå, enn at du treffer veggen og blir borte lenge!
 
Har faktisk bestilt min første legetime på over ett år, og kommer til å be om sykmelding for første gang på 8 år [emoji15] Takk for fine råd og gode ord [emoji173]️[emoji257]
 
Jen med andre eg hadde søkt en annen jobb. Noen gang hjelper det å ha liknende stilling, men med andre kollegaer. Jobben tar 1/3 del av tiden vi lever, så det er viktig å trives der.
 
Høres ikke ut som en kjekk situasjon å være i selv om jobben i seg selv er kjekk. Er i en ganske lik situasjon selv, en kollega har drevet med mobbing av andre samt har en sjef jeg føler er mistenksom til alt jeg gjør og alt er galt uansett hvordan jeg løser oppgaver. Jobber i helsevesenet og selv om de kollegaene mine er gode så er det ikke noe godt å være i en situasjon å være i med sjefen. Ble selv nettopp sykemeldt men pga bekkenproblemer i svangerskapet. Dette mente sjefen ikke kunne stemme da hun hadde pratet med kommuneoverlegen som sa noe helt annet. Jeg søker på andre jobber men med en sjef som bare snakker negativt om meg som ansatt så er det ikke akkurat så lett å få seg noen ny jobb heller :-/.
Lykke til videre for din del og håper det ordner seg for deg :)
 
2 søte små[emoji173] skrev:
Høres ikke ut som en kjekk situasjon å være i selv om jobben i seg selv er kjekk. Er i en ganske lik situasjon selv, en kollega har drevet med mobbing av andre samt har en sjef jeg føler er mistenksom til alt jeg gjør og alt er galt uansett hvordan jeg løser oppgaver. Jobber i helsevesenet og selv om de kollegaene mine er gode så er det ikke noe godt å være i en situasjon å være i med sjefen. Ble selv nettopp sykemeldt men pga bekkenproblemer i svangerskapet. Dette mente sjefen ikke kunne stemme da hun hadde pratet med kommuneoverlegen som sa noe helt annet. Jeg søker på andre jobber men med en sjef som bare snakker negativt om meg som ansatt så er det ikke akkurat så lett å få seg noen ny jobb heller :-/.
Lykke til videre for din del og håper det ordner seg for deg :)
Klikk for å utvide …

Uff [emoji17] Det hørtes utrolig slitsomt ut [emoji15] Håper det ordner seg for deg [emoji173]️ Høres ut som en horribel situasjon å være i [emoji33]
 
Lean skrev:
Uff [emoji17] Det hørtes utrolig slitsomt ut [emoji15] Håper det ordner seg for deg [emoji173]️ Høres ut som en horribel situasjon å være i [emoji33]
Klikk for å utvide …
Er absolutt ikke kjekt idet hele tatt og føler meg skikkelig mistenkeliggjort. Ble skikkelig skjelt ut da jeg fortalte om sykemeldingen og sjefen vil ha møter med behandler og kommuneoverlege osv. Kjenner jeg gruer meg til neste uke og håper legen kan gjøre noe på mandag.
 
2 søte små[emoji173] skrev:
Er absolutt ikke kjekt idet hele tatt og føler meg skikkelig mistenkeliggjort. Ble skikkelig skjelt ut da jeg fortalte om sykemeldingen og sjefen vil ha møter med behandler og kommuneoverlege osv. Kjenner jeg gruer meg til neste uke og håper legen kan gjøre noe på mandag.
Klikk for å utvide …

Er på ingen måte slik en leder skal oppføre seg [emoji33][emoji15] Jeg er sjokkert! Har selv en lederstilling og kunne ikke drømt om å behandle mine ansatte på en slik måte! Lederen din har faktisk ingenting med hvorfor du er sykmeldt! H*n har ikke engang lov å spørre! Grrr.. for en dust! [emoji35]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp