Nå er det ufattelig lenge siden jeg har vært aktiv her inne, men kjenner at jeg trenger å få luftet hodet litt.
For et par uker siden så fikk vi en skikkelig sjokkbeskjed, mamma har kreft og hun kommer ikke til å bli gammel Vi var forberedt på at hun hadde kreft, siden vi skjønte at hun hadde noe i halsen. Men at hun har kreft i hodet, fra halsen og ned til magesekken, kravebeinet, hele brystpartiet, begge sidene av lysken, bekkenet og ryggmargen, DET var vi ikke forberedt på! Det er lissom ingenting å gjøre med det heller :'( Hun har blitt lagt inn på Radiumhospitalet i dag, for den eneste behandlingen hun kan få. Dem skal prøve å strålebehandle hodet, for å hindre videre spredning der, men det er det eneste dem kan gjøre også
Kjenner på følelsen av at livet er så ufattelig urettferdig, for hva faen har mamma gjort for å fortjene dette? Hun har sterke smerter og sliter med kvalme og svimmelhet, pluss at medisiner hun tar gjør henne veldig tørr i munnen så hun snøvler mye og føler ubehag ved det. Kjenner at jeg syns alt er så urettferdig, barna til ene søsteren min er straks 11,9 og 8 år gamle, og eldste til hun andre er straks 6 år og minste hennes er 2,5 år. Dem har jo fått blitt godt kjent med mamma, og har et helt unikt bånd med henne. Mens min eldste er 2,5 år og minste er 9 mnd. De får jo ikke blitt så godt kjent med henne, og kanskje de ikke vil huske henne heller :'(
Mamma er redd for at hun ikke skal få leve til jul, for det er et sterkt ønske hun har, å få en siste jul med oss alle :'(
For et par uker siden så fikk vi en skikkelig sjokkbeskjed, mamma har kreft og hun kommer ikke til å bli gammel Vi var forberedt på at hun hadde kreft, siden vi skjønte at hun hadde noe i halsen. Men at hun har kreft i hodet, fra halsen og ned til magesekken, kravebeinet, hele brystpartiet, begge sidene av lysken, bekkenet og ryggmargen, DET var vi ikke forberedt på! Det er lissom ingenting å gjøre med det heller :'( Hun har blitt lagt inn på Radiumhospitalet i dag, for den eneste behandlingen hun kan få. Dem skal prøve å strålebehandle hodet, for å hindre videre spredning der, men det er det eneste dem kan gjøre også
Kjenner på følelsen av at livet er så ufattelig urettferdig, for hva faen har mamma gjort for å fortjene dette? Hun har sterke smerter og sliter med kvalme og svimmelhet, pluss at medisiner hun tar gjør henne veldig tørr i munnen så hun snøvler mye og føler ubehag ved det. Kjenner at jeg syns alt er så urettferdig, barna til ene søsteren min er straks 11,9 og 8 år gamle, og eldste til hun andre er straks 6 år og minste hennes er 2,5 år. Dem har jo fått blitt godt kjent med mamma, og har et helt unikt bånd med henne. Mens min eldste er 2,5 år og minste er 9 mnd. De får jo ikke blitt så godt kjent med henne, og kanskje de ikke vil huske henne heller :'(
Mamma er redd for at hun ikke skal få leve til jul, for det er et sterkt ønske hun har, å få en siste jul med oss alle :'(