Når begynte barnet i barnehagen?

Alle barn er forskjellige.
Noen er sosiale, prater og har god motorikk, trenger stimuli og storkoser seg i barnehagen som ettåringer. Andre kan ikke gå, klarer ikke bevege seg utendørs, føler seg utrygge, spiser ikke så mye fast føde og trives ikke i barnehage allerede som ettåring.


Alle foreldre er forskjellige.
Noen foreldre er gode på å gi barna varierte opplevelser som gir læring og utvikling, snakker mye med barna sine, gir de motoriske utfordringer og er emosjonelt tilstede for barnet. Andre foreldre er drittlei av å være hjemme med barnet, ser mer på mobilen sin eller tv enn å være sosial med barnet, holder seg mye inne hjemme eller bare har med barnet "på slep" på egne interesser. Så kommer det an på hvilke muligheter foreldrene har for å være sammen med andre ol.


Alle barnehager er forskjellige.
Det er vanlig med ettåringer i barnehage. Men slett ikke alle barnehager er godt nok tilrettelagt for de yngste barna. Både fysisk miljø, innhold/aktiviteter, arbeidsmåter og personalets kunnskap. Og så er det mange barnehager som kan mye om relasjoner og tilknytning, klarer å se små barns behov, skjermer de og legger til rette for de.

Ergo, det finnes inget fasitsvar.
Det er både fordeler og ulemper. Men har barnet gode foreldre er ikke barnehage en nødvendighet for barnets læring og utvikling. Men for enkelte barn er det en stor fordel å begynne utdanningsløpet i barnehagen. Ulempene mtp det relasjonelle gjelder nok alle ettåringer som har lite tid med foreldrene sine.


Min eldste begynte når de var 13 mnd (40%) og 21 mnd (100%). Han var egentlig søkt inn da han var 10 mnd og klar på alle måter bortsett fra han jeg ikke kunne sende med han puppene mine [emoji12] Da han var 13 mnd tenkte jeg han fint kunne ha utbytte av et par dager i uken, men ikke i den barnehagen desverre viste det seg. Fulltid fra nærmere 2 år var fint.

Yngste mi begynte som 18 mnd gammel. Det ble mye fridager og mange korte dager, da barnehage ikke fungerte så godt pga spiseproblemer. Men på alle andre måter fungerte det topp. Hun var veldig sosial og barnehagen helt fantastisk på samspill og relasjoner. Hun var litt sen språklig, så der var barnehage en fordel.
 
Begge var rundt 18 mnd. De er januarbarn begge to, og hadde dermed ikke rett på bghplass. Før det hadde vi en kombinasjon av dagpappa og foreldre som passa og ulønna permisjon , med huskjøp og andre større utgifter var det ikke aktuelt at en av oss tok ut 100% ulønna.

Syns forsåvidt at 18 mnd var en fin alder å starte i bhg. Begge jentene var veldig klar for å bli sosialisert av andre enn oss og å være med andre barn. De kunne nok ha startet rundt 14 mnds alder om det hadde passet seg slik[emoji4]
 
Begge begynte når di var rundt 1,5 år, 100% med en gang :)
 
17 mnd.
 
Eldsta vår var 2,5 år da hun begynte og det var helt perfekt for henne. Hun glei inn med engang og har aldri grått eller vært lei når vi har levert. For min del synes jeg det er best når de er så store at de kan gå og kommunisere, mye enklere og morsommere å håndtere sånt når de selv forstår og kan forberedes istedenfor å bare bli "satt igjen" som de sikkert føler det når de er små.

Men når det skal sies er alle barn forskjellige og noen håndterer det fint fra tidlig av og andre kan synes det er vanskelig uansett hvor gammel de er. Tenker at alle må se an sitt eget barn, men synes det burde vært lettere for flere å være hjemme med barna om de ønsker det. Er jo ikke alle som har mulighet til det..
 
1 år og 10 mnd var første. Håper på minst to år med andre.
 
Startet for 4,5 uke siden. Da var hun 11, 5 mnd gammel. Veldig tøff start for en ekstra sensitiv unge. Brukte 3 uker på tilvenning hvor jeg var med noen timer hver dag og hun var redd fra dag første minutt. Tok to uker før hun kunne leke i sandkassen om jeg satt rett ved siden av. På uke 4 (sist uke) løsnet det plutselig og hun koser seg i barnehagen nå. Da jeg hentet i dag var hun på oppdagelsesferd helt aleine :D Vil vente lenger med neste om mulig.
 
Back
Topp