Når amming ikke er kos..

[Murre]

Føler dette er litt fy fy å si men jeg klarer ikke å kose meg med ammingen Fullammer og har gjort det nå i en mnd og har hatt mye utfordringer underveis så nå føler jeg hele ammingen bare er styr og gruer meg omtrent til hvert måltid da det ofte gjør vondt og ofte blir styrete og mye frustrasjon fra vesla siden utdrivingen er så sterk. Føler amming opptar tankene mine store deler av dagen. Føles ikke godt i mammahjertet og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har snakket mye om det med helsesøster og får god støtte men klarer ikke å finne ut hva som blir best for meg. Er det flere som ikke synes amming er så fint som man får inntrykk av overalt eller må jeg bare ta meg sammen og tenke at dette er en fase som vil gå over?

 

[KR1ST1NE]

Det veksler mellom å være til kos og til frustrasjon her [emoji1]
Amming tar definitivt mye lenger tid og krever en del mer energi enn jeg var klar over..

Men jeg er takknemlig for alt som går bra, omsider gjelder det amming også [emoji177]

 

[Pingo87]

Jeg delammer og innimellom lurer jeg på om det er verdt det.. Ønsket å få til å fullamme, men måtte begynne med mme på sykehuset da jeg har lite melk. Prøvd allverdens, men ingenting funker. Tror jeg holder liv i landets vørterølproduksjon for øyeblikketVeksler mellom å tenke at det går greit, til at det holder på å klikke for meg Tar en dag av gangen

 

[~Ønskebarn17&19]

Sniker:
Ammingen er ikke alltid like kos, noen gå her er den litt i veien på en måte. Men for min del har det vært litt frustrasjon i starten men det gikk fort over. Det handlet mye om å finne ut av ting sammen med lille som det var å godta at det ville oppta mye av tiden min. Når jeg lærte meg å slappe mer av og trekke meg litt unna i store sammenhenger så koser jeg meg mer med det. Håper du finner ut av det og slipper smerter. Det skal jo ikke være smertefullt å amme

 

[Gledeståre]

Jeg syntes ammingen gikk mye bedre etter hvert når eldstemann ble større. Jeg vil derfor anbefale deg å vente litt med en beslutning om å slutte.
Jeg MÅTTE slutte da eldste var 7 mnd pga prøverør og nytt forsøk. Da ble det flasker og DET var styr det! Mye mer styr enn å dra frem puppen var min personlige mening.

Når det er sagt, så er jo også mødrenes ammeopplevelser ulike. Det som er flott og godt for en, trenger ikke være det for en annen.
Likevel vil jeg påstå at de aller fleste har en innkjøringsfase hvor det hele er uvant, særlig ved førstemann, med større eller mindre plager og utfordringer.

Motivasjon har jo en del og si også. Hvis man blir skikkelig demotivert så blir det jo helt klart vanskeligere.
Kjenner du andre i din nærhet som ammer? Kan du amme sammen med noen som liker å amme? Få noen gode råd eller bare litt ammeglede?

Jeg elsket å amme småen min, men ikke i begynnelsen. Jeg hadde blødende sår fra nipplene i starten og måtte bruke skjold fordi han ikke ville ta ene brystet. Han hadde feil sugetak som var vanskelig å styre, men det ordnet seg til slutt.

Hvis det hele går veldig ut over psyken din og du føler du ikke klarer mer, så stopp.
Du skal ikke gå rundt å ha det vondt.

 

[Linus84]

Føler med deg <3 ammingen var kjempeutfordrende her. Ble så sår i den ene brystvorten at jeg gråt hver kveld og gruet meg intenst til det som kom. Endte opp med at jeg kjøpte den beste pumpa på markedet og jeg ble helt bra i den såre puppen en uke etterpå. Men i mellomtiden ble den lille vant til å få mat på flaske, og jeg syns egentlig det var digg å pumpe for da visste jeg hvor lang tid det ville ta og at far også kunne mate. Men selv om sårheten gikk over og jeg ikke lenger syns det er vondt å amme lenger, har dessverre ammingen blitt ødelagt for min del. Hun får ikke til å ta pupp lengre, prøver i noen minutt så begynner hun bare vræle.
Det er sårt å tenke på at jeg ikke fikk det til. Kunne ønske de på sykehuset hadde snakket mer om det om hvor vanskelig amming er, og at det er hard jobb! Vil faktisk råde deg til å holde ut litt til, før du evnt kjøper pumpe. Alt blir så sykt mye mer styrete hvis du må pumpe. Jeg er i alle fall bitter på at jeg ga opp- selv om jeg ikke hadde så mye valg pga smerten.

 

[Eskimo28]

Jeg fullammer, og koser meg ikke. Jeg blir sår hele tiden og må bruke skjold. Nå lurer jeg på om jeg har en begynnende betennelse i ene brystet og ammer derfor hyppigere for å holde betennelsen unna. Jeg teller ned til hver amming, ikke fordi jeg gleder meg men fordi jeg tenker «to timer uten amming, yes!». Jeg ammer fordi det er best for lille, fordi det er myyye styr med flasker og fordi det bidrar til vektnedgang hos mor (det er utrolig overfladisk, men det er faktisk motiverende for meg).

Jeg har ingen råd til deg dessverre, men du er i alle fall ikke alene om å ikke like amming

 

[Mammatilsnarttre]

Føler det helt likt... Gleder meg til jeg føler hun er stor nok til å slutte å bli ammet, men har prøvd å pumpe i ett døgn nå, det gjør enda mer vondt :O

 

[Murre]

Sniker:
Ammingen er ikke alltid like kos, noen gå her er den litt i veien på en måte. Men for min del har det vært litt frustrasjon i starten men det gikk fort over. Det handlet mye om å finne ut av ting sammen med lille som det var å godta at det ville oppta mye av tiden min. Når jeg lærte meg å slappe mer av og trekke meg litt unna i store sammenhenger så koser jeg meg mer med det. Håper du finner ut av det og slipper smerter. Det skal jo ikke være smertefullt å amme

Godt å høre flere har opplevd noe av det sammeKoste meg veldig i starten og hadde ikke smerter og følte at dette mestret jeg mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd, men så har det vært så mye opp og ned og mye av det er at vi må bli kjent og finne ut av ting som du også skriver, men samtidig er det veldig belastende at det gjør så vondt fikk endelig bort smerten fra det ene brystet men nå har det andre begynt i stedet og helsesøster kan heller ikke finne noen spesiell årsak til det.

 

[Murre]

Jeg syntes ammingen gikk mye bedre etter hvert når eldstemann ble større. Jeg vil derfor anbefale deg å vente litt med en beslutning om å slutte.
Jeg MÅTTE slutte da eldste var 7 mnd pga prøverør og nytt forsøk. Da ble det flasker og DET var styr det! Mye mer styr enn å dra frem puppen var min personlige mening.

Når det er sagt, så er jo også mødrenes ammeopplevelser ulike. Det som er flott og godt for en, trenger ikke være det for en annen.
Likevel vil jeg påstå at de aller fleste har en innkjøringsfase hvor det hele er uvant, særlig ved førstemann, med større eller mindre plager og utfordringer.

Motivasjon har jo en del og si også. Hvis man blir skikkelig demotivert så blir det jo helt klart vanskeligere.
Kjenner du andre i din nærhet som ammer? Kan du amme sammen med noen som liker å amme? Få noen gode råd eller bare litt ammeglede?

Jeg elsket å amme småen min, men ikke i begynnelsen. Jeg hadde blødende sår fra nipplene i starten og måtte bruke skjold fordi han ikke ville ta ene brystet. Han hadde feil sugetak som var vanskelig å styre, men det ordnet seg til slutt.

Hvis det hele går veldig ut over psyken din og du føler du ikke klarer mer, så stopp.
Du skal ikke gå rundt å ha det vondt.

Er mye det jeg tenker på jeg og at det blir veldig mye mer jobb med flaske og man har jo nok å henge fingrene i som det er!
Har ingen i nærheten med småbarn dessverre men har hatt mange møter med helsesøster som er veldig flink og støttende. Hun også sier at det fortsatt kan hende det går over om en stund selv om man selvfølgelg ikke vet, så ble vel enige om at jeg skulle fortsette til seksukerskontrollen om to uker og så ta en vurdering, men at hvis jeg vil slutte før så er det selvsagt mitt valg. Er det jeg håper veldig på jeg og at siden det er første barnet så tar det bare litt tid før alt er på plass men det kjennes veldig tungt til tider og spesielt siden det gjør så vondt. Og ekstra frustrerende når vi ikke finner noen spesiell grunn til problemene og teknikken er godkjent og at jeg til og med har for mye melk!
Og det føles da likevel mer fristende å styre med flasker og hvertfall kunne dele "byrden" med mannen min og slippe å stri med det så mange ganger om dagen. Men det er ikke lett å kaste inn håndkleet og blir fort til at man prøver bare litt til og litt til.

 

[Murre]

Føler med deg <3 ammingen var kjempeutfordrende her. Ble så sår i den ene brystvorten at jeg gråt hver kveld og gruet meg intenst til det som kom. Endte opp med at jeg kjøpte den beste pumpa på markedet og jeg ble helt bra i den såre puppen en uke etterpå. Men i mellomtiden ble den lille vant til å få mat på flaske, og jeg syns egentlig det var digg å pumpe for da visste jeg hvor lang tid det ville ta og at far også kunne mate. Men selv om sårheten gikk over og jeg ikke lenger syns det er vondt å amme lenger, har dessverre ammingen blitt ødelagt for min del. Hun får ikke til å ta pupp lengre, prøver i noen minutt så begynner hun bare vræle.
Det er sårt å tenke på at jeg ikke fikk det til. Kunne ønske de på sykehuset hadde snakket mer om det om hvor vanskelig amming er, og at det er hard jobb! Vil faktisk råde deg til å holde ut litt til, før du evnt kjøper pumpe. Alt blir så sykt mye mer styrete hvis du må pumpe. Jeg er i alle fall bitter på at jeg ga opp- selv om jeg ikke hadde så mye valg pga smerten.

Takk for at du legger igjen ord og føler med deg og det du har stått i Forstår så godt følelsen og er redd jeg også vil kjenne det sånn om jeg slutter men husk at du er en super mamma uansett og hadde du smerter tenker jeg det var helt rette avgjørelsen helt enig i at det snakkes alt for lite om hvor mye det kreves for å fullamme og hvor lite forberedt man faktisk er selv om man har lest seg opp og alt på forhånd!
Har selv pumpet men kun når jeg har hatt voldsom spreng siden jeg har overproduksjon av melk. Har riktignok fullammet og ikke gitt flaske så frøkna tar fremdeles brystet og har rett grep men gjør fremdeles veldig vondt ved utdrivningen og det ene brystet gjør vondt hele tiden

 

[Murre]

Jeg fullammer, og koser meg ikke. Jeg blir sår hele tiden og må bruke skjold. Nå lurer jeg på om jeg har en begynnende betennelse i ene brystet og ammer derfor hyppigere for å holde betennelsen unna. Jeg teller ned til hver amming, ikke fordi jeg gleder meg men fordi jeg tenker «to timer uten amming, yes!». Jeg ammer fordi det er best for lille, fordi det er myyye styr med flasker og fordi det bidrar til vektnedgang hos mor (det er utrolig overfladisk, men det er faktisk motiverende for meg).

Jeg har ingen råd til deg dessverre, men du er i alle fall ikke alene om å ikke like amming

"Godt" å høre at vi er flere selv om jeg unner deg en bedre opplevelse av ammingenkjenner meg veldig igjen i hvordan du tenker!

Føler det helt likt... Gleder meg til jeg føler hun er stor nok til å slutte å bli ammet, men har prøvd å pumpe i ett døgn nå, det gjør enda mer vondt :O

uff så tungt at pumpingen også gjør at du får vondt skulle jo ønske du ikke følte det samme som meg men godt å vite at det ikke bare er meg! Man føler seg på en måte alene når man sitter hjemme og står i det hver eneste dag og natt. Får jo støtte av mannen men han kan jo ikke gjøre så mye med det heller. Har du søkt noe hjelp?

 

[Gledeståre]

Føler med deg <3 ammingen var kjempeutfordrende her. Ble så sår i den ene brystvorten at jeg gråt hver kveld og gruet meg intenst til det som kom. Endte opp med at jeg kjøpte den beste pumpa på markedet og jeg ble helt bra i den såre puppen en uke etterpå. Men i mellomtiden ble den lille vant til å få mat på flaske, og jeg syns egentlig det var digg å pumpe for da visste jeg hvor lang tid det ville ta og at far også kunne mate. Men selv om sårheten gikk over og jeg ikke lenger syns det er vondt å amme lenger, har dessverre ammingen blitt ødelagt for min del. Hun får ikke til å ta pupp lengre, prøver i noen minutt så begynner hun bare vræle.
Det er sårt å tenke på at jeg ikke fikk det til. Kunne ønske de på sykehuset hadde snakket mer om det om hvor vanskelig amming er, og at det er hard jobb! Vil faktisk råde deg til å holde ut litt til, før du evnt kjøper pumpe. Alt blir så sykt mye mer styrete hvis du må pumpe. Jeg er i alle fall bitter på at jeg ga opp- selv om jeg ikke hadde så mye valg pga smerten.

Er mye det jeg tenker på jeg og at det blir veldig mye mer jobb med flaske og man har jo nok å henge fingrene i som det er!
Har ingen i nærheten med småbarn dessverre men har hatt mange møter med helsesøster som er veldig flink og støttende. Hun også sier at det fortsatt kan hende det går over om en stund selv om man selvfølgelg ikke vet, så ble vel enige om at jeg skulle fortsette til seksukerskontrollen om to uker og så ta en vurdering, men at hvis jeg vil slutte før så er det selvsagt mitt valg. Er det jeg håper veldig på jeg og at siden det er første barnet så tar det bare litt tid før alt er på plass men det kjennes veldig tungt til tider og spesielt siden det gjør så vondt. Og ekstra frustrerende når vi ikke finner noen spesiell grunn til problemene og teknikken er godkjent og at jeg til og med har for mye melk!
Og det føles da likevel mer fristende å styre med flasker og hvertfall kunne dele "byrden" med mannen min og slippe å stri med det så mange ganger om dagen. Men det er ikke lett å kaste inn håndkleet og blir fort til at man prøver bare litt til og litt til.

Du må velge det som føles riktig for deg og ikke ha dårlig samvittighet for det.
Det med flaskene vil nok falle mye på den som har permisjon med barnet. Ikke minst er det mye å tenke på når man skal ut av huset etter hvert. Hvis man skal reise blir det ekstra mye bagasje med flasker og utstyr, just sayin. Ikke for at du MÅ amme, men sånn at du vet at det nødvendigvis ikke er mer styrete å amme enn å drive med flasking ( når man har funnet "rytmen"). Det gjør også mindre vondt når man har funnet den, men det krever helt klart en del for å komme dit og for noen mer enn andre.

Bare du kan bestemme hva som er best for deg. Kanskje drar du til og med et lettelsens sukk ved flasking? Hvem vet...

Jeg ønsker deg så mye lykke til. Ikke vær lei deg, du har faktisk lov til å bestemme selv.

Du er mammaen

 

[~Ønskebarn17&19]

Godt å høre flere har opplevd noe av det sammeKoste meg veldig i starten og hadde ikke smerter og følte at dette mestret jeg mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd, men så har det vært så mye opp og ned og mye av det er at vi må bli kjent og finne ut av ting som du også skriver, men samtidig er det veldig belastende at det gjør så vondt fikk endelig bort smerten fra det ene brystet men nå har det andre begynt i stedet og helsesøster kan heller ikke finne noen spesiell årsak til det.

Hva med å kontakte ammehjelpen ? eller en barnepleier ?

 

[BigMama1018]

Nå skal jeg være den store stygge ulven

Jeg synes ikke det er nye styr med flaske, heller tvert imot. Jeg syntes amming var et helvetet, tenkte ikke annet enn amming 24/7. Sår, tett, brystbenntelse fare, overproduksjon osv osv osv.

Jenta fikk ikke skikkelig tak, skreik hele tia. Luftsmerter...
Sorry men jeg kaller det et mareritt, så nei jeg kosa meg ikke med amming. Hata det, amma 1,5 time hver 2 time hele døgnet. Måtte forberede meg for hver amming ca 15-20 min før. Brrrrr!
Ja det er litt trist at jenta ikke får mm, men dette er mitt 2. Flaske barn. Og vi koser oss mye mer, det tar 1 min å lage mat til henne. Det tar meg maks 1 time med forberedning hver 2. Dag
Og koker nok vann hver morgen med vannkoker. Som jeg avkjøler og en full termos med varmt vann.
Ja, det er litt mer å husk på når man skal ut døra. Det er sant. Altså X antall flasker, pulver beholder og en termos så nei det er ikke mye styr, faren kan mate henne. Jeg kan få en hel natt søvn

Jeg håper du finner gleden i amming, jeg skulle gjerne ha amma om jeg hadde fått det til. Og syntes det var kos hadde vært et stort pluss!
Men jeg synes ikke det er mye styr med flaske, det er hva man gjør det til selv. Og det blir folk av flaskebarn utrolig nok I alle fall er mine 2 et levende fornøyd bevis på det ❤ men som sagt det er kanskje bare en periode, kanskje er ikke amming noe for deg. Hvem vet, det er det bare du som vet. Og det er ditt valg hva du ønsker og gjøre, hva du enn velger. Så er du en super mamma for nurke ditt❤ lykke til ❤

 

[Ceccii86]

Er enig med BigMama1018!

Syns det er mindre styr med flaske! Med ammingen ble jeg bekymret om hun hadde fått nok mat, om hun hadde tømt brystet nok, om jeg måtte vekke henne for å få ut tette melkeganger, brystbetennelse, luftsmerter, sopp, tak, osv.

Eneste jeg syns var kos var å se hvor fornøyd lille var når hun fikk i seg nok [emoji4]

Jeg har gått flere runder med megselv før jeg bestemte meg for å gi opp, og har enda litt dårlig samvittighet pga helsefordelene med mm. Men er allikevel sikker på at det var det rette valget.

Håper du finner ut av hva som blir det rette for deg [emoji4][emoji173]️ lykke til!

 

[Victoriak90]

De første 3 ukene hadde jeg veldig mye vondt! Med såre nippler etc...ble mye purelan, mam kompressor og pads som man fester på puppen(kan finnes på noen apotek)..så nipplene ikke kan gnisse mot noe...dette var lindrende[emoji4] Gruet meg til hver amming og det var en del tårer! Men heldigvis begynner det å løsne nå, og det er ikke i nærheten like vondt lengre...selv om noe sårhet er der fortsatt....på bedringens vei. Veldig glad for at ammingen går bra og at jeg har nok melk[emoji106][emoji1] Deilig å alltid ha med maten hans [emoji4]
Håper det løser seg for deg plutselig [emoji1]