Mulig det allerede har blitt diskutert, men *link*

jeg var i jobb i fjøset alt 3 dager etter fødselen på begge unga her, gubben tok perm siden han hadde jobb uten for hjemmet, så han tok ungene mens jeg melket,foret og pyntet for dyrene i fjøse.
Angrer ikke et sekund på valge, siden ungene da hadde både mor og far i nærhetten helle det første leve året sitt
 
Jeg hadde ikke klart det, men vi er alle forskjellige. Men jeg må si at etter ett år hjemme så var det veldig deilig å komme tilbake på jobb!
 
Det jeg reagerte mest på der, var alle de idiotiske utsagnene under artikkelen.
 

Min mening er at jag synes det er trist at mor velger bort kvalitetstid med barnet. Jeg er sikkert kjempe gammeldags, men den første tida får man aldri tilbake... Men så har jeg også sagt ifra om at familien min går foran jobb, og sånn er det ihvertfall mens de er små.

Hver sine valg og hver sine meninger.

 
"...... og jeg vil ikke bli redusert til en husmor som går hjemme".

Som om dette er en grusom skjebne? 

Spør du meg så er husmor og mamma en like "viktig" jobb som anestesilege.. 
 
Jeg prøver alt jeg kan å være objektiv, og å se saken fra flere sider.. men jeg klarer det ikke.
Og det slår meg at jeg er en merkelig sammensatt person.
Trodde jeg grenset til å være rødstrømpe, men jaggu dukket ikke denne tanken opp i hodet mitt:

Hvis hun mener likestilling er å droppe hjemmetid med barna sine til fordel for karriere, bør hun like gjerne si fra seg tittelen "kvinne" først som sist.

Og jeg er klar over hvor dust det hørtes ut, men jeg mener det litt enda. 
 
Når jobben er SÅ viktig, så burde en revurdere barn i det hele tatt.. Når man sender BARNEPIKEN på foreldremøte så er det noe som absolutt ikke stemmer. Som ung får man beskjed om å "feste fra seg", noen bør kanskje jobbe fra seg før de får barn også..


Jobben kan stå på vent i et år. Oppveksten til barna gjør ikke det!
 
har ikke ord.

hva skal man med barn om man må på jobb etter to dager??? og man mister jo ikke status som lege om man er hjemme og knytter bånd 4,5,6,7,8,9,10 mnd med barnet sitt. trenger jo ikek være pal hjemme 100%


 
Bouncing buttplug skrev:
Når jobben er SÅ viktig, så burde en revurdere barn i det hele tatt.. Når man sender BARNEPIKEN på foreldremøte så er det noe som absolutt ikke stemmer. Som ung får man beskjed om å "feste fra seg", noen bør kanskje jobbe fra seg før de får barn også..


Jobben kan stå på vent i et år. Oppveksten til barna gjør ikke det!
Amen!
 
Jeg synes det er helt greit om mor velger og gå tilbake i jobb med en gang, men jeg synes ikke det er helt greit at ingen av foreldrene har/tar seg skikkelig tid til barna!

Barna trenger minst en av foreldrene sine, ikke bare "tilfeldige" barnevakter!
 
jeg synes ikke det er noe gale i det. Jeg kunne fint gjort det samme selv, om jeg hadde hatt en jobb jeg var lidenskapelig opptatt av. Men nå har jeg en "kjedelig" jobb, og derfor ingen behov for å haste tilbake.
 
Bouncing buttplug skrev:
Når jobben er SÅ viktig, så burde en revurdere barn i det hele tatt.. Når man sender BARNEPIKEN på foreldremøte så er det noe som absolutt ikke stemmer. Som ung får man beskjed om å "feste fra seg", noen bør kanskje jobbe fra seg før de får barn også..


Jobben kan stå på vent i et år. Oppveksten til barna gjør ikke det!


 
Alle får vel gjøre som de vil men JEG hadde aldrig gjort det. Barnet mitt er viktigere enn noen jobb i hele verden! Jeg syns en mamma skal ta seg av barnet sitt,spesiellt i begynnelsen. Er en grunn til at vi er skapt til å bære fram barn og da må det jo være meningen at vi skal være hos dem og. Hadde brydd meg fint lite om min status på jobben hadde blitt svekket av at jeg gikk hjemme med barnet mitt...som noen andre her skrev så kommer familien først for meg. 
 
Frk. Tvert I. Mot skrev:
Jeg synes det er helt greit om mor velger og gå tilbake i jobb med en gang, men jeg synes ikke det er helt greit at ingen av foreldrene har/tar seg skikkelig tid til barna!

Barna trenger minst en av foreldrene sine, ikke bare "tilfeldige" barnevakter!

Samme tenker jeg.

Personlig hadde jeg aldri klart det. Føde og så nærmest springe rett på jobb, det strider imot alle instinkter.  Hva andre gjør bryr jeg meg ikke med, men JEG hadde ikke greid det.

Jeg tar meg selv i å lure på hva som er vitsen med å få barn når ingen av foreldrene har tid til dem?
 
Jeg kunne lett begynt rett i jobb igjen og heller vært hjemme senere i barnets oppvekst. Jeg er ikke en god babymor. Jeg liker ikke babytiden. Folk skriver: Barna vokser jo så raskt opp, jeg vil ikke gå glipp av det. Jeg tenker: Takk og lov så vokser de opp raskt! Hadde dødd hvis ikke. Jeg er en utålmodig og sur mamma når jeg ikke får søvn. Jeg liker ikke kose, gnikke, gnure, ligge på fanget og amme perioden. Jeg digger å være mor fra 1,5 år og oppover, og kunne gjerne tatt et år hjemme da i stedet. Jeg er sikker på at jeg hadde vært en bedre mor det året enn det jeg faktisk var hjemme. I tillegg elsker jeg jobben min og har den som hobby i tillegg til jobb.
 
Fru Riskorn skrev:
Jeg kunne lett begynt rett i jobb igjen og heller vært hjemme senere i barnets oppvekst. Jeg er ikke en god babymor. Jeg liker ikke babytiden. Folk skriver: Barna vokser jo så raskt opp, jeg vil ikke gå glipp av det. Jeg tenker: Takk og lov så vokser de opp raskt! Hadde dødd hvis ikke. Jeg er en utålmodig og sur mamma når jeg ikke får søvn. Jeg liker ikke kose, gnikke, gnure, ligge på fanget og amme perioden. Jeg digger å være mor fra 1,5 år og oppover, og kunne gjerne tatt et år hjemme da i stedet. Jeg er sikker på at jeg hadde vært en bedre mor det året enn det jeg faktisk var hjemme. I tillegg elsker jeg jobben min og har den som hobby i tillegg til jobb.
Jeg er helt med på den - at det er andre perioder enn den første tiden som er "best".
Om du hadde gått rett tilbake på jobb, hadde du da villet overlate omsorgen av barnet ditt til noen andre enn pappaen til barnet?
Det var egentlig bare det jeg ble litt sånn paff over i den artikkelen, at ingen av foreldrene var hjemme med barnet, men 3 barnepiker på ett år...

 
Lucmam skrev:

Min mening er at jag synes det er trist at mor velger bort kvalitetstid med barnet. Jeg er sikkert kjempe gammeldags, men den første tida får man aldri tilbake... Men så har jeg også sagt ifra om at familien min går foran jobb, og sånn er det ihvertfall mens de er små.

Hver sine valg og hver sine meninger.


 
Bouncing buttplug skrev:
Når jobben er SÅ viktig, så burde en revurdere barn i det hele tatt.. Når man sender BARNEPIKEN på foreldremøte så er det noe som absolutt ikke stemmer. Som ung får man beskjed om å "feste fra seg", noen bør kanskje jobbe fra seg før de får barn også..


Jobben kan stå på vent i et år. Oppveksten til barna gjør ikke det!
Utroooolig enig!
 
Fru Riskorn skrev:
Jeg kunne lett begynt rett i jobb igjen og heller vært hjemme senere i barnets oppvekst. Jeg er ikke en god babymor. Jeg liker ikke babytiden. Folk skriver: Barna vokser jo så raskt opp, jeg vil ikke gå glipp av det. Jeg tenker: Takk og lov så vokser de opp raskt! Hadde dødd hvis ikke. Jeg er en utålmodig og sur mamma når jeg ikke får søvn. Jeg liker ikke kose, gnikke, gnure, ligge på fanget og amme perioden. Jeg digger å være mor fra 1,5 år og oppover, og kunne gjerne tatt et år hjemme da i stedet. Jeg er sikker på at jeg hadde vært en bedre mor det året enn det jeg faktisk var hjemme. I tillegg elsker jeg jobben min og har den som hobby i tillegg til jobb.


Nice!:) Befriende å lese noe slikt her inne

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp