Så trist og høre om din datter, hvordan har det gått så langt? Er hun veldig rammet? Eller bare litt? (Om det er lov og spør?)
Det går fint med min datter (hun er tre år nå). Hun ble født med tre hjertefeil. Alle er grodd igjen nå (eller, den siste er blitt så liten i forhold til størrelsen på hjertet at den regnes som at den er grodd igjen). Hun slet med trange luftveier og ernæringsproblemer som nyfødt. Ellers har hun ganske hypotone (slappe) muskler, hun har også svært hypermobile ledd. Dette er ikke store problemer, men medvirkende faktor til at motorisk utvikling går langsommere. Og hun har noen andre "små" medisinske utfordringer, som hovedsakelig kommer av noe trangere forhold i luftveier og spiserør enn vanlig.
Utviklingen hennes på mange områder går som forventet noe langsommere enn for "typiske" barn. Men hun går på alle utfordringer med mye pågangsmot, og klager sjelden! Milepæler når hun, og for oss som foreldre blir feiringen og følelsene når hun når milepælene sine mangedoblet, det føles så stort når hun får til noe hun (og delvis vi) har jobbet masse for og ventet lenge på. Hun sier stadig flere ord, og vi bruker norsk med tegnstøtte som støtte til hennes talespråk.
Hun er min store glede i livet, hun er helt utrolig omsorgsfull og snill. Hun er mye glad, men når hun først er sint, så er hun sint, altså! Har arvet stahet fra både sin mor og sin far, så hun har dobbel dose av det
Hun liker å gjøre det samme som de fleste andre barn på hennes alder: leke kjøkkenlek, leke med dukker, sykle på trehjulssykkel, leke i sandkasse, tegne, male, danse, Lego, byggeklosser, gårdsdyr og at jeg leser for henne. Hun går i barnehage, og trives veldig godt der.