Da ble det til at jeg også startet dagbok.
Jeg er ei jente på 26 år, samboer på 36 år. Har en bonusgutt på 11.
Jeg har alltid vært glad i barn, og ønsket egne barn så lenge jeg kan huske. Da jeg møtte drømmemannen for 3 år siden ble det ønsket så sterkt at det gjorde vondt.
Etter nesten 2,5 år sammen var sambo klar for å prøve på en liten en. Gleden var stor, og jeg ble utålmodig før jeg i det hele tatt hadde sluttet på prevensjon. Jeg var forberedt på at det kunne ta lang tid, men håpet selvfølgelig det skulle klaffe med en gang!
Allerede første pp fikk jeg mistanke om at noe var galt. Jeg fikk menssmerter bare noen dager etter el, og de ble bare verre og verre mot tr. Slo meg til ro med at kroppen var tullete etter 10 år på p piller.
Tror jeg var kommet til pp4 da mistanken ble sterk igjen. Det kunne da ikke være normalt med disse smertene? Sorgen hver gang tr kom ble også så stor, jeg klarte ikke tenke på annet enn baby.
Jeg snakket en del med ei venninne om alt, og hun foreslo at jeg skulle bestille time til gyn. Jeg var usikker, og drøyde. Til slutt tok jeg mot til meg og bestilte time.
Dagen før timen fikk jeg ikke sove. Jeg kom på at jeg hele tiden har tenkt at gyn kommer til å si at alt er fint, også blir jeg magisk gravid den samme pp (man hører jo om de som det skjer med). Men hva hvis gyn sier at det er noe galt? Det ble en søvnløs natt for å si det slik.
Vel inne hos gyn konstaterte han at jeg har endometriose, før jeg i det hele tatt hadde tatt av meg buksa. Det verste var at det ikke kom som et sjokk - jeg hadde mistenkt endo lenge, men fortrengt det. Jeg har nok plager fra før med b12 mangel og irritabel tarm, og trengte ikke flere diagnoser.
Gyn var veldig klar på at vi kom til å bruke lang tid på å bli gravid, og at sjangsen på å klare det uten hjelp var minimal. Han da det fantes måter å bli gravid på som var mye bedre enn den naturlige måten (skulle spurt hva han mente med det, men det gjorde jeg ikke).
På grunn av alle smertene mine, sier gyn at jeg må bli gravid raskt. Det ble derfor dobbel pergokur, som jeg tok denne pp'en. Fikk alt av symptomer i boka, og har de siste dagene hatt voldsomme el(?)smerter. Håper el kommer snart, og at spiren sitter denne gangen, for nå er jeg sliten av å ha så mye vondt.
Veien til nå har vært preget av sorg, tårer og mye tanker rundt graviditet, familieliv og baby. Etter jeg var hos gyn roet jeg meg veldig ned, og er forberedt på at det tar tid. Pp 7 gikk derfor greit, og håper jeg holder humøret og håpet oppe. Men det vil tiden vise
Hvem hadde trodd at prøvetiden skulle være så vanskelig?
Den lange reisen
Veien har vært lang, og lengre skal den bli;
4 mars 2015 slutta på p piller
oktober 2015 gyn, mistanke om endo
november 2015 - mars 2016 pergo
februar 2016 henvist ivf
25 april 2016 forsamtale ivf
31 mai 2016 laparoskopi, påvist endo
juni - september 2016 p piller
22 februar 2017 ringte inn mens, kræsjet med påska og skal ringe inn neste mens i slutten av mars.
13 april 2017 spraystart
02 mai 2017 kontroll og samtale
3 mai 2017 sprøytestart
12 mai 2017 kontroll
16 mai 2017 uttak, 23 egg hvorav 4 befruktet. Totalfrys grunnet overstimulering
02 august 2017 positiv test, spontant gravid
Jeg er ei jente på 26 år, samboer på 36 år. Har en bonusgutt på 11.
Jeg har alltid vært glad i barn, og ønsket egne barn så lenge jeg kan huske. Da jeg møtte drømmemannen for 3 år siden ble det ønsket så sterkt at det gjorde vondt.
Etter nesten 2,5 år sammen var sambo klar for å prøve på en liten en. Gleden var stor, og jeg ble utålmodig før jeg i det hele tatt hadde sluttet på prevensjon. Jeg var forberedt på at det kunne ta lang tid, men håpet selvfølgelig det skulle klaffe med en gang!
Allerede første pp fikk jeg mistanke om at noe var galt. Jeg fikk menssmerter bare noen dager etter el, og de ble bare verre og verre mot tr. Slo meg til ro med at kroppen var tullete etter 10 år på p piller.
Tror jeg var kommet til pp4 da mistanken ble sterk igjen. Det kunne da ikke være normalt med disse smertene? Sorgen hver gang tr kom ble også så stor, jeg klarte ikke tenke på annet enn baby.
Jeg snakket en del med ei venninne om alt, og hun foreslo at jeg skulle bestille time til gyn. Jeg var usikker, og drøyde. Til slutt tok jeg mot til meg og bestilte time.
Dagen før timen fikk jeg ikke sove. Jeg kom på at jeg hele tiden har tenkt at gyn kommer til å si at alt er fint, også blir jeg magisk gravid den samme pp (man hører jo om de som det skjer med). Men hva hvis gyn sier at det er noe galt? Det ble en søvnløs natt for å si det slik.
Vel inne hos gyn konstaterte han at jeg har endometriose, før jeg i det hele tatt hadde tatt av meg buksa. Det verste var at det ikke kom som et sjokk - jeg hadde mistenkt endo lenge, men fortrengt det. Jeg har nok plager fra før med b12 mangel og irritabel tarm, og trengte ikke flere diagnoser.
Gyn var veldig klar på at vi kom til å bruke lang tid på å bli gravid, og at sjangsen på å klare det uten hjelp var minimal. Han da det fantes måter å bli gravid på som var mye bedre enn den naturlige måten (skulle spurt hva han mente med det, men det gjorde jeg ikke).
På grunn av alle smertene mine, sier gyn at jeg må bli gravid raskt. Det ble derfor dobbel pergokur, som jeg tok denne pp'en. Fikk alt av symptomer i boka, og har de siste dagene hatt voldsomme el(?)smerter. Håper el kommer snart, og at spiren sitter denne gangen, for nå er jeg sliten av å ha så mye vondt.
Veien til nå har vært preget av sorg, tårer og mye tanker rundt graviditet, familieliv og baby. Etter jeg var hos gyn roet jeg meg veldig ned, og er forberedt på at det tar tid. Pp 7 gikk derfor greit, og håper jeg holder humøret og håpet oppe. Men det vil tiden vise
Hvem hadde trodd at prøvetiden skulle være så vanskelig?
Den lange reisen
Veien har vært lang, og lengre skal den bli;
4 mars 2015 slutta på p piller
oktober 2015 gyn, mistanke om endo
november 2015 - mars 2016 pergo
februar 2016 henvist ivf
25 april 2016 forsamtale ivf
31 mai 2016 laparoskopi, påvist endo
juni - september 2016 p piller
22 februar 2017 ringte inn mens, kræsjet med påska og skal ringe inn neste mens i slutten av mars.
13 april 2017 spraystart
02 mai 2017 kontroll og samtale
3 mai 2017 sprøytestart
12 mai 2017 kontroll
16 mai 2017 uttak, 23 egg hvorav 4 befruktet. Totalfrys grunnet overstimulering
02 august 2017 positiv test, spontant gravid
Last edited: