Miste ett barn

Fra2til3

Gift med forumet
JuniJubel2021
Det er ett tema jeg ikke hadde hørt så mye om før vi begynte prøvingen vår. Det var ikke før etter at vi mistet selv at jeg forsto hvor "normalt" det er.

Har du mistet før? Hvor langt var du på vei? Hva er dine tanker ang dette?
 
Eg har ikkje mista eit barn før. Dette er første gangen eg er gravid :) eg er ca. 7 veker på veg. Håper virkelig ikkje eg mista det. Men det gjør vel ingen? Har lest at det er ganske normalt at ein mista tidlig i graviditeten, men det blir mindre og mindre sannsynlig etter kor langt ein kjem :) kryssa fingrene for at det går fint :)
 
Jeg har ett barn fra før, og har mista ett, i uke 21 nå i februar. Har ikke mista før det, og det var et realt sjokk. Det har endret synet mitt på når en er "trygg" i graviditeten, for meg blir det nok ikke før jeg har en sprell levende og frisk baby i armene neste gang.
 
Jeg mistet 9+5 i mars i år. Er nå på cd9 etter at tanta kom tilbake forrige uke. Det eneste jeg tenker på er å bli gravid igjen :) Håper spiren sitter denne pp for oss begge! :)
 
Hadde en spontanabort i uke 5, ble gravid igjen 3 måneder etterpå og har nå en gutt på 4½ år [emoji4]
 
Har mistet både et barn og et foster. Mistet i uke 11 første gang jeg var gravid. Det var veldig vondt og tøft akkurat da, men kom meg ganske fort over det og ble raskt gravid igjen med frøkna som nå er snart 2 år gammel ♡

Neste faller kanskje ikke helt innunder dette, men siden overskriften sier "miste et barn" så føler jeg det gjør det allikevel. Heldigvis av de sjeldnere episodene, så sjansen for at det skjer igjen er vel som å vinne toppremien i lotto, men mistet min sønn da han var 9,5 uke gammel etter 4,5 uke innlagt på nyfødtintensiven (RS-virus). Født 10 dager på overtid. Det er vel det jævligste jeg noen gang har opplevd, og kommer aldri til å komme over det.

Har aldri hatt en senabort eller dødfødsel, men kan se for meg at det må være forferdelig å oppleve og at man blir ekstra bekymret ved neste graviditet. Dette er vel heller ikke så vanlig som de første ukene, men det hjelper ikke de som står midt oppi det ♡
 
Last edited:
Jeg har mistet 3 ganger nå, to tidlige SA'er og en MA i uke 9+2 for tre uker siden.
 
Jeg ble gravid på pp2 og mistet i mars i ma. Da var jeg ni uker på vei. Jeg var egentlig litt forberedt på det fordi det er såpass vanlig, og har alltid sett på meg selv som ganske sterk psykisk. Likevel var det en skikkelig sorgprosess. Har aldri grått så mye i hele mitt liv, og først nå to måneder etterpå, kan jeg fortelle og snakke om det uten å begynne å gråte. Så jeg tenker på det som et bra tegn på at man går videre :) Det føler jeg virkelig vi har gjort også, og gleder oss masse til å bli gravide på nytt med en spire som skal sitte hele svangerskapet ut. Heldigvis har jeg hatt gode folk rundt meg som har latt meg få sørge på min måte, og som ikke maser om når vi blir gravide på nytt. Hvordan var det å miste for deg?
 
Jeg har mista i Ma 2 ganger, Ma/BO 1 gang og par SA. Mista ein gutt på 3 år (leukemi). Jeg er utsatt pga alderen så skulle jeg bli gravid igjen så har jeg STORE sjanser for MA/BO.
 
Huff ja, mange triste episoder her[emoji22][emoji177] klem til dere alle!
Jeg har vært gravid to ganger, det har endt i SA/MA i uke 13 og dødfødsel i uke 27 :( :( Ingen levende barn enda.
Dette er jo virkelig veldig uvanlig, men det er dessverre noen det skjer med.
Gleder meg likevel til å bli gravid igjen, og skal være så positiv som mulig med denne forhistorien.
Til dere som er gravide/prøvere og leser dette, forsøk å ikke engste dere for mye så lenge alt er normalt, for da er det som oftest det :)
 
Jeg har hatt to tidlig sa og en ma i uke 11 nå i mars. Jeg føler at jeg mistet et barn selv om den var liten og ikke engang et embryo. Man knytter seg så fort til det! Men man må bare tenke det går bra neste gang! [emoji173]️ (snart forhåpentligvis! [emoji7])

Fryktelig mange triste historier her, utrolig mange tøffe, sterke damer! Sender kjærlighet til dere alle [emoji173]️

De sier sa er vanlig tidlig, ma og senaborter slik mange forteller om her er heldigvis sjeldent og du må nyte graviditeten når spiren sitter for deg!
 
Stoooor god klem til dere alle![emoji173]️[emoji173]️
Takk for at dere deler[emoji173]️

Så sterke damer! Kjenner at jeg blir rørt og faktisk litt stolt av og lese deres historier, om dere skjønner hva jeg mener. Stolt fordi jeg ser hvor sterke dere er. Og som prøver igjen[emoji173]️[emoji173]️

Vi mistet i uke 9, så det er jo relativt tidlig. Men det gjør jo forferdelig vondt uansett.. Selv om man vet at det er en mulighet for at det ikke går veien så er det umulig å ikke glede seg å se for seg hvordan tiden fremover vil bli osv osv..

Jeg er så redd for å gå rundt å være redd om vi er så heldige å få to fine streker igjen. Redd for å være redd[emoji28]
 
Jeg mistet i spontanabort for noen måneder siden. Da var jeg 12-13 uker på vei.
Enig med deg at det var et tema jeg ikke hadde særlig erfaring med og heller ikke hadde hørt så mye om. Visste ikke at det var så vanlig å miste, og tenkte at det var liten sannsynlighet for at det skulle skje meg. Hadde vel fått høre at det var det å bli gravid som folk sliter med, men når man først ble gravid så går det som regel bra. Inntil det skjedde.
"Heldigvis" har jeg bare opplevd en SA. Men vet at det er mange her inne som har opplevd flere, både SA og MA.
Blir like lei meg hver gang jeg leser om noen her inne som har mistet :(:Heartred
 
Mistet 3 ganger.. uke 7, 8 og 9[emoji20] har ei prinsesse på 9 mnd[emoji173]️ så håper neste spire sitter i 9 mnd!
 
Har mistet både et barn og et foster. Mistet i uke 11 første gang jeg var gravid. Det var veldig vondt og tøft akkurat da, men kom meg ganske fort over det og ble raskt gravid igjen med frøkna som nå er snart 2 år gammel ♡

Neste faller kanskje ikke helt innunder dette, men siden overskriften sier "miste et barn" så føler jeg det gjør det allikevel. Heldigvis av de sjeldnere episodene, så sjansen for at det skjer igjen er vel som å vinne toppremien i lotto, men mistet min sønn da han var 9,5 uke gammel etter 4,5 uke innlagt på nyfødtintensiven (RS-virus). Født 10 dager på overtid. Det er vel det jævligste jeg noen gang har opplevd, og kommer aldri til å komme over det.

Har aldri hatt en senabort eller dødfødsel, men kan se for meg at det må være forferdelig å oppleve og at man blir ekstra bekymret ved neste graviditet. Dette er vel heller ikke så vanlig som de første ukene, men det hjelper ikke de som står midt oppi det ♡

Sender deg en stoor klem[emoji173]️[emoji173]️ fikk vondt i mammahjerte nå![emoji20]
 
Det er dessverre alt for vanlig å miste ila første trimester. Heldigvis ikke så vanlig etter det. Stor klem til dere som har opplevd det, det må være helt jævli [emoji22]

Jeg har vært gravid 6 ganger. Har heldigvis fått to levende barn ut av det. Har ellers en kjemisk i uke 5, en SA i uke 6, og to MA-er i uke 9 og 10.
 
Herregud så mye trist her. Får vondt langt inni hjerterota... men fy søren så mange tøffe og fantastiske damer [emoji177]

Jeg kan vel egentlig ikke si jeg mista, da det aldri var noe reelt, men hadde et svangerskap utenfor livmor, merka nokså tidlig på kroppen at noe ikke stemte men fikk ikke fjerna egglederen før uke 7+et eller anna, slutta å telle da jeg begynte å blø uke 5. så har enda til gode å få den 'hopp i taket'-positive testen :)
 
Back
Topp