Pp12 - CD 9:
Endelig ferdig med letrozol! Fader kroppen begynner få nok av hormoner nå. Vært noen emosjonelle dager for å si det sånn.
I dag har jeg hatt første dag tilbake i jobb, og det var veldig godt. Var nødvendig med en skikkelog timeout forrige uke, men blir ikke bedre av å bare gå hjemme. Orker jo ingenting så holdt meg bare på sofaen. En tur på butikken var et stort ork, og måtte manne meg opp til å gjøre husarbeid. Alikevel, ønsket jeg i utgangspunktet å jobbe 100% denne uken, men innså at det var litt vel ambisiøst. Har derfor valgt å være sykemeldt 50% denne uken. Skal også til haste-samtale med en lege på onsdag som et alternativ til psykolog som har lang ventetid. Jeg ønsker å gjøre alt jeg kan for å komme meg på beina, men jeg innser mer og mer at dette sitter dypere enn hva en uke med "avslapping" kan gi. Slapper ikke akkurat av når man sliter psykisk! Kropp og hode er konstant på alerten og tankene kverner. En konstant følelse av uro.. som å hele tiden grue seg til noe.. det du liker aller minst.. og det er veldig utmattende. Jeg har som jeg muligens har nevnt ovenfor valgt å være åpen til sjefen om alt, men det er egentlig mye negativt med det og. Hun er en ganske tøff leder med store forventninger. Tror ikke hun helt skjønner, og hun presser meg mer enn hu støtter. Det har motsatt effekt for å si det sånn. Hater å føle at jeg må overbevise folk om hvordan jeg har det, og det blir bare værre om jeg får en sånn "ta deg sammen" holdning. Nei noen ganger er det bedre å ikke dele, er min erfaring nå.
Anyway, snart fertil periode og håper at mannen er tilbake fra jakt til el. Jeg skal ikke følge noen kjærringråd denne mnd. Skal heller ikke tempe da dette stresser meg unødvendig mye. Finner jo da ikke ut om jeg har el denne mnd eller ikke, men det får bare være.