Min vei til en lillesøster eller lillebror! ❤️

Sender deg mange klemmer [emoji8][emoji173]️ Det er helt greit å føle som du gjør og du skal ikke skamme deg over det [emoji173]️

Jeg har hatt noen depresjoner opp igjennom livet, til tross for at jeg egentlig har veldig mye å være takknemlig for. En psykolog jeg gikk til en gang tolket depresjon som en normalreaksjon på å være veldig sliten og han lærte meg at første pri når depresjonen kommer snikende er å være ekstremt snill mot seg selv både i tanker og handling og slappe godt av (selvpisking er ikke en del av behandlingen!). Jeg synes det virker.

Veldig bra at du har bestemt deg for å få hjelp [emoji173]️ Ønsker deg alt godt!!
 
Gir deg en god klem! Jeg kjente også litt på det samme faktisk...å gynekologen min (som har lang erfaring med IVF og IVF-pasienter) sa at de som har prøvd lenge og til slutt lykkes ofte blir deprimerte når de faktisk blir gravide! Utrolig nok...så du er ikke unormal <3
 
Sender deg mange klemmer [emoji8][emoji173]️ Det er helt greit å føle som du gjør og du skal ikke skamme deg over det [emoji173]️

Jeg har hatt noen depresjoner opp igjennom livet, til tross for at jeg egentlig har veldig mye å være takknemlig for. En psykolog jeg gikk til en gang tolket depresjon som en normalreaksjon på å være veldig sliten og han lærte meg at første pri når depresjonen kommer snikende er å være ekstremt snill mot seg selv både i tanker og handling og slappe godt av (selvpisking er ikke en del av behandlingen!). Jeg synes det virker.

Veldig bra at du har bestemt deg for å få hjelp [emoji173]️ Ønsker deg alt godt!!

Takk for klem[emoji173]️
Selvpisking er bare så veldig vanskelig å la være med.. jeg bare klarer ikke den balansen ved å være snill mot seg selv. Alt er på en måte min egen skyld, selvom jeg riktignok vet at det ikke er sånn så tenker man sånn...

Håper alt er bra med deg? [emoji173]️
 
Gir deg en god klem! Jeg kjente også litt på det samme faktisk...å gynekologen min (som har lang erfaring med IVF og IVF-pasienter) sa at de som har prøvd lenge og til slutt lykkes ofte blir deprimerte når de faktisk blir gravide! Utrolig nok...så du er ikke unormal <3

«Godt» å på en måte høre man er flere, samtidig som det er leit.. man ser inne på forumet her at 99% er veldig glade og lykkelig for å bli gravide..! De elsker magen sin og alle de små milepælene. Også har du meg da... den ene prosenten.. [emoji15][emoji85] det føles sånn hvertfall!
 
Jeg har hatt noen depresjoner opp igjennom livet, til tross for at jeg egentlig har veldig mye å være takknemlig for. En psykolog jeg gikk til en gang tolket depresjon som en normalreaksjon på å være veldig sliten og han lærte meg at første pri når depresjonen kommer snikende er å være ekstremt snill mot seg selv både i tanker og handling og slappe godt av (selvpisking er ikke en del av behandlingen!). Jeg synes det virker.
Dette sitatet var gull for meg å lese. Dagen ble litt bedre nå!
 
«Godt» å på en måte høre man er flere, samtidig som det er leit.. man ser inne på forumet her at 99% er veldig glade og lykkelig for å bli gravide..! De elsker magen sin og alle de små milepælene. Også har du meg da... den ene prosenten.. [emoji15][emoji85] det føles sånn hvertfall!
Du er ikke alene!!!!
Jeg har snakket med mange opp gjennom årene som virkelig ikke trives med å være gravid, at det liksom bare er et nødvendig onde for å få barn...
Jeg sliter fremdeles med å tro det kan gå bra, gleder meg over den som vokser inni der, men kjenner ikke den vanvittige gleden og forventningen jeg gjerne skulle gjort.

Du må ha hjelp! Du skal klare å komme deg gjennom svangerskapet og forhåpentligvis ikke tippe inn i en alvorlig depresjon hverken før eller etter fødsel. Er man sykemeldt finnes det visst noe som heter "raskere tilbake" som man kan henvises til. Men krever jo at legen din skjønner at du trenger det eller kan ha nytte av det...
 
Sender deg en stor klem:Heartred
 
Takk for klem[emoji173]️
Selvpisking er bare så veldig vanskelig å la være med.. jeg bare klarer ikke den balansen ved å være snill mot seg selv. Alt er på en måte min egen skyld, selvom jeg riktignok vet at det ikke er sånn så tenker man sånn...

Håper alt er bra med deg? [emoji173]️

Jeg vet [emoji173]️ Når man først er deprimert, så er det veldig vanskelig å være snill mot seg selv. Derfor er det veldig bra at du har bestemt deg for å få hjelp. [emoji8] Det er veldig godt å ha noen å snakke med i en slik situasjon.

Alt er bra med meg[emoji8]
 
Du er ikke alene!!!!
Jeg har snakket med mange opp gjennom årene som virkelig ikke trives med å være gravid, at det liksom bare er et nødvendig onde for å få barn...
Jeg sliter fremdeles med å tro det kan gå bra, gleder meg over den som vokser inni der, men kjenner ikke den vanvittige gleden og forventningen jeg gjerne skulle gjort.

Du må ha hjelp! Du skal klare å komme deg gjennom svangerskapet og forhåpentligvis ikke tippe inn i en alvorlig depresjon hverken før eller etter fødsel. Er man sykemeldt finnes det visst noe som heter "raskere tilbake" som man kan henvises til. Men krever jo at legen din skjønner at du trenger det eller kan ha nytte av det...

Høres veldig likt ut som hos meg da... bortsett fra at jeg ikke gleder meg over det som vokser [emoji15] lå på magen i stad og fikk litt panikk når jeg kjente tydelig «klump»... huff... helt forferdelig av meg å dele dette! Godt jeg er anonym her inne [emoji85] får du noen form for oppfølging? Hvor langt er du nå?

Jeg har heldigvis en veldig forståelsesfull kvinnelig lege. Er vel mer at jeg kanskje ikke har fortalt henne direkte hvor ille det er med tankene mine...
 
Prøv å si at du trenger noen å snakke med å få hjelp for å bearbeide alt dere har vært gjennom.
Jeg har samtaler ca annen hver uke nettopp for å få lufte og prate og få noen konkrete tips til hva som kan hjelpe meg å bearbeide eller la kroppen få reagere.
Jeg er 21 uker. jobber med å få laget et sikkerhetsnett til etter fødsel også, at jeg vet noen vil fange meg opp om det krøller seg til eller sånn,
 
Høres veldig likt ut som hos meg da... bortsett fra at jeg ikke gleder meg over det som vokser [emoji15] lå på magen i stad og fikk litt panikk når jeg kjente tydelig «klump»... huff... helt forferdelig av meg å dele dette! Godt jeg er anonym her inne [emoji85] får du noen form for oppfølging? Hvor langt er du nå?

Jeg har heldigvis en veldig forståelsesfull kvinnelig lege. Er vel mer at jeg kanskje ikke har fortalt henne direkte hvor ille det er med tankene mine...

Hvis du synes det er vanskelig å be om hjelp muntlig så kan du skrive ned de vanskelige tankene dine i et "brev" til legen. Høres kanskje litt rart ut, men det kan ofte hjelpe. :Heartred
 
Hvis du synes det er vanskelig å be om hjelp muntlig så kan du skrive ned de vanskelige tankene dine i et "brev" til legen. Høres kanskje litt rart ut, men det kan ofte hjelpe. :Heartred

Takk for tips! Jeg har faktisk ikke tenkt på det ...
 
Prøv å si at du trenger noen å snakke med å få hjelp for å bearbeide alt dere har vært gjennom.
Jeg har samtaler ca annen hver uke nettopp for å få lufte og prate og få noen konkrete tips til hva som kan hjelpe meg å bearbeide eller la kroppen få reagere.
Jeg er 21 uker. jobber med å få laget et sikkerhetsnett til etter fødsel også, at jeg vet noen vil fange meg opp om det krøller seg til eller sånn,

Kan jeg spørre hvem du har samtaler med? Psykolog, jordmor el?

Så godt du får oppfølging og at du lager deg ett sikkerhetsnett til etter fødsel, høres veldig fornuftig ut!

Har du fått «diagnose» svangerskapsdepresjon?
Beklager alle spm... [emoji173]️
 
15+5

Jeg har faktisk hatt noen bedre dager etter at jeg delte tankene mine med dere. Om det er sola som skinner eller hva grunnen er, er forsåvidt uvesentlig. Jeg har prøvd å ikke tenke så mye på at jeg er gravid. Men når jeg har tenkt har jeg faktisk for første gang sett litt på baby utstyr... vogn, stellebord osv. Helt surrealistisk at vi om noen mnd må gå til innkjøp av det...

Det har jo vært rimelig mye action i august 2018, så i går dro jeg frem doppler å hørte hjertelyden til parasitten i magehulen min. Kjente jeg ble litt glad... glad for at han fortsatt henger med meg tiltross for at jeg tenker og føler som jeg gjør[emoji170]

Til helgen reiser vi til syden. Jeg er livredd for å fly. Sånn typ: gråter og tror min siste time har kommet. Flere som flyr med flyskrekk?
Denne gangen kan jeg ikke ta beroligende heller, som jeg har fått på resept av legen min tidligere for skrekken....
 
15+5

Jeg har faktisk hatt noen bedre dager etter at jeg delte tankene mine med dere. Om det er sola som skinner eller hva grunnen er, er forsåvidt uvesentlig. Jeg har prøvd å ikke tenke så mye på at jeg er gravid. Men når jeg har tenkt har jeg faktisk for første gang sett litt på baby utstyr... vogn, stellebord osv. Helt surrealistisk at vi om noen mnd må gå til innkjøp av det...

Det har jo vært rimelig mye action i august 2018, så i går dro jeg frem doppler å hørte hjertelyden til parasitten i magehulen min. Kjente jeg ble litt glad... glad for at han fortsatt henger med meg tiltross for at jeg tenker og føler som jeg gjør[emoji170]

Til helgen reiser vi til syden. Jeg er livredd for å fly. Sånn typ: gråter og tror min siste time har kommet. Flere som flyr med flyskrekk?
Denne gangen kan jeg ikke ta beroligende heller, som jeg har fått på resept av legen min tidligere for skrekken....

Så godt at du har hatt noen bedre dager [emoji173]️ Det er jeg oppriktig glad for å lese [emoji2] Med den lange, kalde, glatte, mørke vinteren vi har hatt skal du jammen ikke se bort fra at væromslaget kan ha hatt en positiv innvirkning [emoji2] Så hyggelig at du har begynt å se på babyutstyr og gleder deg over knerten i magen også [emoji2]

Jeg var veldig redd for å fly før, så skjønner absolutt hvordan du har det. For meg har det hjulpet å bestemme meg for at jeg ikke skal bli redd før det faktisk foreligger en nødsituasjon. Inntil da kan jeg legge til grunn at jeg er trygg. Høres kanskje litt dramatisk ut, men det har hjulpet. Synes også det hjelper å fokusere på andre ting under take-off (verste delen av turen, synes jeg), som pusten eller en bok. Og så vet vi jo at å fly er noe av det tryggeste vi gjør og at det er langt farligere f.eks. å kjøre bil, noe du sikkert gjør uten å få panikk.

Nyt dagene i syden og en velfortjent ferie [emoji2]
 
Så godt å høre at du har hatt noen bedre dager nå[emoji173]️[emoji173]️ håper det fortsetter!! Vil også tippe at været kan spille inn! Jeg er såå glad for at vi går mot varmere og lysere tider nå!!

Skjønner deg godt med det å fly!! Jeg misliker det sterkt også!! Store fly går greit, er take-off og landing som er verst! Jeg hører på yndlingssangen min, det roer meg litt! Verste for meg er små widerøe-fly, og det skal jeg fly i slutten på mai! Gruer meg allerede! Men glad mannen er med[emoji173]️ håper du klarer å fokusere på hvor digg det blir med sydenferie fremfor at du er redd!! Det går jo alltid bra[emoji7][emoji7]
 
Jeg fikk flyskrekk etter jeg fikk barn. Grua meg syykt til vi skulle dra nå. Er i syden selv nå. Jeg sitter under hele flyturen og spør mannen om lydene er normale, og bare det rister litt tar jeg tak i han[emoji23] Han får ikke mye fred og ro på turen for å si det sånn. Har dessverre ingen tips annet enn å tenke at det går som regel bra.
 
Kan jeg spørre hvem du har samtaler med? Psykolog, jordmor el?

Så godt du får oppfølging og at du lager deg ett sikkerhetsnett til etter fødsel, høres veldig fornuftig ut!

Har du fått «diagnose» svangerskapsdepresjon?
Beklager alle spm... [emoji173]️
Ingen diagnose.
Bare forebygging og støtte pga vanskelig livssituasjon/mye press over tid. Går hos spesialsykepleier
 
Back
Topp